Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

==Morfosyntaks==
De mayiske språkas [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] er enklere enn i andre mesoamerikanske språk,<ref>Suárez (1983), s. 65. « Verken taraskisk [purépecha] eller mayisk har like komplekse ord som nahuatl, totonakisk eller mixe-zoque, men begge har på flere måter likevel en rik morfologi.»</ref> men de regnes likevel som [[Agglutinerende språk|agglutinerende]] og [[Polysyntetiske språk|polysyntetiske]].<ref>Suárez (1983), s. 65.</ref> Verba markeres for [[Grammatisk aspekt|aspekt]] eller [[tempus]], [[subjekt]]ets [[Grammatisk person|person]], [[Objekt (grammatikk)|objektets]] person (for transitive verb) og [[Grammatisk tall|tall]]. Possesserte substantiver markeres for person og possessor. Det er verken [[kasus]] eller [[grammatisk kjønn]] i mayiske språk.

===Ordstilling===
Man regner med at urmaya hadde en grunnleggende [[VOS-språk|verb–objekt–subjekt-rekkefølge]] med muligheter til å skifte over til verb–subjekt–objekt i visse sammenhenger, slik som i komplekse setninger, setninger hvor objekt og subjekt hadde lik grad av [[animathet]] og når subjektet var bestemt.<ref>Lyle Campbell (1997) nevner studier av Norman and Campbell ((1978) «Toward a proto-Mayan syntax: a comparative perspective on grammar.» i Paper in Mayan linguistics, red. Nora C England ss. 136–56. Columbia: Museum of Anthropology, University of Missouri) og av England ((1991) Changes in basic word order in Mayan languages, IJAL 57:446–86).</ref> I dag har yukatekansk, tzotzil og tojolabal fast VOS-ordstilling. Mameansk, kanjobal, jakaltekisk og en dialekt av chuj har fast VSO. Bare chorti har en grunnleggende SVO-ordstilling. Andre mayiske språk tillater både VSO og VOS.

===Tallklassifikatorer===
Når det telles på mayiske språk, brukes det [[tallklassifikatorer]] som spesifiserer hvilken klasse enhet det som telles tilhører; tallordet kan ikke opptre uten en slik klassifikator. Klassen bestemmes vanligvis av hvorvidt enheten er [[Animathet|animat]] eller ikke, eller av objektets generelle form.<ref>Se for eksempel Tozzer (1977 [1921]), ss. 103, 290–292.</ref> Når man for eksempel teller flate objekter, bruker man en annen tallklassifikator enn når man teller runde ting, avlange ting eller mennesker. I noen mayiske språk, blant annet chontal, opptrer klassifikatorene i form av [[affiks]]er som legges til tallordet. I andre, for eksempel tzeltal, er klassifikatorene frie former. I jakaltekisk kan de også brukes som pronomener.

Betydninga til et substantiv kan bli endra betraktelig ved å bruke forskjellige tallklassifikatorer. For eksempel i chontal, når klassifikatoren ''-tek'' brukes ved navn på planter, forstås det som at objektene som telles, regnes som hele trær. Hvis man isteden bruker en annen klassifikator, ''-ts'it'' (som brukes for å telle lange, tynne objekter), blir det forstått at man teller greinene.<ref>Eksempel av Suaréz (1983), s. 88.</ref>

{|align="center" class="wikitable"
|+Semantiske forskjeller mellom tallklassifikatorer i chontal
|colspan="3" bgcolor="#FFDEAD"|'''''untek wop''''' (ett-tre jahuacte) «ett jahuacte-tre» 
|colspan="3" bgcolor="#FFFFAA"|'''''unts'it wop''''' (én-pinne jahuacte) «én pinne fra et jahucte-tre» 
|-
|''un-''
|''tek''
|''wop''
|''un-''
|''ts'it''
|''wop''
|-
|én-
|«plante» 
|jahuacte-tre
|én-
|«langt.tynt.objekt»
|jahuacte-tre
|}

===Eierskap===
Morfologien til de mayiske substantiva er relativt enkel: de bøyes etter tall (entall eller flertall) og, i de tilfellene de er [[Eierskap (lingvistikk)|possesserte]] (besatte), etter eierens person og tall.

Pronominelt eierskap uttrykkes ved eierskapsprefikser som legges til substantivet, som i kakchikel ''ru-kej'' «hans/hennes hest». Substantiv kan også få en spesiell form som uttrykker at de er besatte.

Når eieren uttrykkes ved et substantiv (nominell possesjon), bøyes det besatte substantivet i tredje person og etterfølges av eiersubstantivet, som i kakchikel ''ru-kej ri achin'' «mannens hest» (bokstavelig «hans hest mannen»). Denne typen konstruksjon er et framstående trekk i hele det mesoamerikanske språkområdet.<ref>Campbell, Kaufman og Smith Stark (1986) ss. 544–545</ref>

Mayiske språk skiller ofte mellom avhendelig og uavhendelig [[Eierskap (lingvistikk)|eierskap]] gjennom måten substantivet markeres (eller ikke) som besatt. Jakaltekisk skiller for eksempel mellom det uavhendelige ''{{IPA|wetʃel}}'' «bildet mitt (bildet av meg)» og det avhendelige ''{{IPA|wetʃele}}'' «bildet mitt (som jeg har tatt)». Prefikset ''we-'' markerer i begge tilfellene at eieren er første person entall, men fraværet av eiersuffikset ''-e'' i det første eksempelet markerer uavhendelig eierskap.<ref>Suaréz (1983), s. 85.</ref>

===Relasjonelle substantiv===
Mayiske språk som har [[preposisjon]]er, har vanligvis bare én. For å uttrykke plassering og andre forhold mellom enheter, brukes det en spesiell ordklasse som kalles [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]]. Dette er et annet av de typiske trekka i det mesoamerikanske språkområdet. I mayisk er de fleste relasjonelle substantiva metaforisk avleda fra kroppsdeler, slik at for eksempel «på/oppå» uttrykkes med ordet for «hode».<ref>Campbell, Kaufman og Smith Stark (1986) ss. 545–546</ref>

Relasjonelle substantiv eies av konstituenten som er referansepunkt i forholdet, og det relasjonelle substantivet spesifiserer forholdet. På mayiske språk sier man dermed «fjellets hode» (bokstavelig «dets hode fjellet») når man mener «på (oppå) fjellet», og i ''[[Popol Vuh]]'', som er skrevet på klassisk quiché, står det ''u-wach ulew'' «på jorda» (bokstavelig «dens ansikt jorda»).

===Subjekter og objekter===
Mayiske språk er [[Ergativspråk|ergative]]. Det vil si at subjektet til et intransitivt verb behandles på same måte som objektet til et transitivt verb, men forskjellig fra subjektet til et transitivt verb.<ref>Coon (2010) ss. 47–52</ref>

Mayiske språk har to grupper affikser som legges til verbet for å uttrykke argumentenes person. En gruppe (ofte omtalt som gruppe A) indikerer personen til intransitive verbs subjekt og til transitive verbs objekt. De kan også brukes sammen med adjektivs- eller substantivspredikater for å indikere subjektet.
{|class="wikitable"
|+Gruppe A
!Bruk
!Eksempel
!Språk i eksempelet
!Oversettelse
|-
!style="text-align:left;"| Subjektet til et intransitivt verb
|x-'''ix-'''ok
|kakchikel
|«'''dere''' gikk inn»
|-
!style="text-align:left;"| Objektet til et transitivt verb
|x-'''ix'''-ru-chöp
|kakchikel
|«han/hun tok '''dere'''»
|-
!style="text-align:left;"| Subjektet til et adjektivspredikat
|'''ix-'''samajel
|kakchikel
|«'''dere''' er hardarbeidende.»
|-
!style="text-align:left;"| Subjektet til et substantivspredikat
|'antz'''-ot'''<br/>
|tzotzil
|«'''du''' er kvinne.»
|}

En annen gruppe (gruppe B) brukes for å indikere personen til transitive verbs subjekt, og også eierne til besatte substantiv (inkludert relasjonelle substantiv).<ref>En annen tolkning er foreslått av Carlos Lenkersdorf, en antropolog som studerte tojolabal. Han hevda at morsmålstalere av tojolabal ikke skiller kognitivt mellom subjekt og objekt, og ikke engang mellom aktiv og passiv, eller mellom animat og ikke-animat, men at de regner både subjektet og objektet som aktive deltakere in verbhandlinga. For eksempel sier man ikke «jeg underviser deg» på tojolabal, men derimot det som tilsvarer «jeg-underviser du-lærer». Se Lenkersdorf (1996), ss. 60–62.</ref>
{|class="wikitable"
|+Gruppe B
!Bruk
!Eksempel
!Språk i eksempelet
!Oversettelse
|-
!style="text-align:left;"|Subjektet til et<br/>transitivt verb
|x-ix-'''ru'''-chöp
|kakchikel
|«'''han/hun''' tok dere»
|-
!style="text-align:left;"|Eierskapsmarkør
|'''ru'''-kej ri achin
|kakchikel
|«mannen'''s''' hest» (bokstavelig: «'''hans''' hest mannen»)
|-
!style="text-align:left;"|Relasjonell markør
|'''u'''-wach ulew
|klassisk quiché
|«på jorda» (bokstavelig: «'''dens''' ansikt jorda», dvs. «jordas ansikt»)
|}

===Verb===
I tillegg til subjekt og objekt (agens og patiens) har mayiske verb også [[affiks]]er som markerer [[Grammatisk aspekt|aspekt]], [[tempus]] og [[Grammatisk modus|modus]], som i det følgende eksempelet:

{| class="wikitable"
|+Mayisk verbstruktur
|-
!Aspekt/modus/tempus
!Gruppe A-prefiks
!Gruppe B-prefiks
!Rot
!Aspekt/modus/diatese
!Flertall
|-
|'''k-'''
|'''in-'''
|'''a-'''
|'''ch'ay'''
|'''<nowiki>-o</nowiki>'''
|
|-
|inkompletiv
|1. person ent. patiens
|2. person flt. agens
|slå
|inkompletiv
|
|-
|colspan="7"|(quiché) ''kinach'ayo'' «du slår meg»
|}

Tempussystema i mayiske språk er stort sett enkle. Jakaltekisk skiller for eksempel bare mellom fortid og ikke-fortid, mens mam bare har framtid og ikke-framtid. Aspektsystema er vanligvis mer kompliserte. Modus utgjør ikke formelt et selvstendig system i mayisk, og blir isteden implisitt uttrykt av tempus- og aspektmarkørene.<ref>Suaréz (1983), s. 71.</ref> Kaufman har rekonstruert et tempus/aspekt/modus-system for urmaya som omfatter sju aspekter: inkompletiv, progressiv, kompletiv/punktualis, potensiell/framtid, optativ og perfektiv.<ref>England (1994), p. 126.</ref>

Mayiske språk har gjerne et stort antall [[diatese]]r. Urmaya hadda i alle fall én [[Passivum|passivkonstruksjon]] og én [[antipassiv]]regel for å degradere viktigheten til agens i forhold til patiens. Moderne quiché har to antipassiver: en som tillegger objektet fokus, og en annen som trekker fram verbhandlinga.<ref name="Campbell 1997, s. 164"/> Andre diateserelaterte konstruksjoner som forekommer i mayiske språk, er de følgende: [[halvpassiv]], inkorporasjonell (inkorporasjon av direkte objekt i verbet), instrumentell (oppgradering av instrumentet til objektsposisjon) og referensiell (en type [[applikativ]] som oppgraderer et indirekte argument til objektsposisjon).<ref>England (1994), ss. 97–103.</ref>

===Stativer og posisjoneller===
I de mayiske språka blir alle ord vanligvis regna for å tilhøre en av fire [[ordklasse]]r: verb, stativer, adjektiv og substantiv.

Stativer er en klasse [[predikat]]ive ord som uttrykker en kvalitet eller en tilstand, hvis syntaktiske egenskaper faller inn mellom egenskapene til verb og adjektiv i indoeuropeiske språk. På samme måte som verb, kan stativer av og til bøyes etter person, men mangler vanligvis bøyninger for tempus, aspekt og andre særegne verbkategorier. Stativer omfatter både adjektiver, posisjonaler og tallord.

Posisjonaler er en gruppe [[Ordrot|ordrøtter]] som er karakteristiske for mayiske språk, og som kanskje ikke engang fins i andre språk. Av disse røttene dannes det adjektiv og verb (vanligvis ved hjelp av suffikser) med betydninger som har å gjøre med formen til et objekt eller en person. Mayiske språk har mellom 250 og 500 ulike posisjonalrøtter:

:'''''Telan''' ay jun naq winaq yul b'e.''
:«Det ligger en mann fallen på veien.»

:'''''Woqan''' hin k'al ay max ek'k'u.''
:«Jeg brukte hele dagen på å sitte.»

:''Yet ewi '''xoyan''' ay jun lob'aj stina.''
:«I går lå det en slange rulla sammen ved inngangen til huset.»

I disse tre setningene fra kanjobal<ref>England (1994), s. 87.</ref> er posisjonalene ''telan'' («noe stort eller sylindrisk som ligger som om det har falt»), ''woqan'' («person som sitter på et stollignende objekt») og ''xoyan'' («rulla opp som en slange eller et tau»).

===Orddanning===
Det er vanlig å danne nye substantiv ved å kombinere forskjellige substantivrøtter. Det fins også mange morfologiske prosesser for å [[Avledning|avlede]] substantiv fra verb. Verb kan også ta svært produktive avledningsaffikser av ulike slag, hvorav de fleste spesifiserer transitivitet eller [[diatese]].<ref>Suárez (1983), ss. 65–67.</ref>

Noen mayiske språk tillater inkorporasjon av substantiver i verb, enten som direkte objekter eller med andre funksjoner. Det er imidlertid få affikser med adverbiale eller modale betydninger.

Som i andre mesoamerikanske språk er det en svært utbredt metaforisk bruk av røtter som viser til kroppsdeler, særlig for å danne lokativer og relasjonelle substantiv, slik som tzeltal/tzotzil ''ti' na'' «dør» (bokstavelig «husmunn»), eller kakchikel ''chi ru-pam'' «innside» (bokstavelig «munn dens-mage»).