Redigerer Omnibuss (avsnitt)

=====Drammen=====
Den første omnibusruten i Norge, ifølge kilder som ikke kom med flere opplysninger, skal ha blitt åpnet i byen [[Drammen]] i året 1834. I bakgrunnen hadde det pågått diligencefart mellom Drammen og Christiania siden 1810, som fra våren 1837 ble en permanent linje mellom de to byene fram til jernbanens ankomst i 1872. Byens beliggenhet mot «sølvbyen» Kongsberg og Norges hovedstad samt egne økonomiske rolle som havneby og eksportør av tømmervarer hadde sørget for at byen skulle få en viktig rolle i den norske samferdselshistorien. Allerede i 1770 gikk den første ruten for passasjertransport gjennom [[Bragernes]] til Kongsberg fra Christiania, diligencelinjen «Den norske Express».<ref>Zimmermann, s. 15-16</ref> Flere vognmenn hadde stått for diligencetrafikken fram til 1872, en av disse var Hans Larsen som drev den største vognmannsforretningen i Drammen fra 1856 til 1893.

Larsen hadde stått for hesteomnibustrafikken i Drammen, men kapittelet om dette er dårlig kjent for ettertiden, så man har bare opplysninger om perioden fra 1880-tallet til 1909, da trolleybussene kjent som «Trikken» overtok. De første offentlige dokumentene om bussdrift i offisiell regi kom i året 1873 da Drammen Magistrat og Formannskap registrerte et forslag om å anlegge hestesporvei av Carl Christian Juell. Juell kunne ikke bringe fram den nødvendige startkapitalen for å få kommunestyrets tilslutning, og det hele rant ut i sanden.<ref>Zimmermann, s. 61</ref> Når Larsen startet hesteomnibustrafikken forblir ubesvart, men det ble etablert en rute mellom Bragernes og Tangen med en hestebuss som het «den gamle gule» i 1894 da den erstattes med en ny hesteomnibus. Tidlig på 1900-tallet var det tre faste ruter i Drammen. Den ene gikk fra Bragernes torg til Tangen, den andre til Brakerøya, den tredje til Landfalløya med hver sin buss som hadde avgang hver time med påmalte destinasjonsopplysninger. Ved året 1900 var vognmann D.O. Kopperud ansvarlig for trafikken.<ref>Zimmermann, s. 19</ref>

Opplysningsmangelen om hesteomnibustrafikken i Drammen er så sterk, at man bare hadde oppdaget navnet, «Drammen Omnibus», på intakte og bevarte polletter som var brukt som betalingsmidler. Om dette var et selskapsnavn, et merkenavn eller indikasjoner om at pollettene bare kan brukes på hestebussene i Drammen, har stått ubesvart. Et uthus som ble funnet i Lier i 1978 viste seg, etter å ha blitt undersøkt, å være en vognkasse med seks vinduer, og er blitt bevart av [[Lokaltrafikkhistorisk forening]]. Mye tyder på at vognkassen kom fra en hesteomnibus (den var okergul i fargesetting), og et postkort som viser Strømsø torv i vintertid i 1900-årene, avslørte en identisk vognkasse på meier.<ref>[https://sporveismuseet.no/vognpark/DO.htm Drammens Omnibus]</ref>

Bevart bildedokumentasjon fra like etter århundreskiftet inn i det tjuende århundret viser hesteomnibuser med forskjellig utseende, både lukkede og åpne vogner.<ref>Zimmermann, s. 14, s. 18-19</ref> Hesteomnibusen ble avløst av trolleybussen etter meget kort tid i 1909, da de tre linjene ble overtatt og fordelt til ''A/S Drammens Elektriske Bane''.