Redigerer Lotte Reiniger (avsnitt)

== Skyggespill ==
[[Fil:India, figure del teatro d'ombre, andhra pradesh, XIX-XX sec. 01.JPG|miniatyr|venstre|Indiske skyggeteaterfigurer med vertikale styrestenger]]
[[Fil:Karagiozis.png|miniatyr|upright|Karagiozis, tradisjonell gresk skyggeteaterfigur]]
Reinigers interesse for skyggespill holdt seg hele livet. Enkelte av bidragene hennes i andres filmer var skyggespill, blant annet i G.W. Pabsts ''Don Quixote'' (1933) og i [[Jean Renoir|Jean Renoirs]] ''La Marseillaise'' (1938).<ref>Guerin & Mebold (2016), s. 2</ref>

Så lenge hun hadde økonomi og muligheter, gikk all hennes tid med til silhuettfilmer,<ref>Happ (2004), s. 131</ref> men hun var stadig interessert i å utvikle seg som silhuett- og skyggespillkunstner, og i 1936 besøkte hun Hellas for å se tradisjonelt skyggeteater, [[Karagiozis|Karagiozis-teater]]. De nazistiske styresmaktene i Tyskland hevdet hardnakket at silhuett- og skyggeteater ikke var passende underholdning, og var negative til Reinigers kunst. Hun trengte ny inspirasjon for å holde motet oppe, og denne fant hun i Hellas. Karagiozis-teatret, den kjente dukkeføreren «Mollas» og det begeistrede, stort sett voksne, publikummet ga henne nytt mot.<ref>Happ (2004), s. 55</ref> Hun tok også praktisk lærdom med seg hjem; måten dukkeførerens stenger var festet til figurene på, horisontalt med en løkke av lær, så figurene kunne snu seg. Reiniger hadde vært vant til å styre skyggefigurene med vertikale stenger, slik det gjøres i flere tradisjonelle asiatiske skyggeteaterformer, men i sin bok fra 1970 skrev hun at hun nå var blitt helt «avhengig» av å spille med horisontale stenger.<ref>«I became an addict of playing with horizontal rods and have tried my hand with it ever since». Reiniger (1970), s. 30</ref>

I 1943 hadde hun møtt Elsbeth Schulz, som hadde et profesjonelt skyggeteater. I 1945 møttes de igjen, og etablerte skyggeteatret Berliner Schattenspiele. Reiniger klippet figurer, kulisser og andre dekorasjoner, og de spilte forestillinger sammen, blant annet flere etter brødrene Grimms eventyr. Reiniger forlot Berliner Schattenspiele etter få år,<ref>Happ (2004), s. 67–68</ref> og arbeidet en tid som scenograf ved Theater am Schiffbauerdam.

Det var vanskelig å få arbeid nok i Tyskland, og i 1949 flyttet Reiniger og Koch til London, der hun fikk samarbeide med dukkespillerne Jan Bussell og Ann Hogarth. De viste skyggespill i pausene under sine marionetteforestillinger. Reiniger klippet nok en gang figurer, og viste hvordan de kunne fremføre skyggespill, med utgangspunkt i [[Oscar Wilde|Oscar Wildes]] ''The Happy prince''. Skyggespill-forestillingene av – og med – Reiniger, Bussell og Hogarth ble også vist på BBC TV.<ref>Happ (2004), s. 79</ref> Deretter fikk hun nye oppdrag med eventyr-skyggespill for BBC TV: ''Jorinde and Joringel'', ''The Frog Prince'', ''[[Good King Wenceslas]]'', ''Cinderella'' med flere.<ref>Happ (2004), s. 80</ref>

Etter at ektemannen døde i desember 1963, gikk Reiniger over til bare å arbeide med skyggeteater. Koch hadde vært en så viktig støtte og samarbeidspartner under animasjonsfilmingen, at hun ikke orket tanken på å fortsette å arbeide med film uten ham.<ref>Grace (2017), s. 183</ref>

I 1969 hadde hun première i London på ''Santa Claus’ Mistake'', et skyggespill for stor scene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Travel shadows by Justinus Kerner|etternavn=Segel|fornavn=Harold B.|utgiver=|år=1969|isbn=|utgivelsessted=|side=xli|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>