Redigerer
Nynorsk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Ordformer === Det man ofte først tenker på når man sammenligner nynorsk og bokmål er iøynefallende forskjeller som ordformene ''eg'' og ''ikkje'' kontra ''jeg'' og ''ikke''. Som mange slike frekvente ord finnes disse i mange varianter i dialektene, for eksempel ''e(g)''/''æ(g)'', ''(e)i'', ''je'' og ''ikkje'', ''inte''/''ente'', ''itt(e)''. Forskjellen mellom bokmål og nynorsk er at mens bokmål hovedsakelig har hentet formene fra det danske skriftspråket eller det dansk-norske talemålet, er det nynorske standardspråkets former hentet fra Aasens (re)konstruerte grunndialekt, og således ment å representere de forskjellige dialektformene. Et eksempel er formene ''hovud'' og ''hode'' som i dialektene også kan hete ''håve'', ''hau(d)'', ''høvv'', ''huvvu'', ''huggu'', ''hue'' og flere. D-en er for det meste stum, bortsett fra i sunnmørsforma ''haud''. Vokalen ''o'' har ofte en åpen uttale, det vil si ''å'' eller ''ø'', og dette finner vi i formene den sørvestlandske ''håve'' og det trondheimske ''høvv''. En slik åpen ''o'' kan også bli til kort vokal som i ''høvv'', ''huvvu'' og ''huggu''. De to siste formene har beholdt endevokalen ''u'' og denne har påvirket o-en ved ''[[jamning]]''. Ellers kan trykklette endevokaler svekkes til ''e'' som i ''håve'' og østlandsforma ''hue'', eller forsvinne helt ([[apokope]]) som i ''høvv''. Videre er lang ''v'' i noen dialekter herdet til ''g'' som i ''huggu'', mens v-en i andre tilfeller er falt bort som i den sammentrekte forma ''hau(d)''. Bokmålsforma ''hode'' kommer på sin side direkte fra det dansk-norske [[koinéspråk]]et, trolig som et kompromiss mellom det danske ''hoved'' og det østlandske ''hue''. Ei anna side av saken er at både ''hode'' og andre former fra vårt største standardspråk nå sprer seg i dialektene, trolig på grunn av bokmålets dominans og prestisje. Et annet eksempel er formene ''hol'' og ''hull''. Igjen har vi en åpen ''o'' som forklarer dialektformene ''hål'', ''høl'' og ''håll''. Bokmålsforma kommer på sin side fra den danske skriftforma (med den forskjellen at man i dansk rettskrivning forenkler doble konsonanter i slutten av ord: ''hullet'', men ''et hul'').
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon