Redigerer Nord-Trøndelag (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Kystkultursenteret Rørvik.jpg|thumb|Kystkultursenteret [[Norveg]] i [[Rørvik]] er fylkets [[tusenårssted]].]]
[[Fil:Hoeylandet fraa lufta 2.jpg|thumb|[[Høylandet]] under [[Norsk revyfestival]] i 2007. {{Byline|Anita Østby}}]]

=== Kunst, musikk og litteratur ===
Fylkeskommunen delte årlig ut [[Nord-Trøndelag fylkes kulturpris]]. Prisen bestod av en skulptur utført av [[Nils Aas]], et diplom designet av Steinar Berg og 20&nbsp;000 kroner. Prisen ble første gang delt ut i 1982 og har senere blitt mottatt av kjente navn som ''[[Spelet om Heilag Olav]]'', [[Hans Rotmo]], [[D.D.E.]] og [[Åge Aleksandersen]]. Det er to konsoliderte museumsenheter i det tidligere fylket, [[Museet Midt]] IKS og [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]] AS. Det sørsamiske museet [[Saemien Sijte]] ligger i Snåsa. [[Nord-Trøndelag historielag]] ble stiftet i 1919 og har utgitt egen årbok i mer enn 90 år. Museumsfartøyet [[Jekta Pauline|«Pauline»]] er den siste [[jekt]] som fortsatt er under seil.<ref>[http://eggemuseum.no/historie/jekta-pauline/ Jekta Pauline] – Egge museum, besøkt 26. mars 2013</ref> Hun deltok i [[jektefarten]] på Trondheimsfjorden og så langt som til [[Arkhangelsk]] på andre halvdel av 1800-tallet.<ref>[http://www.jektapauline.no/page6.php Jekta Pauline] {{Wayback|url=http://www.jektapauline.no/page6.php |date=20131002053312 }} – Informasjonsbrosjyre om Jekta Pauline. Besøkt 26. mars 2013</ref>

Nord-Trøndelag huset en rekke friluftsspill og [[revy]]er. [[Norsk revyfestival]] arrangeres på [[Høylandet]] annenhvert år. Andre festivaler inkluderer blant andre [[Råttistock]], [[Risrock]], [[Namsos rockfestival]], [[Steinkjerfestivalen]], [[Vikingfestivalen på Egge]], [[Vømmølfestivalen]] og jazzfestivalen [[Soddjazz]]. På henholdsvis [[Stiklestad]] og Steinvikholm slott avvikles utendørsoperaene ''Spelet om Heilag Olav'' og ''[[Operaen Olav Engelbrektsson]]'' årlig. [[Nord-Trøndelag Teater]] ble utviklet til et regionteater for profesjonell scenekunst i løpet av 1990-årene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nordtrondelagteater.no/om|tittel=Om teatret|utgiver=Nord-Trøndelag Teater|besøksdato=11. mars 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160313103033/http://www.nordtrondelagteater.no/om|arkivdato=2016-03-13}}</ref>

Fylket var kjent for [[trønderrock]]en, med kjente navn som [[Prudence]], [[Terje Tysland]], Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, [[Vømmøl Spellmannslag]], [[Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken]], [[Heimevernslaget]] og D.D.E. Flere av disse har tilknytning til Namsos, som samarbeider med Trondheim om prosjektet [[Rockheim]], et nasjonalt kultursenter for [[rock]] med støtte fra [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]]. I Namsos finnes dessuten det nasjonale ressurs- og opplevelsessenteret for pop og rock, [[Rock City]], samlokalisert med Rica Rock City Hotel. Senteret og hotellet ble åpnet i 2011.

Kåringen av [[Årtusenets trønderbok]] i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur. Her kom [[Olav Duun]] fra [[Jøa]] på andreplass. Av forfattere har også [[Kristofer Uppdal]] fra [[Beitstad]] hatt stor betydning. [[Jakob Weidemann]] fra Steinkjer regnes som en av landets viktigste [[modernisme|modernistiske]] kunstnere i etterkrigstiden.

Fylkets [[tusenårssted]] var kystmuseet [[Norveg]] i Vikna.

=== Mat og drikke ===
Matkulturen i Trøndelag er rikholdig og gjenspeiler landsdelens opphav som et bondesamfunn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nøklebye, Kirsten K. Bertheau|artikkel=Historisk tilbakeblikk|redaktør=Angelvik, Roy|utgivelsesår=2002|tittel=Matgleder fra Trøndelag|forlag=Kom forlag|utgivelsessted=Kristiansund|isbn=82-90823-85-1}}</ref> Nord-Trøndelag var særlig kjent for gårdsutsalgene med lokale spesialiteter langs «Den gylne omvei» i Inderøy kommune, mens også for de lokale variantene av den trønderske tradisjonsretten [[sodd]]. «Festsodd fra Trøndelag» er en [[beskyttet geografisk betegnelse]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20121017-0976.html|tittel=FOR 2012-10-17 nr 976: Forskrift om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag som geografisk betegnelse|utgiver=Lovdata|dato=16. oktober 2012|besøksdato=5. mars 2013}}</ref> De mest kjente variantene er innherredssodd og inderøysodd. På Innherred er det vanlig å spise [[skjenning]], en type [[flatbrød]], til sodd.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|utgivelsesår=1992|tittel=Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=82-99-1868-3-8|side=35}}</ref>

Det tidligere fylket har lange tradisjoner for brygging av [[ingefærøl]] og [[maltøl]].<ref name="Dybdahl 75" /> På Innherred tok mye av denne virksomheten slutt på 1800-tallet, og man gikk over til [[sirup]]søl, men i Stjørdal ble bryggingen av det tradisjonelle [[stjørdalsøl]]et videreført.<ref name="Dybdahl 75" /> [[hjemmebrent|Hjemmebrenning]] av sprit har vært utbredt. [[Karsk]], som er kaffe blandet med sprit, ble utbredt fra slutten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Riddervold, Astri|tittel=Drikkeskikker|forlag=Teknologisk Forlag|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1997|side=73|isbn=82-512-0452-6}}</ref> En [[akevitt]] med lokalt særpreg er [[Steinvikholm Aquavit]], som selges gjennom [[Vinmonopolet]].

=== Dialekt ===
{{Sitat|Med Hensyn til formerne maae de nordenfjeldske Sprogarter regnes til de slettere eller mere forvanskede … Fornemmelig er Vokalsystemet forstyrret ved en Mængde Lydforandringer, saa at en stor Deel af de alminnelige Ord blive derved næsten ukjendelige. Dette er dog især Tilfeldet i den indre Deel av Trondhjems Stift.|[[Ivar Aasen]] (1844).<ref name="Dalen" />|align=right}}

Dialektene er [[trøndersk]]e i den [[østnorsk]]e dialektgruppen, og kan grovt deles inn i innherreds- og namdalsdialekter.<ref name="Dalen" /> Både innherreds- og namdalsdialektene regnes således som inntrønderske dialekter. Det tradisjonelle skillet mellom inntrøndersk og uttrøndersk defineres av graden av [[jamning|vokalutjevning]]. Andre typiske kjennetegn er [[apokope]], [[kløyvd infinitiv|kløvd infinitiv]], lavtone-setningsmelodi og [[retrofleks]]e konsonanter.

Forekomsten av [[palatalisering]] er minst av alle trønderske dialekter i Lierne, og er tiltagende desto lengre sør i fylket man befinner seg.<ref name="Dalen" /> Forekomsten av [[retrofleks flapp]] er omtrent like stor over hele Nord-Trøndelag.<ref name="Dalen" /> Svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel «okse» og «bakke», ender med ''i'' nord for Verdal, full apokope mellom Verdal og Stjørdal, samt den mer typiske ''e'' vest og sør for Stjørdal. Nord for Stjørdal finnes utjevning med både ''u'' og ''o'' i svake hunkjønnsord med overvekt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|utgivelsesår=2005|artikkel=Dialekt og gardsnamn på Skatval|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|redaktør=Vinge, Olav|side=239–260|forlag=Skatval Historielag|isbn=82-995735-6-4}}</ref> Tradisjonelt har mange inntrønderske dialekter hatt én [[vokal]]lyd mer enn de fleste andre norske dialekter, en såkalt dyp ''ø'' ({{IPA|/œ/}}), altså en [[Halvåpen vokal|halvåpen]], [[Fremre vokal|fremre]] vokal, en mellomlyd mellom ''æ'' og ''ø''.<ref name="Dalen" /> Noen har også hatt [[cirkumflekstonelag]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|utgivelsesår=1970|artikkel=Målføret|tittel=Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=1|redaktør=Leirfall, Jon|side=148–166|forlag=Stjørdal og Meråker kommuner}}</ref>

=== Fylkesvåpen ===
[[Fil:Nord-Trøndelag våpen.svg|thumb|upright|Nord-Trøndelags fylkesvåpen, «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»]]

Nord-Trøndelags fylkesvåpen (som i dag brukes av Trøndelag) viste i [[heraldikk|heraldisk]] forstand «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»<ref name="fylkesvåpenet" /> Dette motivet finnes også i våpnene til Olav den hellige, [[pave]]n, kong [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]], keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] og [[Kongeriket Jerusalem]].<ref name="våpen" /> I henhold til de heraldiske reglene av 1150 er gull på sølv ikke tillatt, men disse våpnene har vært unntak. Fylkesvåpenet spiller på Olav den helliges skjold, som han ifølge [[Snorre Sturlason]] bar under slaget på Stiklestad. Olav den hellige skal også ha sagt: «Vi skal merke alt vårt folk og gjøre et hærtegn på våre hjelmer og skjold og male det hellige kors på dem i hvit farge.»<ref name="fylkesvåpenet" />

Initiativtager til et fylkesvåpen for Nord-Trøndelag var amtmann [[Thorvald Løchen]] i 1906, men forslaget ble først presentert av en nemnd under ledelse av [[Johan E. Mellbye]] i [[Norges Bondelag]] i 1928.<ref name="våpen" /> Seglet til Frostatinget var også vurdert brukt som fylkesvåpen, noe amtstinget i vedtak fra 1907 også ønsket.<ref name="våpen" /> Hovedbegrunnelsen for å avvise seglet, var dets manglende heraldiske karakter.<ref name="våpen" /> Fylkesvåpenet ble uformelt brukt av Norges Bondelag, og senere av [[Nasjonal Samling]] under okkupasjonen.<ref name="våpen" />

I midten av 1950-årene dukket spørsmålet om et offisielt fylkesvåpen opp igjen. Arkivar [[Hallvard Trætteberg]] ved [[Riksarkivet]] ble ansett som landets fremste sakkyndige innen heraldikk i samtiden, og hans anbefaling ble forelagt fylkestinget. Nord-Trøndelag fylkesting vedtok fylkesvåpenet den 13. juni 1956, og våpenet ble godkjent av [[kongen i statsråd]] den 8. mars 1957.<ref name="fylkesvåpenet" />

=== Idrett ===
Fylket hadde lange tradisjoner innen organisert idrettsliv. [[Idrettslaget Sverre]] i Levanger og [[Steinkjer Skiklubb]] er blant landets eldste idrettslag. [[Norges idrettsforbund]] hadde 461 idrettslag registrert i Nord-Trøndelag i 2012.<ref name="sprekeste" /> Den 1. januar 2012 var 47 % av innbyggerne medlemmer av ett eller flere idrettslag, hvilket er den største andelen i landet.<ref name="sprekeste" /> Det samlede antallet medlemskap samme dato var 76&nbsp;025.<ref name="sprekeste" />

Befolkningens fysiske aktivitet er godt dokumentert gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Undersøkelsen viser en positiv utvikling i fysisk aktivitet blant både voksne og ungdom, og tendensen gjelder både menn og kvinner.<ref name="idrett og friluftsliv" /> Undersøkelsen viser også at 50–60 % av respondentene i de fleste kommunene hadde drevet med friluftsliv i løpet av de siste 6 månedene.<ref name="idrett og friluftsliv" /> Den 1. januar 2012 ble 45 % av innbyggerne regnet som aktive i idrettslag; sammen med [[Sogn og Fjordane]] den høyeste andelen i landet.<ref name="sprekeste" />

Idretten med flest aktive medlemmer var [[skiidrett]]en, foran [[fotball]] og [[håndball]].<ref name="sprekeste" /> Skiidretten i fylket hadde på 2000-tallet fostret utøvere som [[Petter Northug]], [[Anders Bardal]], [[Eldar Rønning]], [[Johan Kjølstad]] og [[Frode Estil]]. [[Nina Solheim]] har konkurrert på internasjonalt toppnivå i [[taekwondo]]. Kvinnelaget til [[Levanger Håndballklubb]] spiller i [[Eliteserien i håndball for kvinner|Eliteserien]]. [[Stod Idrettslag]] spiller i [[Eliteserien i volleyball for kvinner]]. I motsetning til [[Steinkjer Fotballklubb|Steinkjer Idretts- og Fotballklubb]] på [[Hovedserien 1961–62|1960-tallet]] har ikke herrelagene i fotball i [[Steinkjer Fotballklubb]], [[Idrettslaget Stjørdals-Blink]], [[Levanger Fotballklubb]] og [[Verdal Idrettslag]] hevdet seg i divisjonene i de senere årene. Mangelen på en felles satsing mellom lagene i innherredsbyene har vært nevnt som en mulig årsak.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Koldaas, Erling|tittel=Samarbeidsvilje|publikasjon=Trønder-Avisa Pluss+|side=23|dato=8. desember 2012}}</ref> Av større idrettshaller kan nevnes [[Steinkjerhallen]], [[Trønderhallen]] i Levanger og [[Stjørdalshallen]].

=== Religion og livssyn ===
{{Se også|Liste over kirker i Trøndelag}}
[[Fil:Vaernes kyrkje.jpg|thumb|Den over 900 år gamle [[Værnes kirke]] i [[Stjørdal]] er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. {{Byline|Dag Bertelsen}}]]
[[Fil:Stiklestad kirke.jpg|thumb|[[Stiklestad kirke]] skal være bygd der [[Olav den hellige]] falt i 1030. {{Byline|Robert Eliassen}}]]

[[Kristendom]]men er den dominerende religionen i Nord-Trøndelag. I 2012 var {{formatnum:6116}} personer i daværende Nord-Trøndelag fylke ikke registrerte medlemmer av [[Den norske kirke]].<ref name="SSB religion" /> Av disse tilhørte {{formatnum:3256}} andre kristne trossamfunn, mens {{formatnum:1779}} tilhørte livssynssamfunn som [[Human-Etisk Forbund]], 837 var [[islam|muslimer]], 190 var [[buddhisme|buddhister]], og 54 var tilknyttet andre religioner.<ref name="SSB religion" /> Tilslutningen til Den norske kirke som andel av fylkets befolkning var den største i landet med 84,1 % i 2016.<ref name="ReferenceA">Statistikkbanken/SSB. Tabell 04910.</ref> Andelen døpte i Den norske kirke var også landets høyeste med 73,2 % i 2016.<ref name="ReferenceA"/>

På begynnelsen av 1800-tallet fikk [[haugianisme]]n mange tilhengere i herredene Stjørdal, Skatval, Frosta og [[Åsen]], og spredte seg deretter nordover til Innherred.<ref name="religion" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjølsvik, Idar|tittel=Trøndertro : lærerstudenters forskning på tro og livssyn i Nord-Trøndelag|forlag=Høgskolen i Nord-Trøndelag|utgivelsessted=Levanger|utgivelsesår=2008|isbn=978-82-7456-593-7}}</ref> Stjørdal, Frosta og Levanger kommuner regnes stadig som kjerneområder for [[vekkelse]]skristendommen i Nord-Trøndelag.<ref name="religion" /> Vekkelseskristendommen satte også sitt preg på Verdal, Leksvik, Mosvik og Ytterøy.<ref name="religion" /> Tidlig på 1900-tallet kom nye vekkelser i opposisjon til Den norske kirke, men som ikke dannet [[frikirke]]r.<ref name="religion" /> Frikirkelige miljøer finnes først og fremst midt på Innherred – i Inndal i Verdal, Mosvik, [[Frol]] og Ytterøy.<ref name="religion" /> I Steinkjerdistriktet nord på Innherred og i mesteparten av Namdalen har Den norske kirke vært mer enerådende.<ref name="religion" /> [[Indremisjonen]] har hatt betydning i Indre Namdalen, hvor predikanter som [[Thomas von Westen]] og [[Hans Peter Schnitler Krag]] misjonerte blant samer og andre. I Ytre Namdalen fikk vekkelseskristendom noe feste, særlig i Vikna og [[Otterøy]].<ref name="religion" />

I Den norske kirke tilhører hele Nord-Trøndelag [[Nidaros bispedømme]] med [[prosti]]ene [[Stjørdal prosti|Stjørdal]], [[Sør-Innherad prosti|Sør-Innherad]], [[Nord-Innherad prosti|Nord-Innherad]] og [[Namdal prosti|Namdal]], mens sognene Leksvik og Stranda omfattes av [[Fosen prosti]]. Stjørdal prosti omfatter også sognene [[Selbu]], [[Tydal]], [[Malvik]] og [[Hommelvik]] i det tidligere Sør-Trøndelag fylke.

Det finnes nærmere 120 kirkebygg i Nord-Trøndelag. Av disse er [[Værnes kirke|Værnes]], [[Alstadhaug kirke|Alstadhaug]], [[Stiklestad kirke|Stiklestad]], [[Mære kirke|Mære]], [[Hustad kirke (Inderøy)|Hustad]] og [[Ranem kirke|Ranem]] kirker og [[Sakshaug gamle kirke]] bevarte middelalderkirker. [[Logtun kirke]] har også spesielt lange tradisjoner.