Redigerer Notodden (avsnitt)

==Dialektforhold==
Historisk ligger Notodden kommune i området for øst-telemarksdialekten (ofte "aust-telemålet" i faglitteraturen), men siden byen Notodden vokste fram, har det vært et skille mellom et tradisjonelt mål i bygdene og et innflytterprega mål i bysenteret.

En variant av øst-telemarksdialekten har vært snakka opp til vår tid (og snakkes fortsatt av en del) i bygdene [[Gransherad]] og [[Heddal]]. Det tradisjonelle målet her har blant annet disse kjennetegna: 
* Historisk hv- uttales gv-, slik at det for eksempel heter "å plukke gvitveis".
* Det er mye [[jamning]]. Det innebærer for eksempel at ord som "ete", "være", og "vite" kan bli uttalt "øtå", "vørå" og "vøtå".
* Når kort a kommer foran l, har den en trang uttale, nærmest som en e, slik at "kaldt" og "skalle" blir uttalt "kelt" og "skelle".
* Den tradisjonelle endinga i bestemt form flertall av hannkjønnsord er "-e(i)nn", slik at bokmål "bilene" og "guttene" er "bile(i)nn" og "gute(i)nn.
* En del pronomen har en uttale som skiller seg mye fra normaluttalen i både nynorsk og bokmål. "Hvem", "hva", "hvor" heter for eksempel "håkken", "hått", "hårr", og "oss" heter "kånn".

Når det gjelder bymålet, så har det en del til felles med de tradisjonelle bymåla i [[Grenland]] og [[Vestfold]], og det kan dermed regnes som et [[vikværsk]] bymål (sjøl om mange notoddinger nok oppfatter for eksempel [[grenlandsmål]]et som "breiere" enn sitt eget talemål). Vikværske trekk i bymålet finnes blant annet i bøyingssystemet. For eksempel kan en høre endinger som -ær og -ane i flertall av hannkjønnsord ("bilær", "bilane"), -ær(e) og -ast i komparativ og superlativ av adjektiv ("finær(e)", "finast") og -ær i presens av [https://web.archive.org/web/20120511071605/http://www.sprakrad.no/nb-NO/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/A_verb/ a-verb] ("kastær", "tutær", "rullær"). Et annet fenomen bymålet har til felles med deler av det vikværske området, er preposisjonen "mellom" brukt synonymt med "gjennom" (for eksempel i setninger som "Saken gikk ikke mellom i bystyret" eller "[Bank]kortet gikk ikke mellom, prøv å dra igjen!"). Som i grenlandsmålet blir dessuten "oss" gjerne uttalt "vårs". Det er imidlertid mye talemålsvariasjon i byen, og en del vil ikke ha (alle) disse trekka i talen sin, men heller snakke en mer bokmålsnær [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=varietet&bokmaal=+&ordbok=nynorsk varietet].

Siden slutten av 1900-tallet har talemålet i Notodden vært i relativt rask endring. For det første synes trekk fra bymålet å ha bredt om seg i bygdene. For det andre har bruken av vikværske bøyingsformer nok gått noe tilbake i bymålet. Det kan altså se ut til at Notodden, som mange andre områder på Østlandet, opplever at både bygdemålet og bymålet går i retning av et fellesøstlandsk talemål. I en slik situasjon er det vanskelig å slå fast om endringene i bygdemålet først og fremst kommer av påvirkning fra målet i Notodden by eller fra det fellesøstlandske målet.