Redigerer Krigskorset (avsnitt)

===Hemmelig militær virksomhet hedret igjen===
I statsråd kom i løpet av 1944 nye tilfeller av hemmelig militær virksomhet til innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd. En av dem hadde satt livet til i kampen og ble hedret post mortem. Også i disse tilfellene var innstillingene hemmelige.

Sersjant [[Einar Skinnarland]] i [[Kompani Linge|Norwegian Independent Company No. 1]] var en av dem som deltok i [[Vemork-aksjonen|tungvannsaksjonen på Rjukan]] 27. februar 1943. Fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland, som også deltok i operasjonen, ble hedret for sin innsats i juni 1943. Innstillingen om Krigskorset til Skinnarland viste til en uttalelse fra Poulsson om betydningen av hans innsats: «Uten Einar Skinnarlands dyktige arbeide ville vi neppe ha klart vår oppgave. Uten ham ville etterretningstjenesten vært lite effektiv. Uten ham ville radiotjenesten høyst sannsynlig brutt sammen. Uten ham ville vi i alle fall rensdyrjakten begynte ikke kunne holdt det gående av mangel på mat. Han var uundværlig.» Skinnarlands diplom ble påført teksten «For fremrakende{{sic}} personlig innsats for Norges sak».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV118 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 116.</ref> Senere i 1944 ble ytterligere deltagere i tungtvannsaksjonen tildelt Krigskorset.
 
Løytnant [[Sigurd Eskeland]] var den som denne gang ble tildelt Krigskorset post mortem. Eskeland forlot Storbritannia 22. mars 1943 med [[Nord-Norge]] som mål. Overfarten gikk med fiskeskøyten «Brattholm». Operasjonen ble angitt og ble møtt av tyske styrker. Under dramatiske omstendigheter ble operasjonsdeltagerne skutt og skadet eller drept. Blant andre deltagere i operasjonen var fenrik [[Jan Baalsrud]], som flyktet gjennom [[Troms]] til Sverige. Løytnant Eskeland ble skadet og tatt til fange, men avslørte under avhør ikke operasjonen. Han ble skutt tre dager etter at han ble tatt. Forsvarsdepartementet viste i sin konklusjon til at Eskeland «ved sitt mot og handlekraft har utmerket seg på en særlig fremrakende{{sic}} måte».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV118 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 117.</ref> 

[[Fil:Oluf reedolsen.jpg|miniatyr|[[Oluf Reed Olsen]] fløy [[Northrop N-3PB]] ved [[330 skvadron]] på [[Island]] 1941-42 før han ble fallskjermjeger og agent]]
Løytnant [[Oluf Reed Olsen]] var den tredje som ble hedret i statsråd denne dagen. Det var Forsvarsdepartementets «E»-kontor som hadde satt fram forslaget om hedring av løytnanten i [[Marinens flygevåpen]]. Olsen hadde tjenestegjort ved «E»-kontoret siden januar 1943. I april 1943 ble han sendt til Norge for å etablere en radiostasjon på [[Sørlandet]]. Denne ble operativ i mai og «sendte i løpet av sommeren en rekke meldinger om skipstrafikk, passering av konvoyer m.v. på Sørlandet. Likeledes sendtes værrapporter, meldinger om festningsanlegg, kanonstillinger og minefelter.» Stasjonen på Sørlandet måtte tas ned i august og Olsen bega seg østover. I Oslo etablerte han en ny radiostasjon, som også rapporterte om tysk skipsfart. I oktober tok han seg over til Sverige, men vendte tilbake til Oslo og Kristiansand for å forberede etableringen av en ny radiostasjon. Olsen vendte etter dette tilbake til Storbritannia via Sverige. Olsens diplom fikk påskriften «For særdeles fortjenstfullt arbeide for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV120 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 118.</ref> Olsen arbeidet for ''Secret Intelligence Service'', en av britenes etterretningsorganisasjoner.

I statsråd 19. mai 1944 ble soldat [[Otto Olsen (1918)|Otto Olsen]] hedret «for fremrakende{{sic}} hemmelig militær virksomhet under krigen.» Olsen hadde siden februar 1943, da han kom over til Storbritannia fra Norge etter å ha drevet «patriotisk arbeide hjemme», vært i spesialtjeneste ved «E»-kontoret. I Storbritannia fikk Olsen utdannelse i radiosamband og ble raskt sendt tilbake til Norge. I slutten av juni 1943 etablerte Olsen en radiosender på Sør-Vestlandet, som sendte meget pålitelige rapporter om tysk skipsfart tilbake til Storbritannia. Ingen annen stasjon utsendt av britisk etterretning sendte flere meldinger tilbake. På grunn av de sikre opplysninger om skipstrafikken som Olsen skaffet gjennom sine kontakter, kunne det settes inn angrep mot disse fra allierte sjøstridskrefter. Soldat Olsen rapporterte også om andre forhold vedrørende [[Wehrmacht]]s disposisjoner på Sør-Vestlandet. Disse ble i innstillingen om tildeling av Krigskorset betegnet som svært viktige: «Stort sett kan en si at stasjonen til enhver tid har maktet å holde de norske og britiske etterretningsmyndigheter vel underrettet om den militære situasjon på Sør-Vestlandet. Med de verdifulle kontakter vår mann hadde kunne tyskerne ikke foreta noen bevegelser av særlig betydning uten at dette ble meldt.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV120 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 119.</ref> Olsen var tilknyttet ''Secret Intelligence Service''. Han var den første menige soldat i hæren som ble hedret med Krigskorset med sverd.

[[Fil:Tirpitz altafjord.jpg|thumb|[[«Tirpitz» (1939)| «Tirpitz»]] i [[Altafjorden]]]]
I statsråd 25. august 1944 ble kaptein [[John Kristoffersen]] og menig [[Torstein Raaby|Torstein Pettersen]] hedret, begge for «fremrakende{{sic}} hemmelig militær virksomhet under krigen.» De to arbeidet for ''Secret Intelligence Service''. Forslaget om dekorering stammet denne gang fra [[Forsvarets Overkommandos 2. avdeling|F.O. II]], etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Kaptein Kristoffersen hadde operert en radiosender, som rapporterte om tysk skipstrafikk mellom [[Narvik]] og [[Trondheim]], samt om kystfestninger. Fra august til november 1943 hadde kaptein Kristoffersen sendt over 100 meldinger, før han vendte tilbake til Storbritannia. I februar 1944 reiste han igjen over til Nord-Norge og satte opp en ny radiosender, som «sendte en rekke meldinger av høy kvalitet før han måtte be om å bli evakuert til U.K.» Menig Pettersen, som var kringkastningstekniker, kom til Storbritannia i juni 1943. Han ble sendt tilbake til Norge i september samme år med oppdrag å kontrollere de tyske flåtebevegelsene i [[Altafjorden]], der slagskipet [[«Tirpitz» (1939)| «Tirpitz»]] var av hovedinteresse for de allierte. Menig Pettersen drev [[Ida og Lyra|etterretningsvirksomhet]] i området inntil midten av mai 1944. Han måtte da ta seg til Storbritannia via Sverige. Pettersens diplom fikk påskriften «For fremrakende{{sic}} innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV126 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 124.</ref>

Løytnant [[Knut Haugland]], som tidligere var hedret for sin innsats under tungtvannsaksjonen, ble i statsråd 25. august 1944 hedret på nytt og fikk en stjerne til sitt Krigskors. Han hadde da i oktober 1943 vendt tilbake til Norge for å «etablere en mer effektiv radioforbindelse med U.K., og samtidig utferdige og sette i verk planer for innenrikske radiosamband i Norge.» Haugland ble to ganger tatt av [[Gestapo]], men greide begge ganger å flykte.<ref name="KK125">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV126 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 125.</ref> I samme statsråd ble fenrik [[Knut Haukelid]], som også hadde deltatt i [[Vemork-aksjonen]], hedret. Et år senere, 20. februar 1944, ledet Haukelid senkningen av fergen [[DF «Hydro»]] på [[Tinnsjøen]]. DF «Hydro» var lastet med [[tungtvann]] på veg til Tyskland. Bortsett fra henvisninger til tidsrom, ble dette ikke konkret nevnt i innstillingen, som også denne gang var hemmelig. I stedet ble operasjonen som Haukelid tok del i karakterisert slik: «Det er et av de dristigste foretagender som er utført under denne krig, og den heldigste gjennomføring har hatt og vil få stor betydning for den videre krigføring.»<ref name="KK125"/> 

Sersjant [[Torfinn Bjørnaas]] ble sendt over fra Storbritannia til Norge i oktober 1943, «som deltager i en gruppe som hadde et meget vanskelig og farefullt oppdrag i Norge.» Innstillingen gikk ikke i detaljer om operasjonen, men nevnte at den var vellykket og at Bjørnaas alene hadde æren for tre av de seks ødelagte mål. I innstillingen ble det vist til Bjørnaas' mot og kaldblodighet. I dette tidsrommet utførte sersjant Bjørnaas sabotasjeaksjoner mot [[Thamshavnbanen]], for å hindre eksport av kobber- og svovelkis til Tyskland. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende{{sic}} personlig krigsinnsats for Norges sak.»<ref name="KK126">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV128 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 126.</ref>

[[Fil:Tor Greiner Stenersen.jpg|miniatyr|[[Tor Stenersen]]. Fotografi fra ''[[Våre falne]]'']]
Sammen med de fire andre ble løytnant [[Tor Stenersen]] hedret i statsråd 25. august for gjentatte hemmelige oppdrag i Norge. Innstillingen om tildeling av Krigskorset viste til at løytnant Stenersen i januar til mai og igjen fra oktober 1943 var sendt over til Norge på særoppdrag. Det skulle etableres radiokontakt med Storbritannia, drives instruksjonsvirksomhet og spionasje mot fiendtlig skipsfart. Innstillingen nevnte at under det første oppdraget deltok Stenersen i senkning av et tysk skip. Den viste også til at Stenersen under oppdrag nummer to ble arrestert av Gestapo. «Trods den hårdeste tortur, røpet han intet», het det i innstillingen til statsråd 25. august 1944. Stenersens diplom fikk påskriften «For fremrakende{{sic}} personlig krigsinnsats for Norges sak.»<ref name="KK126"/> Stenersen ble 2. april 1944 skutt og drept under fluktforsøk fra Akershus fengsel. Tildelingen av Krigskorset til Stenersen ble likevel ikke foretatt post mortem.

Løytnant [[Martin Olsen (Oslogjengen)|Martin Olsen]], som Stenersen hadde samarbeidet nært med, ble også hedret i statsråd 25. august 1944. Begge tjenestegjorde i [[Kompani Linge|Norwegian Independent Company No. 1]]. Innstillingen viste til at løytnant Olsen 20. september 1943 ble sendt til Norge i hemmelig militært oppdrag og at han ble nestkommanderende i gruppen Stenersen ledet. Da Stenersen ble arrestert, ble Olsen beordret til å overta ledelsen av gruppen. Innstillingen la vekt på at «Gruppen hadde et vidstrakt arbeidsfelt, i samråd med organisasjonen hjemme, arbeidet de med våpeninstruksjon, våpentransporter, organisert mottakelseskomitéer, og stod ellers til disposisjon for den hjemlige ledelse.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV128 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 126–127.</ref> I ettertid er det klart at statsrådsdokumentet her viste til innsatsen for å bygge opp [[Milorg]].