Redigerer
Lofotfisket
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Markeder === I tidlige tider var England, Nordsjølandene og Østersjøområdet de viktigste eksportmarkedene for tørrfisk og klippfisk. Italia ble etterhvert det virkelig store markedet for tørrfisk av høy kvalitet. En del tørrfisk eksporteres også til Afrika, der særlig Nigeria er en storimportør. Spania og Portugal har vært viktigst for klippfisk, men i dag skjer eksport også til land som Brasil, Argentina og Cuba, samt mange andre land.<ref name=Chr34/><ref name=Ber114>[[#Ber|Berge: ''Tørrfisk: thi handlet du red'lig'' side 114.]]</ref> [[Fil:Badalucco-sagra stoccafisso.JPG|mini|Fra den tradisjonelle tørrfiskfesten (Sagra dello Stoccafisso) i den lille byen [[Badalucco]] i Italia.]] [[Fil:Lisbon, bacalhau shop.jpg|mini|Klippfisk i en butikk i [[Lisboa]] i [[Portugal]].]] En utfordring med tørrfisk er at den har vanskelig for å konkurrere med matvarer som er lettere å lage. Tørrfiskimporten til Italia har for eksempel gått mye ned. Økonomisk vekst, urbanisering og endrede kjønnsrollemønstre gis som forklaringer. Mange forbrukere foretrekker mindre utfordrende matretter og ferdigretter. Forbedring eller utvikling av et mer eller mindre konsumferdig produkt har vært påpekt som et potensial for økt salg til nye grupper forbrukere.<ref name=Ber114/><ref name=Gisk126>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 126.]]</ref> Tørrfiskeksporten har gått kraftig ned de siste årene (2017), derimot er det en økning av eksporten av saltfisk og klippfisk.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=http://seafood.no/aktuelt/nyheter/torrfiskens-reise-fra-lofoten-til-nigeria/ | tittel= Kraftig fall i tørrfiskeksporten | besøksdato=29. desember 2017 | utgiver= Norges Sjømatråd | arkiv_url= | dato = 6. november 2017 }}</ref> Tørrfisk ble sendt til britiske og tyske kolonier på 1800-tallet. Senere utover på 1900-tallet økte denne eksporten kraftig til Vest-Afrika. Afrikanerne her har kjent til konserveringsmetoden med å tørke fisk, lenge før europeerne dukket opp på kontinentet. Imidlertid tillot ikke klimaet annet enn tørking av små fisker, de større ville råtne i varmen. Allerede i 1920-årene ble Nigeria et viktig marked for tørrfisk fra Norge, denne posisjonen holder landet enda. Nigerianerne har utviklet flere matretter basert på tørrfisk. I toppåret 1981 gikk 81 % av den norske tørrfiskeksporten til Nigeria. Det nigerianske markedet regnes for å ha potensial for videre vekst,<ref name=Fin217>[[#Fin|Finnstad mf.: ''En næring i omforming 1880-1970'' side 217.]]</ref><ref name="ReferenceA">[[#Ber|Berge: ''Tørrfisk: thi handlet du red'lig'' side 118.]]</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Grøttland Zimowski, Anette | url=http://seafood.no/aktuelt/nyheter/torrfiskens-reise-fra-lofoten-til-nigeria/ | tittel= Tørrfiskens reise fra Lofoten til Nigeria blir dokumentarfilm | besøksdato=28. desember 2017 | utgiver= Norges Sjømatråd | arkiv_url= | dato = 14. mars 2017 }}</ref> men økonomisk problemer i landet har gitt sterkt redusert etterspørsel etter tørrfisk de siste årene (2017). På den annen side har det vært en økning på 80 % i eksporten av torskehoder til landet.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/torrfisk/naringsliv/har-solgt-9-000-tonn-med-hau/s/5-29-322064 | tittel= Har solgt 9.000 tonn med hau | besøksdato=28. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 11. oktober 2017 }}</ref> I USA har tradisjonen med [[lutefisk]] av tørrfisk vært levende blant skandinaviske utvandrere.<ref>{{Kilde www | forfatter= Janik, Erica | url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/scandinavians-strange-holiday-lutefisk-tradition-2218218/?page=2 | tittel= Scandinavians’ Strange Holiday Lutefisk Tradition | besøksdato=28. desember 2017 | utgiver= Smithsonian | arkiv_url= | dato = 8. desember 2011 }}</ref> Med målrettet markedsføring har denne retten blitt en tradisjon i Norge ved juletider siden 1980-årene. Også i Sverige og Finland har lutefisk fått økt popularitet de siste årene.<ref>[[#Ber|Berge: ''Tørrfisk: thi handlet du red'lig'' side 106.]]</ref> For tiden (2016) sees det på måter å forbedre lutefiskproduksjonen i Lofoten på. Blant annet må tørrfisken som benyttes ha riktig størrelse.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/lutefisk/torrfisk/slik-skal-lutefisk-fra-lofoten-bli-enda-bedre/s/5-29-253357 | tittel= Slik skal lutefisk fra Lofoten bli enda bedre | besøksdato = 29. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 29. desember 2016 }}</ref> Eksport av klippfisk er langt større enn tørrfiskeksporten. Klippfisk har store markeder i Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Afrika. Det er Portugal, Brasil, Angola og Kongo, samt land i Karibia som er de største markedene. 26 % av all torsk som eksporteres fra Norge går til Portugal. Portugal er også et stort marked for saltet torsk. På grunn av økonomiske problemer i mange land i Sør-Amerika og Afrika har Europa og Nord-Amerika blitt stadig viktigere markeder de siste årene.<ref name=Ege/><ref name="ReferenceA"/><ref>{{Kilde www | forfatter= Eskildsen Pleym, Ingelinn | url= https://nofima.no/prosjekt/klippfiskmarked/ | tittel= Klippfiskmarkeder | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver = Nofima | arkiv_url= | dato = 2016 }}</ref> En forventer et potensial for økt eksport av klippfisk til Angola, fordi befolkningen øker svært mye.<ref>{{Kilde www | forfatter= Eskildsen Pleym, Ingelinn | url= https://nofima.no/nyhet/2015/05/mer-norsk-klippfisk-til-angola/ | tittel= Angola – mulighetenes marked for klippfisk | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Nofima | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015820/https://nofima.no/nyhet/2015/05/mer-norsk-klippfisk-til-angola/ | dato= 13. mai 2015 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon