Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Folkelig religion ===
Mens statskultene hadde til hensikt å bevare stabiliteten i den egyptiske verden, var folkets egne religiøse behov langt mer knyttet til dagliglivet.<ref>Sadek (1988), s. 1–2</ref> Folkets religiøse uttrykk har etterlatt seg langt færre spor enn de offisielle kultene, og de sporene som er etterlatt, ble framskapt av de rikeste medlemmene av samfunnet. Det er derfor usikkert i hvilken grad de var gjeldende for befolkningen som helhet.<ref name="Wilkinson 46">Wilkinson (2003), s. 46</ref>

Folkelige religiøse uttrykk omfattet seremonier som markerte viktige overganger i livet. Disse var fødsel, særlig ettersom det var fare involvert for både mor og barn, og navngivning (dåp), fordi navnet ble betraktet som en kritisk del av en persons identitet. De aller viktigste var de seremonier som angikk døden, ettersom de sikret sjelens overlevelse hinsides døden.<ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 128–131</ref> Andre religiøse uttrykk søkte å skjelne gudenes vilje eller søke deres kunnskap. Det omfattet [[Drømmetydning|tydninger eller tolkninger]] av drømmer som ble sett på som uklare, men direkte budskap fra det guddommelige rike. Likeledes var det å spørre oraklene viktig. Folk søkte også å påvirke gudene til deres egen fordel via bønn eller magiske ritualer.<ref>Baines i: Shafer (1991), s. 164–171</ref>

Folk ba ofte til gudene og ga private ofringer. Bevis på denne formen for personlig fromhet er knappe før det nye rike. Det er antagelig grunnet kulturelle restriksjoner for ikke-kongelige religiøs aktivitet, noe som ble langt mer avslappet i løpet av mellomriket og det nye rike. Personlig fromhet ble langt mer framtredende i slutten av det nye rike, da det ble antatt at gudene blandet seg direkte inn i livene til de enkelte, høye som lave i samfunnet, straffet urett og reddet de fromme fra ulykker.<ref name="Ockinga"/> Offisielle templer var viktige steder for private bønner og ofringer, selv om deres sentrale aktiviteter for stengt for vanlige folk. Egypterne donerte hyppig varer som ble gitt til tempelguddommen og objekter som hadde bønner skrevet på dem. Disse ble plassert ved tempelets gårdsplass. Folk ba direkte foran statuene eller i helligdommer særskilt for dette.<ref name="Wilkinson 46"/> I tillegg til templene hadde befolkningen også adskilte lokale kapeller; mindre, men langt mer tilgjengelige enn de formelle templene. Disse kapellene var meget tallrike, og antagelig var det lokalbefolkningen selv som sørget for dem.<ref>Lesko, Barbara S.: "Cults: Private Cults" i: Redford (2001), bind I, s. 336–339</ref> Også i husholdningene i folks hjem var det små helligdommer for tilbe gudene eller avdøde slektninger.<ref>Sadek (1988), s. 76–78</ref>

Gudene ble påkalt i situasjoner som adskilte seg fra de i de statlige kultene. Mange av de viktige folkelige gudene, som fruktbarhetsgudinnene [[Taweret]] og hjemmenes beskytter [[Bes]], hadde ingen egne templer. Mange andre guder, inkludert [[Amon]] og [[Osiris]], var viktige både i den folkelige som i den offisielle religionen.<ref>David (2002), s. 273, 276–277</ref> En del individer kunne være særskilt hengitt til en bestemt gud, og ofte favoriserte de guder tilknyttet deres lokale region eller deres rolle i livet. Eksempelvis var guden [[Ptah]] spesielt viktig i hans kultsenter i Memfis, men som skytsgud for håndverkerne ble han dyrket over hele Egypt i den egenskapen.<ref>Traunecker (2001), s. 98</ref>