Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Dagligliv ===
[[Fil:Mycenaean jewelry, 1500 BC.JPG|thumb|Mykenske perler brukt til et halskjede.]]
[[Fil:EB1911 Jewelry - Mycenaean gold ornament - griffin.jpg|thumb|Tegning av gullsmykke funnet av Heinrich Schliemann i gravene i Mykene: en [[griff]] med den øvre delen av kroppen til en ørn og de nedre delene av en løve, med vinger dekorert med spiraler.]]
Ved å observere mykenske veggmalerier har forskere utledet at kvinner i løpet av denne tiden ofte hadde lange kjoler, langt flettet hår og hadde på seg smykker, spesielt perler.<ref name="Whittaker_3–18"> Whittaker von Hofsten (2007), s. 3–18.</ref> Mykenske perler har lenge vært et aspekt av mykensk kultur som er innhyllet i en betydelig mengde mystikk. Det er ikke kjent med sikkerhet hvorfor de (menn, kvinner og barn) bar dem, eller hvorfor de ser ut til å ha vært viktige for kulturen, men perler laget av [[karneol]], [[lasurstein]], etc., var kjent for å ha blitt båret av kvinner som armbånd, halskjeder og knapper på kapper, og disse ble ofte gravlagt sammen med den avdøde.<ref>Hughes-Brock (1999), s. 277–296.</ref>

I senere perioder av gresk historie var isolasjon av kvinner fra menn vanlig i husholdningen, selv om forskere ikke har funnet noen bevis på isolasjon under mykensk tid, og mener at menn og kvinner jobbet med og rundt hverandre med jevne mellomrom. Ikke mye er kjent om kvinners plikter i hjemmet eller om de skilte seg fra menns plikter. Og selv om menn var involvert i krigføring og jakt, er det ingen bevis som tyder på at kvinner noen gang har deltatt i noen av de to, selv om hvorvidt kvinner deltok i jakt har vært oppe for debatt blant noen historikere. Det er bevis på at i dette [[Patriarkat|patriarkalske]] samfunnet ble menn og kvinner i noen henseender sett på likestilte. Mykene praktiserte et system for rasjonering av mat til innbyggerne, og kvinner fikk beviselig samme mengde rasjoner som menn.<ref name="Whittaker_3–18"/>

Hvis kvinner ikke var i tjeneste i kulten eller gift med høytstående mannlige tjenesteperson, var de sannsynligvis lavtstående arbeidere. Linear B beskriver spesialiserte grupper av kvinnelige arbeidere kalt «arbeidsgrupper». Disse kvinnene arbeidet sammen med andre kvinner så vel som barna deres, og var vanligvis plassert i nærheten av palasset. Kvinner som tilhørte arbeidsgrupper tilhørte ikke uavhengige husholdninger, men ble administrert og sørget for mat til palassets skriftlærde. Alle kvinnene i en arbeidsgruppe ville tjene samme yrke, for eksempel tekstiler. Kvinner i arbeidsgrupper antas ikke å ha vært i stand til å skaffe seg jordeiendommer eller ha hatt økonomisk uavhengighet av noe slag, og det antas at noen kan ha vært slaver, selv om det er noen motstridende debatter blant forskere om dette.

Selv om forskere er usikre på om vanlige kvinner kunne skaffe land og utøve økonomisk makt, er det bevis på at kvinner kunne inneha maktposisjoner, for eksempel tittelen prestinne, som tillot dem å ha jordeiendom, ha eliteforbindelser og høy sosial status. Det antas at det mykenske samfunnet i stor grad har vært patriarkalsk, men kvinner kunne utøve sosial og økonomisk makt gjennom titler og maktposisjoner, som for en prestinne, selv om religion ikke var det eneste stedet en kvinne kunne oppnå sosial autoritet.<ref name="Billigmeier_3–20">Billigmeier & Turner (1981), s. 3–20.</ref> Kvinner med særskilte talenter eller ferdigheter, som å være en dyktig [[jordmor]] eller håndverker, kunne få sosial autoritet i landsbyene sine, men antas ikke å ha vært i stand til å motta jordeiendom. Elitekvinner (de som var gift med de mannlige elitene) ble gitt fordeler som var tilpasset deres høye sosiale status, men selv hustruen til eliten kunne ikke eie land og hadde ingen økonomisk uavhengighet.<ref name="Olsen_107–138"> Olsen (2015), s. 107–138.</ref> Noen forskere mener at minoiske Knossos sannsynligvis var mer likestilt mellom kjønn enn mykenske Pylos, selv om bevisene for dette er få og omdiskuterte.<ref>Olsen (2014).</ref>