Redigerer Nynorsk (avsnitt)

=== Ordformer ===
Det man ofte først tenker på når man sammenligner nynorsk og bokmål er iøynefallende forskjeller som ordformene ''eg'' og ''ikkje'' kontra ''jeg'' og ''ikke''. Som mange slike frekvente ord finnes disse i mange varianter i dialektene, for eksempel ''e(g)''/''æ(g)'', ''(e)i'', ''je'' og ''ikkje'', ''inte''/''ente'', ''itt(e)''. Forskjellen mellom bokmål og nynorsk er at mens bokmål hovedsakelig har hentet formene fra det danske skriftspråket eller det dansk-norske talemålet, er det nynorske standardspråkets former hentet fra Aasens (re)konstruerte grunndialekt, og således ment å representere de forskjellige dialektformene.

Et eksempel er formene ''hovud'' og ''hode'' som i dialektene også kan hete ''håve'', ''hau(d)'', ''høvv'', ''huvvu'', ''huggu'', ''hue'' og flere. D-en er for det meste stum, bortsett fra i sunnmørsforma ''haud''. Vokalen ''o'' har ofte en åpen uttale, det vil si ''å'' eller ''ø'', og dette finner vi i formene den sørvestlandske ''håve'' og det trondheimske ''høvv''. En slik åpen ''o'' kan også bli til kort vokal som i ''høvv'', ''huvvu'' og ''huggu''. De to siste formene har beholdt endevokalen ''u'' og denne har påvirket o-en ved ''[[jamning]]''. Ellers kan trykklette endevokaler svekkes til ''e'' som i ''håve'' og østlandsforma ''hue'', eller forsvinne helt ([[apokope]]) som i ''høvv''. Videre er lang ''v'' i noen dialekter herdet til ''g'' som i ''huggu'', mens v-en i andre tilfeller er falt bort som i den sammentrekte forma ''hau(d)''. Bokmålsforma ''hode'' kommer på sin side direkte fra det dansk-norske [[koinéspråk]]et, trolig som et kompromiss mellom det danske ''hoved'' og det østlandske ''hue''. Ei anna side av saken er at både ''hode'' og andre former fra vårt største standardspråk nå sprer seg i dialektene, trolig på grunn av bokmålets dominans og prestisje.

Et annet eksempel er formene ''hol'' og ''hull''. Igjen har vi en åpen ''o'' som forklarer dialektformene ''hål'', ''høl'' og ''håll''. Bokmålsforma kommer på sin side fra den danske skriftforma (med den forskjellen at man i dansk rettskrivning forenkler doble konsonanter i slutten av ord: ''hullet'', men ''et hul'').