Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

==Kjeller- og loftsleiligheter==

I 1875 bodde 3920 mennesker i sidebygninger, 5193 bodde i 482 bakgårder (6,7 % av befolkningen), 54 i uthus, og 1689 i kjellerleiligheter (2,2 % av befolkningen i byen). I de trehusområdene som ble innlemmet i byen tre år senere, bodde 890 i kjellerleiligheter.<ref>''Folketelling 1875'', tabell 15 side 89 og Myhre 1990, side 218.</ref> Senere gikk antallet ned: I 1900 fantes 558 kjellerleiligheter med 1763 beboere (0,8% av befolkningen),<ref>''Folketelling 1900'', tredje hefte, tabell 6.</ref> og i 1910 var antallet kjellerleiligheter 411 med 1187 beboere.<ref>''Folketelling 1910'', tredje hefte, tabell 5.</ref> I Paulus menighet, som omfatter Grünerløkka med byens høyeste andel murbygninger, var det i 1899 bare to kjellerleiligheter av i alt 4893 leiligheter, mens andelen i trehusstrøkene og den eldste murbebyggelsen rundt sentrum var over gjennomsnittet. 

Det samme gjaldt kvist-(lofts-)leiligheter, som utgjorde 1,4 % av alle leiligheter i 1899.<ref>''Statistisk årbok for Kristiania 1899'', tabell 8 og 11.</ref> I 1910 var tallet 2,8 %, i de fleste byer på Østlandet lå andelen mellom 10 % og 20 %, i Drammen og Fredrikstad over 20 %.<ref>''Folketelling 1910'', tredje hefte, tabell 4 og 5.</ref>

Det tyder på at det ble bygget svært få kjeller- og kvistleiligheter i murgårdene. Kjeller- og kvistleiligheter var tett fulgt av myndighetene i forbindelse med lovgivning, og senere med boliginspeksjon, fordi de gir lite lys og ofte er helseskadelige som boliger. På vestkanten var andelen kvist- og kjellerleiligheter omtrent som på østkanten,<ref>''Statistisk årbok for Kristiania 1899'', tabell 8.</ref> og de ble bebodd av tjenere og vaktmestere, som for de velstående i etasjeleilighetene var en praktisk ordning.<ref>Myhre 1990, side 382.</ref>