Redigerer
Kristian Birkeland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Forklaringer på andre fenomener i universet ==== Et viktig prosjekt var å få laget en enda større terrellamodell med et stort vakuumkammer, for å studere andre fenomener i verdensrommet enn bare nordlys. Under utviklingen av dette oppsettet, fikk han ideen om at kulen i senter ikke nødvendigvis bare kunne brukes til å etterligne jordkloden, men også solen.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 162.]]</ref> Dette arbeidet startet i 1908. Ved å anbringe en såkalt ''[[leidnerflaske]]'' i den elektriske kretsen oppstod lange lysstråler som ble bøyd i det magnetiske feltet. Katodestråler fra de simulerte solflekkene, kunne ledes av det magnetiske feltet inne i terrellaen.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 87.]]</ref> Ved en [[solformørkelse]] tok han bilder av solens [[korona]], og ut fra disse bildene så han mønstre som lignet mye på det han så via simuleringene i vakuumkammeret. Dermed konkluderte han med at solen måtte ha et magnetfelt, og at dette hadde en styrke på minst 100 ganger jordens.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 88.]]</ref> Med det nye vakuumkammeret kunne han gjenskape solens korona, de lysende lagene i solens ytre atmosfære og solflekker som beveger seg over dens overflate. Han utviklet en teori om at solen slynget ut store mengder ladede partikler i rommet, som både var kilde til [[Geomagnetisk storm|magnetstormene]], nordlyset og [[zodiakallys]]et. Den nye terrellamodellen kunne også brukes til å etterligne Saturns ringer, zodiakallyset og [[komethale]]r.<ref name="Jago163">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 163.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 89.]]</ref> Birkeland eksperimenterte med [[komet]]er i sitt vakuumkammer, noe som førte til flere forskjellige teorier om hvordan komethaler oppstår. En av disse teoriene var at katodestråler ladet opp kometene til høye potensialer. Dermed avga de lysene utladninger.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 92.]]</ref> For øvrig har Birkeland antydet eksistensen av solflekker, [[Interplanetarisk magnetfelt|solens magnetfelt]], [[solvind]]en, jordens [[magnetosfære]], bidratt til forståelse av komethaler og sammenheng mellom jordens klima og solaktivitet.<ref>[[#Egeland|Egeland: ''Mennesket og forskeren'' side 22]]</ref> <div style="text-align:center">'''Noen eksempler på fenomener Birkeland studerte i sitt «verdensrom»''':</div> <gallery class="center"> Birkeland-anode-globe-fig259.jpg|<small>[[Nordlys]]</small> Simulation of sun spots in a vacuum chamber.jpg|<small>[[Solflekk]]er</small> Simulation of comet tail in a vacuum chamber.jpg|<small>[[Komethale]]</small> Simulation of saturn's rings in a vacuum chamber.jpg|<small>[[Saturns ringer]]</small> Birkeland-terrella-spiral-nebula.jpg|<small>[[Spiralgalakse]]</small> </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon