Redigerer Laker Airways (avsnitt)

==== Nye 666 ''Skytrain -'' ruter til Europa foreslått ====
[[Fil:Laker_Airways_A300B4-203.jpg|miniatyr|Laker ''Skytrain -'' [[Airbus A300]] i 1982]]
I september 1978 ble Laker Airways UK [[lanseringskunde]] for tomotors Airbus A300 til kort-og mellomdistanse bredbuk jet. Flyselskapet bestilte 10-serien B4 et 314-seters i en en-klasse konfigurasjon for å brukes i et nettverk av opp til 666 europeiske «Skytrain»-ruter. De fleste av lavkost-nettverkene kom ikke til å berøre Storbritannia.

Lakers europeiske «Skytrain»- planer ble motarbeidet av BCal, som var opptatt av å utvide sitt europeiske nettverk utover ruter som knyttet Gatwick med [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn|Paris-Charles de Gaulle]], [[Schiphol lufthavn|Amsterdam]], [[Brussel lufthavn|Brussel]] og [[Genova]]. BCal så det nødvendig å utvikle sin trafikk på Gatwick til et økende europeisk nettverk til å omfatte Tyskland, [[Sveits]], [[Skandinavia]] og Sør-Europa for å hjelpe det til å øke trafikken på fly til Afrika, Sør-Amerika og USA, samt å forbedre lønnsomheten. BCal kom opp med sitt eget forslag, ''Miniprix'', for å motvirke Laker. Dette alternativet var mindre ambisiøst enn Lakers. 
Med unntak av BCals eksisterende fire europeiske ruter, var det forutsatt å knytte Gatwick til ytterligere 20  nye byer på [[Kontinent]]et. Rutene skulle opereres i lavsesongen med [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven 500]] og [[Boeing 707|Boeing 707-320C]]. BCal vurderte både McDonnell Douglas MD-80 smalbuksfly samt [[Airbus A310]] bredbuk som langsiktig erstatning for de eksisterende smalbuksfly på disse foreslåtte rutene.

[[Dan-Air]] og Britannia Airways, Storbritannias ledende charterselskap fryktet at uten gjensidige utenlandske regulatorisk godkjenning, ville Laker bli tvunget til å dumpe denne ekstra bredbukkapasitet på det europeiske charter-markedet, skape ekstra kapasitet som ville kollapse charter-priser.

CAA vurderte Lakers, så vel som BCal og andre Britiske uavhengige selskapers forslag. Det avviste Laker. Han fikk senere tildelt to konsesjoner på ruter, en for Gatwick – Berlin Tegel og den andre Gatwick—[[Zürich]] etter British Airways' beslutning om å forlate korte ruter som hadde vært i drift fra Gatwick i lavsesongen siden slutten av 1970-tallet og til å overlate ubrukte til Liftfatstilsynet. De ble tildelt Laker. . Laker opplevede nå økonomiske vanskeligheter og måtte kvitte seg med tre A300 bredbuksfly for å kutte kostnader ved å redusere antall flytyper, og sin totale flåte Laker Airways' hensikt var å starte drift på begge rutene i løpet av våren 1982, og operere to fly daglig i begge retninger ved å bruke ledig kapasitet på sine gjenværende BAC One-Eleven. Flyselskapet opphørt å eksistere før disse startet.

Laker innført en kortvarig rute mellom Manchester og Zürich i 1981, den opererte en tur daglig i begge retninger med et nylig levert A300 bredbuksfly. Denne ruten, flyselskapets aller korteste rutestrekning hadde kommet etter British Airways' beslutning om å oppgi sin tapsbringende Manchester—Zürich rute. Laker's hensikt om å få BA' konsesjon overført til seg selv resulterte i at han kunne bli UK's flag carrier mellom Manchester og Zürich. Flyselskapets påfølgende nedleggelse av ruten resulterte i sin tur at [[Dan-Air]] ble UK flag carrier mellom Manchester og Zürich.

BCal begynte å tilby ''Miniprix'' prisene på lavsesong ruter Gatwick—Amsterdam etter at det var innhentet godkjennelse fra britiske myndigheter og nederlandske myndigheter.