Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

===Prosjektilvåpen===
[[Fil:Roman w.jpg|thumb|right|250px|Rekonstruksjon av en mindre ballista fra 2007.]]
Innføringen av entringstaktikken som det ledende prinsippet under et sjøslag mellom krigsskip utstyrt med vedderbaug skyldes utplassering av katapulter på dekket på fartøyene. Aleksander den store hadde brukt det nye våpenet montert på sine skipene med betydelig effekt under beleiringen av [[Tyr]] fra havet i 332 f.Kr. Formålet med katapulten gikk ikke ut på å senke fiendtlige skip, men heller skade eller drepe roere for å svekke det fiendtlige skipets ytelser med sin avhengighet på åredrift. På lengre avstand ble det mulig å bombardere hverandre med prosjektiler fra deres katapulter oppstilt på dekket eller i midtertidige stridstårner reist på dekket.

Allerede under sjøslagene mellom athenerne og syrakusanerne ved [[Syrakus]] i 413 f.Kr oppdaget man at roere på det øverste nivået, ''thranitai'', var sterkt sårbart for fiendtlige prosjektiler ettersom de var blottstilt med bare det lette konstruerte dekket (''katastroma'') som beskyttelse ovenpå. Krigsskip uansett type og størrelse med en slik konstruksjon som blottstilte roere har fått betegnelsen «''aphract''» mens disse som hadde lukket konstruksjon omkring deres roere også helt opp til dekket, betegnes som «''cataphract''». De lette krigsskipene opptil triremen normalt er av ''aphract'' type som bare hadde vertikale skjermer og lette overhenger som midtertidig beskyttelse, men ikke mot katapulter med deres kraftigere prosjektiler. Alle krigsskip i den hellenistiske tiden som deltok i slaglinjen under et sjøslag måtte deretter være av ''cataphract''-typen.

Det vanligste prosjektilvåpenet ombord på de hellenstiske krigsskipene har oppgitt å være katapulter eller mer presist [[ballista]] som for første gang var nedskrevet for å ha vært brukt i Syrakus rundt 400 f.Kr. En ballista ligner en gigantisk [[armbrøst]] som skjøt steiner, bolter eller piler. Svakheten med disse våpnene på et stort skip er at det ikke er mulig å skyte under [[horisont]], at en blindsone rundt dette skipet på kloss hold oppstod. Bruk av disse massive prosjektilvåpner på et stridsplattform i stadige bevegelse under et sjøslag var ikke enkelt, og kunne være mer fordelaktige som et defensivt tiltak enn som et offensivt våpen. Det var lettere å treffe et skip på langs enn på tvers med nedfallende prosjektiler. Soldatene som måtte stod på deres post uten å bevege seg mye på det åpne dekket, var langt mer utsatt for de dødelige prosjektiler enn roere.

En ballista kunne skyte ut minst tre bolter per minutt for å rydde rent dekket for fiendens soldater. For å forårsake skader på fartøyet deriblant å slå seg gjennom dekket ned til roere, ble massive stein benyttet. Den største ''lithobolos'' (steinskytende ballista) skjøt et 27&nbsp;kg prosjektil av stein med en rekkevidde på 500 m. Som sett under slaget ved Actium var katapulten eller ballistaen et morderisk og nådeløst våpen for å ødelegge fiendtlige skip som nektet å kapitulere ved bruk av ildpåsettende prosjektiler.