Redigerer Nahuatl (avsnitt)

===Verb===
[[Verb]]a på nahuatl er forholdsvis komplekse og bøyes i mange grammatiske kategorier.<ref name="Suarez_s61">Suárez (1983), s. 61</ref> Verbet består av en rot som kan ta både prefikser og suffikser. Personen og tallet til subjektet, objektet og det indirekte objektet uttrykkes ved prefikser, mens tid, aspekt, [[Grammatisk modus|modus]] og subjektstallet uttrykkes ved suffikser.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
:''ti-mech-itta'' 
:du-ham-se
:«Du ser ham» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
:''choka-yaya-h''
:gråte-KOPRETERITUM-FLERTALL
:«De gråt» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

De fleste variantene av nahuatl skiller mellom verbtidene [[presens]], [[preteritum]] og [[futurum]], og aspektene [[perfektiv]] og [[imperfektiv]]. Noen varianter har også progressive eller habituelle aspekter. Alle variantene skiller mellom [[indikativ]] og [[imperativ]] modus, og noen har også optativ og vetativ.

Klassisk nahuatl hadde en passiv verbform, men denne finner man ikke i de fleste moderne variantene. Imidlertid har mange av dagens varianter applikative og kausative former.<ref name="Suarez_s61"/> Mange varianter tillater også sammensatte verb med to eller flere verbalrøtter.

Den følgende verbalformen har to verbalrøtter og bøyes både i kausativ, i direkte og i indirekte objekt:

:''ni-kin-tla-kwa-lti-s-neki''
:jeg-dem-noe-spise-KAUSATIV-FUTURUM-ville
:«Jeg vil mate dem» (klassisk nahuatl)

Noen nahuatlvarianter kan bøye verbet for å vise om retningen til verbhandlingen går fra eller mot den som snakker. Noen har også spesifikke bøyningskategorier som uttrykker grunn, retning og komplekse ting som «å dra for å», «å komme for å», «dra, gjøre og komme tilbake», «gjøre mens man drar», «gjøre mens man kommer», «gjøre når man kommer» eller «gå rundt og gjøre».

:''mostla ni-kochi-t-i nepa''
:i morgen jeg-sove-dit-FUTURUM der
:«I morgen skal jeg dra dit for å sove.» (nahuatl fra la Huasteca)

Klassisk nahuatl og mange moderne varianter har grammatikalisert måter å uttrykke høflighet på, både til dem det snakkes til og til dem det snakkes om, ved å bruke spesielle verbformer og spesielle «høflighetssuffikser».<ref name="Suarez_s61"/>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Nøytral verbform:
:''ti-mo-tlalo-a''
:du-deg-løpe-PRESENS
:«du løper» (klassisk nahuatl)
{{Col-2}}
Høflig verbform:
:''ti-mo-tlalo-tzino-a''
:du-deg-løpe-HØFLIG-PRESENS
:«De løper» (klassisk nahuatl)
{{Col-end}}