Redigerer Nazi-Tyskland (avsnitt)

==Holocaust==
{{utdypende|Holocaust}}

Etterhvert som Tyskland erobret flere og flere [[Europa|europeiske]] land ble den tyske anti-[[jøder|jødiske]] politikken innført i disse landene. Tyskland tvang også sine allierte til å utlevere jødene i disse landene.{{tr|Ikke helt presist, ungarske og italienske jøder ble deportert etter at tyske styrker tok kontrollen}}

Jøder ble tidlig tvunget til å flytte inn i gettoer særlig i det okkuperte Polen. [[Warszawagettoen]] ble etablert i oktober 1940. Dette var egne byområder som ved hjelp av murer var adskilt fra resten av byen. Samtidig ble jødene tvunget til å arbeide i den tyske industrien.
[[Fil:Einsatzgruppe shooting.jpg|thumb|Tysk ''[[Einsatzgruppen|Einsatzgruppe]]'' dreper nakne kvinner og barn fra Mizotjs-gettoen i Zdołbunów, Polen (nå [[Zdolbuniv]] i Ukraina), 14. oktober 1942.]]
I selve Tyskland bodde det relativt få jøder, vel {{formatnum:500000}} i 1933 og over {{formatnum:300000}} av disse emigrerte eller flyktet før krigen begynte. Over {{formatnum:150000}} tyske jøder ble drept i holocaust.<ref>https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10005469</ref> Holocaust foregikk hovedsakelig i Polen og tyskokkuperte deler av Sovjetunionen (inkluderte Latvia og Litauen). Holocaust er utenkelig uten invasjonen av Polen ifølge [[Timothy Snyder]]. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942.<ref name="Snyder">{{Kilde avis|tittel=Holocaust: The Ignored Reality|avis=The New York Review of Books|url=https://www.nybooks.com/articles/2009/07/16/holocaust-the-ignored-reality/|besøksdato=2018-08-08|etternavn=Snyder|fornavn=Timothy|dato=16. juli 2009|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref><ref name="Snyder2">Snyder, T. (2012). The causes of the Holocaust. ''Contemporary European History,'' 21(2), 149-168.</ref> Invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.16.</ref><ref name="Snyder2" /> Systematiske massakrer begynte i Litauen straks etter invasjonen i slutten av juni 1941. På sovjetisk område inkludert Baltikum ble jødene stort sett skutt og dumpet i massegraver.<ref name="Kwiet">Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 12(1), 3-26.</ref> I noen massegraver var det flere titusen døde, som [[Babij Jar]] i utkanten av [[Kiev]]. 

[[Fil:Buchenwald-bei-Weimar-am-24-April-1945.jpg|thumb|right|En haug av lik i leiren [[Buchenwald]]]]
Avliving av utviklingshemmede i «[[Aktion T4]]» pågikk fra 1939, og etter hvert ble eksos fra forbrenningsmotorer som avlivingsmetode. Erfaringer og personale fra T4 ble overført til [[Aksjon Reinhardt]], som fra oktober 1941 begynte utryddelsen av jødene i det polske [[Generalguvernementet]].<ref>Hilberg, Raul: ''The Destruction of the European Jews.'' New York: Holmes & Meier, 1985, tre bind.</ref> [[Chełmno (konsentrasjonsleir)|Leiren Kulmhof]] ved [[Chełmno]] var i drift fra 8. desember 1941 for å drepe jødene i [[Łódź]] og [[Reichsgau Wartheland|Wartheland]], og der ble [[gassvogn]]er tatt i bruk i stor skala.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.16.</ref>

I januar 1942 møttes tyske ledere ved [[Großer Wannsee]] utenfor [[Berlin]]. Under [[Wannsee-konferansen]] ble man enige om hvordan den ''[[Den endelige løsning|Den endelige løsningen på jødespørsmålet]]'' skulle organiseres.

Senere ble det opprettet flere [[tilintetgjørelsesleir|utryddelsesleirer]]. [[Konsentrasjonsleiren Belzec]] var den første tillintetgjørelsesleiren i [[Generalguvernementet]] og var i drift fra mars 1942. Belzec var den første leiren med faste gasskamre som var utformet som et slags badehus.<ref name=Hohne>Höhne, Heinz: ''Der Orden unter dem Totenkopf. Die Geschichte des SS.'' München: Bertelsmann, 1967.</ref> Bare to-tre personer overlevde Belzec der over 400.000 ble drept. Disse leirene var, i motsetning til tidligere konsentrasjonsleirer, ikke arbeidsleirer eller leirer for politiske fanger, men rene dødsmaskiner. Den første [[Auschwitz]]-leiren var i drift som fangeleir fra 1940, og de første internerte var politiske fanger og polske motstandsfolk. Auschwitz II (Birkenau) ble anlagt fra oktober 1941 for å avlaste den opprinnelige leiren. De første fangene i Birkenau var krigsfanger fra felttoget i Sovjetunionen. Gasskamrene i Birkenau var klare til bruk i mars 1942, og der ble [[Zyklon B]] tatt i bruk til avliving av fangene. Det ble under SS skapt et apparat som ved hjelp av industrielle metoder for masseutryddelse skapte et av historiens største [[folkemord]]. Auschwitz er særlig godt kjent og dokumentert fordi det var både en arbeidsleir og en utryddelsesleir, og fordi det var relativt mange overlevende vesteuropeiske jøder. Overlevende og vitner som havnet bak jernteppet fikk ikke fortelle historien om holocaust som historien om massedrap på jødene.<ref name="Snyder" />
[[Fil:Buchenwald Slave Laborers Liberation.jpg|thumb|left|Jødiske slavearbeidere, 1945]]

[[Timothy Snyder]] skriver at det tyske regimet med vilje lot omkring 3 millioner sovjetiske krigsfanger dø av sult og sykdom. Ifølge Snyder har dette massemordet kommet i skyggen av holocaust, og uten holocaust ville det gått inn i historien som den største krigsforbrytelsen. Tyske styrker massakrerte dessuten omkring 350.000 hviterussere, og et litt mindre antall polske og jugoslaviske sivile.<ref name="Snyder" /> I tillegg til jøder ble også [[slavere]], [[homofili|homofile]], [[sigøynere]], [[psykisk utviklingshemming|psykisk utviklingshemmede]], politiske opposisjonelle og andre «uønskede» utryddet. 

Det totale tallet på døde i det nasjonalsosialistiske folkemordet er omstridt, men mange forskere anslår tallet til ca. 11 millioner. Av disse var mellom fem og seks millioner jøder.

Rettsoppgjøret etter krigen skjedde blant annet i form av [[Auschwitzprosessen]], [[Majdanekprosessen]], [[Nürnbergprosessen]] og [[Einsatzgruppenprosessen]]. Auschwitzprosessen foregikk i Kraków i regi av polske myndigheter og der ble blant andre [[Arthur Liebehenschel]] mens [[Rudolf Höß]] ble dømt og henrettet i 1947 før de andre Auschwitz-sakene. Himmler tok sitt eget liv i mai 1945 før rettsoppgjøret. [[Ernst Kaltenbrunner]] var den eneste blant de øverste ansvarlige for folkemordet i Nürnbergprosessen.<ref>Aronson, S. (2010). US Intelligence, the Holocaust, and the Nuremberg Trials: Seeking Accountability for Genocide and Cultural Plunder. 2 vols. ''International History Review,''  Vol. 32, No. 3, pp. 559-562</ref> Senere fulgte saken mot [[Adolf Eichmann]] i Israel i 1961. Rettssaken ble en internasjonal begivenhet og ofrene for nazistenes utryddelsespolitikk var i sentrum i rettssalen. Frankrikes sake mot [[Klaus Barbie]] i 1987 satte på dagsorden Frankrikes samarbeid med nazistene. I 1963–1965 gjennomførte [[Vest-Tyskland]] sin egne Auschwitz-rettssaker i Frankfurt, trolig den viktigste i Tyskland etter krigen. Det var flere og mer pålitelige vitnemål i sakene mot lavere funksjonærer som beveget seg blant de internerte i Auschwitz. For eksempel ble [[Robert Mulka]] (Höß' adjutant) bare dømt for medvirkning til 3000 drap og fikk 14 års fengsel, mens korporal [[Josef Klehr]], som moret seg med å drepe pasienter med [[fenol]], ble dømt for 475 mord og satt i fengsel resten av livet. Klehr ble et monster som tyskere flest kunne distansere seg fra.<ref name="Goda">Goda, N. J. (2006). Law, Memory, and History in the Trials of Nazis. ''The International History Review,'' 28(4), 798-806.</ref> [[Hellmuth Reinhard]], Gestapo-sjef i Norge, ble på 1960-tallet av en tysk domstol funnet skyldig i [[Holocaust i Norge|deportasjonene fra Norge]], men punktet var foreldet etter tysk strafferett.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 20, 49-50.</ref> 
[[File:Willy Brandt Square 02.jpg|thumb|Willy Brandt var til stede under minnesmarkeringen for Warszawagettoen, Warszawa 7. desember 1970. Han gikk spontant ned på kne foran minnesmerket uten å si et ord. I selvbiografien skrev Brandt at «under byrden av millioner myrdete gjorde jeg det folk gjør når ordene kommer til kort»<ref>{{Kilde avis|tittel=Top 10 National Apologies|avis=Time|url=http://content.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1997272_1997273_1997275,00.html|besøksdato=2018-08-12|etternavn=Fastenberg|fornavn=Dan|dato=2010-06-17|språk=en-US|issn=0040-781X}}</ref> (Unter der Last der jüngsten Geschichte tat ich, was Menschen tun, wenn die Worte versagen. So gedachte ich Millionen Ermordeter.) I en spørreundersøkelse av Der Spiegel mente 48 % av tyskerne at Brandts knefall var en overdrivelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=: KNIEFALL ANGEMESSEN ODER ÜBERTRIEBEN?|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43822427.html|besøksdato=2018-08-12|dato=1970-12-14|bind=51}}</ref>]]
I 2016 ble [[Oskar Gröning]] (da 94 år gammel) dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} mennesker, de fleste ungarske jøder, i Auschwitz.<ref>{{Kilde avis|tittel=Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/wissen/geschichte/2015-04/auschwitz-oskar-groening-lueneburg-verhandlungstag-zwei|besøksdato=2017-06-17|dato=2015-04-22|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2016-11/bundesgerichtshof-oskar-groening-urteil-ns-massenmord|besøksdato=2017-06-18|dato=2016-11-28|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, eller om han kun var bokholder (i tysk presse ble han omtalt som «bokholderen fra Auschwitz»).<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/kz-auschwitz-prozess-ueberlebender-spricht-ueber-graeueltaten-a-1030278.html|tittel=Nebenkläger im Auschwitz-Prozess: "Ich wusste, das ist das Ende meiner Familie" - SPIEGEL ONLINE|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=23.04.2015|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref> Dommen skapte rettshistorie ved at den også medhjelpere til holocaust ble dømt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/panorama/justiz/oskar-groening-bgh-bestaetigt-urteil-gegen-frueheren-ss-mann-wegen-beihilfe-zum-massenmord-a-1123361.html|tittel=Beihilfe zum NS-Massenmord: BGH bestätigt Urteil gegen früheren SS-Mann Gröning - SPIEGEL ONLINE - Panorama|besøksdato=2017-07-05|forfattere=|dato=28.11.2016|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref>