Redigerer Levanger (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Munkeby kloster okkenhaug.JPG|thumb|Ruiner av Munkeby kloster. {{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]
=== Oldtid og middelalder ===
Det har bodd mennesker i Levanger-området i flere tusen år. I Skogn finnes et helleristningsfelt på Holtås med over 100 figurer fra [[steinalderen]] og [[bronsealderen]].<ref name="SNL" /> Helleristninger og gravhauger finnes også ved Okkenhaug kapell, og gravfelt fra jernalderen finnes på blant annet Munkerøstad, Støre og Husby.<ref name="SNL" /> I Levanger finnes det spor etter flere [[bygdeborg]]er fra [[folkevandringstiden]], hvorav [[Halsstein bygdeborg]] i Frol og [[Ratåsen]] i Markabygda er de to største. På [[Skånes]], like utenfor Levanger by, ligger restene av [[Skånes skanse]], som ble oppført under den såkalte [[Hannibalfeiden]] på 1600-tallet.

Byen fører sin historie tilbake til [[Gunnlaug Ormstunge]], som ifølge ''Gunnlaug Ormstunges saga'' ble tatt i pleie av en prest på Levanger etter å ha blitt hardt skadd i en [[holmgang]].<ref name="1000 år" /> Hendelsen er gjerne tidfestet til mellom år 1008 og 1012, og Levanger feiret derfor sitt 1000-årsjubileum i 2011.<ref name="1000 år" /> På 1000-tallet skal det altså ha vært en mindre hussamling på stedet, og det finnes spor av handel i området helt fra [[jernalderen]].

Det utviklet seg i middelalderen et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og markedsplassen ble et møtested mellom trøndere, [[Jämtland|jemter]] og [[Nordland|nordlendinger]]. Markedet i Levanger foregikk i februar, da all omfattende varetransport over land måtte foregå på vinterføre med hest og slede. To uker seinere hadde jemtene sitt eget marked på [[Frösön]], der varer ervervet i Levanger kunne videreselges. Levangermarkedet var på denne måten en viktig arena for varebytte mellom kyst- og fjorddistrikter og fjell- og innlandsbygder - de hadde ulike varer å fremby. Store mengder jern kom fra Sverige, mens [[tørrfisk]] og [[hester]] var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er omtalt som ''Levangermarkedet'' og [[Marsimartnan]]. Markedet hadde sitt største volum om lag år 1750.<ref name="1000 år" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bull, Ida|utgivelsesår=2012|tittel=Martnan og Levanger – om grunnlaget for tettstedsdannelse|publikasjon=Heimen|bind=49|nummer=1|side=55–69|issn=0017-9841}}</ref>

Lenge bestod bebyggelsen, foruten markedsplassen, av gårdene Levanger og Levangermoen, som administrativt var underlagt Skogn.<ref name="1000 år" /> Skogn var sentrum for det [[Inntrøndelag|inntrønderske]] småfylket [[Skøynafylke|Skeynafylki]], som også omfattet Ytterøy og [[Mosvik]]. Den rikt dekorerte [[Alstadhaug kirke]] på Skogn ble oppført i overgangen mellom [[Romansk arkitektur|romansk]] og [[Gotisk arkitektur|gotisk]] periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en [[gravhaug]] ved kirken.<ref name="SNL" /> På Frol mellom Levanger og Okkenhaug ligger [[Munkeby kloster]], et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] som trolig ble tatt i bruk like før [[Alstadhaug kirke]], og som ble nedlagt i forbindelse med oppføringen av [[Tautra kloster]] på 1200-tallet.

=== Utviklingen av Levanger by ===
[[Fil:Levanger stasjon 1907.jpg|thumb|Levanger stasjon i 1907. {{Byline|Anders Beer Wilse}}]]
[[Fil:Levanger map 1909.jpg|thumb|Kart over Levanger by fra 1909.]]
[[Fil:Levanger Kirkegata.jpg|thumb|Parti av Kirkegata i Levanger.]]
I [[1836]] fikk Levanger kjøpstadsrettigheter,<ref name="Kjøpstad" /> og byens handelsdrivende kunne søke om [[byborger|borgerskap]] ved et eget [[magistrat]]embede i Levanger. Før den tid hørte den til Trondhjems privilegieområde som kjøpstad.<ref name="Bystatus" /> Grensen for kjøpstaden gikk mot Skogn i Levangersundet, nord for Mo gård og vest og sør for Levangerelva. Året etter fikk byen eget tollkammer. Forbudet mot handel utenfor byene var både uhensiktmessig, vanskelig å håndheve og heller ikke absolutt. Levangers kjøpstadsrettigheter mistet også sin betydning med liberaliseringen av handelen ved lovendringer i [[1866]], [[1869]] og [[1882]]. Statusen tiltrakk imidlertid en del typiske byfenomener, som var ellers var uvanlige i [[Nordre Trondhjems amt]], fra [[1919]] kjent som Nord-Trøndelag fylke. Til byen kom blant annet [[Sykehuset Levanger|Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren]] i [[1843]], avisen ''[[Levanger-Avisa|Nordre Trondhjems Amtstidende]]'' i [[1848]], [[borgerskole]]n i [[1851]], [[Levanger lærerskole|Levanger offentlige lærerskole]] i [[1892]] og [[Levanger stasjon]] i [[1902]]. [[Levanger kirke]], en [[langkirke]] bygd i stein, ble oppført i 1902.

Med [[formannskapslovene]] i [[1837]] ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i [[1841]], etter pålegg fra departementet,<ref name="Administrasjonshistorie" /> og banksjef [[Hans Nicolai Grønn]] ble byens første ordfører. I [[1856]] ble også Levanger landsogn (senere Frol) skilt ut fra Skogn. Byen hadde 1&nbsp;017 innbyggere etter fradelingen. I [[1874]] ble deler av to [[almenning]]er i Skogn overført til Frol.

=== Levangeropprøret ===
I februar 1851 støtte fattigfolk og [[borgerskap]] sammen i det såkalte [[Levangeropprøret]], utløst av arrestasjonen av den gjennomreisende agitatoren Carl Johan Michelsen,<ref>https://www.nrk.no/trondelag/da-militaeret-slo-ned-oppror-pa-levanger-1.13365242</ref> en tidlig leder for [[Thranebevegelsen]]. Det tre dager lange opprøret førte til at militærtropper fra [[Rinnleiret]] ble innkalt for å slå ned [[arbeiderklassen]]s motstand. Hendelsene ble omtalt i britiske ''[[The Times]]'' og i franske ''[[Le Figaro]]''. [[Torvald Sund]]s fortolkning av opprøret har i nyere tid blitt til teaterforestillingen ''[[Raud vinter]]'' med premiere på Levanger torg [[9. september]] [[2006]].<ref>{{Kilde www |url=https://dramatiker.no/raud-vinter/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-14 |arkiv-dato=2020-11-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201130114009/https://dramatiker.no/raud-vinter/ |url-status=død }}</ref>

På slutten av 1800-tallet slet store deler av byens befolkning med å betale [[bygsel]]savgift til byens grunneier, [[proprietær]] Hans Jelstrup på Mo gård, men ordfører [[Peter Følling]] sørget i [1885 for at kommunen kjøpte byens grunn for 65&nbsp;000 kroner.<ref name="Kjøpte byen" /> Kommunens inntekter fra eiendomssalg går til et [[fond]] som yter økonomisk bistand til de som ønsker å restaurere hus tilbake til opprinnelig byggestil.<ref name="Kjøpte byen" /> I motsetning til [[Steinkjer]] og [[Namsos]] ble ikke Levanger bombet under [[andre verdenskrig]], og mye av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen er således bevart. Levanger ble dog rammet av svært ødeleggende by[[brann]]er i [[1846]], [[1865]], [[1877]] og [[1897]].

Norges første [[Fotografi|fargefoto]] ble tatt i Brusvebakken i Levanger av [[kjemiker]]en [[Harald Renbjør]] i [[1907]].<ref>https://www.nrk.no/trondelag/historisk-bilde-tatt-av-harald-renbjor-pa-levanger-er-et-mysterium---hvem-er-gutten-pa-fotografiet_-1.14778945</ref>

=== Levanger og andre verdenskrig ===
[[Fil:Falstad 2012 (8613411422).jpg|thumb|[[Falstadsenteret]], et av Levangers viktigste kulturminner, i den tidligere internatskole på Ekne]]
[[Fil:Falstadskogen med guide.JPG|thumb|Minnesmerke i Falstadskogen]]

Under andre verdenskrig ble Falstad fangeleir etablert av [[Gestapo]] i en tidligere [[internatskole]] på Ekne. I alt 13 forskjellige nasjonaliteter, for det meste politiske fanger, ble holdt fanget på Falstad. I 1942 var leiren også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til tyske utryddelsesleirer i det okkuperte [[Polen]] og myrdet der. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid, og ydmykelser og overgrep var vanlig. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under [[landssvikoppgjøret]], før anlegget ble brukt som spesialskole i årene 1951–1992. Bygningen er i dag [[Falstadsenteret]], et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter, mens Falstadskogen er nasjonalt minnested og krigsgravplass. Beryktet under krigen var også levangsbyggen [[Henry Rinnan]], leder for den såkalte [[Rinnanbanden]].

=== Kommunesammenslåing 1962 ===
Levanger by opplevde en prekær mangel på boligtomter. I 1951 ble en del av Lillemarksbakkene (Litjmarksbakkan) med 39 tomter i Frol inkorporert i Levanger, «som en rent foreløpig ordning», i påvente av en større byutvidelse. Her var det allerede oppført 17–18 hus.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Levangers byutvidelse mot Frol|publikasjon=Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen|dato=19. juli 1951|side=4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lillemarksbakkene blir tillagt Levanger|publikasjon=Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen|dato=11. september 1951|side=2}}</ref> Som følge av [[Schei-komiteen]]s arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene [[Skogn]], [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[Frol]] slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. På dette tidspunktet hadde bykommunen 1&nbsp;669 innbyggere, og den nye [[storkommune]]n fikk 12&nbsp;138 innbyggere. Blant skeptikerne til storkommunens fremtid var bykommunens siste ordfører, [[Reidar Strømsøe]] fra Høyre. [[Einar Fostad]] fra Senterpartiet ble valgt til storkommunens første ordfører. Den 1. januar 1964 ble [[Ytterøy]] med 772 innbyggere innlemmet i Levanger, slik at den nye kommunen fikk et samlet folketall på 13&nbsp;053. I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å kalle seg et bystyre.<ref name="Bystatus" />