Redigerer Landboreformene (avsnitt)

== Etterfølgende virkninger og konsekvenser ==

=== Forbedring av kårene for festebøndene og fremgang for godseierne ===
Hovedsummen av landboreformene var en klar forbedring av kårene for festebøndene som nå fikk frihet og dermed ga den danske økonomien et stort spark oppover. For godseierklassen medførte landboreformene også en stor økonomisk fordel i form av verdistigninger på deres gårder.

I [[1772]] skrev C. D. Reventlow om sin far at han var en mann som ikke eide annet enn sine gods og på grunn av deres dårlige forvaltning var de ikke mye verdt. I [[1804]], etter landboreformenes gjennomføring var godsene og de ufestede gårdene hans overtatt av frie og iherdige bønder som drev dem i stor stil.

Som C. D. Reventlows far selv uttalte:<ref>Torbens Hansgård ''Landboreformerne i Danmark'', s.205 . Reventlows far var selv godseier som han selv, men gikk inn for bondefrigjøringen. Både Reventlow og far var store tilhengere av fysiokratisme og kapitalisme.</ref>{{Sitat|Gud har velsignet alting på mit grevskab, skolerne, bønderne, skovene, fattigvæsenet og mine indtægter.|}}
Dette sitatet gir et klart uttrykk for godseierklassens økonomiske oppstigning og forbedrede tilværelse etter landboreformene.

=== Tilspissing av eiendomsbegrepet ===
En av de store effektene i landboreformenes kjølvann var en tilspissing av eiendomsbegrepet. Det at bøndene nå ble en slags mini-godseiere med sin egen jord og gårder, ga dem selv interesse i gårdene. Bøndene fikk nå interesse i å gå sammen om å beskytte eiendomsretten. Da bøndene nå hadde fått sine egne gårder med tilhørende jord skulle de lære det skarpe skillet mellom ditt og mitt. Det var vanskelig ettersom bøndene hadde vært vant til det store jordfellesskapet osv. Men da bøndene ble med på tanken ble ideen om den private eiendomsretten styrket og hver mann dyrket opp og passet på sitt eget. Det var i store trekk denne tankegangen som ga økonomien det store sparket ettersom alle bønder nå gjorde sitt beste for å få sin gård til å klare seg og gi det størst mulige overskudd.

Man fikk nå en interesse i ideologien og i å få bekreftet sin politiske overbevisning og også få andre til å tro på den. På denne måten fikk man skapt den ønskede middelklassen som nå gikk sammen om samme vilkår, prinsipper og ideologi.<ref>Eiendomsrett er grunnleggende det forhold at man som menneske kan eie ting, som andre ikke kan råde over. Eiendomsretten er derfor dels et forhold mellom eieren og det eide, dels et forhold mellom eieren og samfunnets øvrige medlemmer. Definisjon av Torben Hansgårds ''Danmark under forvandling''</ref>
 
Fysiokratismen og kapitalismen var to ideologier som både godseiere og bønder gikk inn for. Det var rundt disse tankegangene man fikk skapt den ønskede middelklassen.

=== Husmennene og landarbeiderne sto igjen ===
Da det nå var skapt en selveiende middelklasse og man hadde den rike [[adel]]en, sto det en ny underklasse tilbake. Denne [[Klasse (sosiologi)|klassen]] besto av husmenn og landarbeidere, hvis kår fikk en klar forverring etter landboreformene, et slags landproletariat. Disse husmennene måtte fortsatt arbeide under bøndenes vilkår, som nå virkelig utnyttet denne billige arbeidskraften til å etablere sine egne gårder ettersom hoveriet overfor husmenn ikke avtok med reformene.

Husmennene fikk tildelt såkalte [[husmann]]splasser og fikk så lite og dårlig jord at de var tvunget til å arbeide for føden hos bøndene. Etter reformene mistet husmennene også sine fellesbeiter hvor de tidligere hadde latt kyrne sine gå på beite.

I kilde 15.3 i Torben Hansgårds ''Danmark under forvandling'' fremgår det tydelig at husmennene levde på bøndenes premisser.
I denne nedskrevne overenskomsten diskuterer noen gårdmenn i [[Tåstrup]] hva de skal stille opp med i forhold til de husmennene som ville ha sine dyr på beite. En husmann ved navn Niels Jensen er blitt for skrøpelig til å arbeide for sin bonde og bonden vil derfor ikke lenger la hans ku få gresse på beiteområdet.<ref>''Danmark under forvandling'' s. 142.</ref> 
Husmennenes få rettigheter var blitt fjernet etter landboreformene. Deres rett til beiteområder ble fjernet samt deres liv og arvefeste. De levde på eksistensminimum og kunne bli kastet på dør når som helst.

Husmennene måtte dessuten avfinne seg med grovt hoveri fra den nye middelklassens side og dersom de nektet ble de straffet korporlig.<ref>Om [http://www.natmus.dk/sw902.asp træhesten] {{Wayback|url=http://www.natmus.dk/sw902.asp |date=20100121184203 }} fra Nationalmuseet : «Der er en gammel og rodfæstet tradition for at se træhesten som selve symbolet på bondens undertrykte status. ...»</ref> Man hadde imidlertid gitt dem friheten til selv å velge om de ville leve i feste eller drive for seg selv. Dette var imidlertid ikke en mulighet da et liv på egen hånd for en husmann ville føre til sultedøden.

Husmennene ble holdt i et jerngrep og trakk det korteste strå i den nye herskende samfunnsorden kapitalismen. 
{{Sitat|Enhver mand for sig selv og gud for os alle, lød det. Man måtte klare sig selv|Charles Dickens}} 
som [[Charles Dickens]] formulerte det.<ref>[[Charles Dickens|Charles John Huffam Dickens]] (7. februar 1812 – 9. juni 1870) engelsk forfatter. Sitatet er fra ''Danmark under forvandling'' s. 206</ref> 
Som det nevnes på side 106 i ''Danmark under forvandling'' så har en skolelærer ved navn Rasmus Pedersen gitt uttrykk for sin undring over at folk kan lide under så fryktelige kår i et land som flyter av melk og honning.

Rasmus Sørensen nevner sin egen greve som eksempel – en rik mann som hadde forbedret bøndenes kår markant, men kun latt husmennene stå tilbake.<ref>Rasmus Sørensen var en skolelærer fra Sjælland som uttrykte sin forargelse over den ellers rike godseier F. A. Holsteins behandling av husmenn.</ref>

I årene etter reformene fortsatte husmennenes elendighet, barna døde av kronisk underernæring og hungersnød var vanlig for mange husmenn om vinteren og våren.<ref>Som det nevnes på side 206 nederst i ''Danmark under forvandling'' var sulten den største fienden for husmennene.</ref>
Resultatet var en tredelt klassedeling: landproletariatet, bondestanden og adelen. 
Hele samfunnet fikk øket velstand gjennom landbrukets økte produksjon i form av mere og bedre jordoppdyrkning, men husmennene ble oversett og fikk en tilbakegang i sin tilværelse med reformene.