Redigerer Matematikk (avsnitt)

=== Innhold og områder ===
Følgende oversikt er ment å gi et første kronologisk overblikk over den store bredden av matematiske emner og delemner:

* regning med tall (aritmetikk),
* undersøkelse av figurer ([[geometri]] – de klassiske kulturene, [[Euklid av Alexandria|Euklid]]),
* undersøkelse av korrekte slutninger ([[logikk]] – [[Aristoteles]]),
*[[trigonometri]], [[geometrien]] og vinklene til en trekant,
* [[problemløsning]] ([[George Pólya]])
* løsing av ligninger ([[algebra]] – [[Tartaglia]], [[middelalderen]] og [[renessansen]]),
* undersøkelse av delelighet ([[tallteori]] – [[Euklid av Alexandria|Euklid]], [[Diofant]], [[Pierre de Fermat|Fermat]], [[Leonhard Euler]], [[Carl Friedrich Gauss]], [[Bernhard Riemann]]),
* regning på forhold i rommet ([[analytisk geometri]] – [[René Descartes]], 1600-tallet),
* regning med sannsynligheter ([[sannsynlighet]]sregning – [[Blaise Pascal]], [[Jakob Bernoulli]], [[Pierre-Simon Laplace]], [[1600-tallet]] til [[1800-tallet]]),
* undersøkelse av [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]], særlig vekst, krumming, forhold nær uendeligheten og flateinnhold under kurver ([[analyse]] – [[Isaac Newton]], [[Gottfried Leibniz|Gottfried Wilhelm Leibniz]], slutten av [[1600-tallet]]),
* beskrivelsen av fysiske størrelser ([[differensialligning]]er, [[partielle differensialligninger]], [[vektoranalyse]] – [[Leonhard Euler]], [[Bernoulli]]-brødrene, [[Pierre-Simon Laplace]], [[Carl Friedrich Gauss]], [[Siméon Denis Poisson]], [[Jean Baptiste Joseph Fourier]], [[George Green]], [[George Gabriel Stokes]], [[David Hilbert]], [[1700-tallet]] til [[1800-tallet]]),
* perfeksjoneringen av analysen ved innføringen av [[komplekse tall]] ([[funksjonsteori]] – [[Carl Friedrich Gauss]], [[Augustin Louis Cauchy|Cauchy]], [[Karl Weierstrass]], [[1800-tallet]]),
* beregninger av krummede flater og rom ([[differensialgeometri]] – [[Carl Friedrich Gauss]], [[Bernhard Riemann]], [[Tullio Levi-Civita]], 1800-tallet),
* [[statistikk]] og [[dataanalyse]] – [[Ronald Fisher]], [[Karl Pearson]], 1900- og 2000-tall.
* det systematiske studiet av symmetrier ([[gruppe (matematikk)|gruppeteori]] – [[Évariste Galois]], [[Niels Henrik Abel]], [[Felix Klein]], [[Sophus Lie]], 1800-tallet),
* oppklaringer av uendelighetsparadoksene ([[mengdelære]] og [[logikk]] – [[Georg Cantor]], [[Gottlob Frege]], [[Bertrand Russell]], [[Ernst Zermelo]], [[Abraham Adolf Fraenkel]], begynnelsen av [[1900-tallet]]),
* undersøkelse av strukturer og teorier 
* approksimative løsninger og beregning med datamaskiner ([[numerisk analyse]] - [[John von Neumann]], fra 1945 )