Redigerer Kongeriket Preussen (avsnitt)

===Det polske spørsmål===

I de midterste og østlige prøyssiske provinsene var det blant den tyske befolkningen en frykt for polsk infiltrasjon. Det ble ikke bedre av at Polen i sine kart gjorde krav på områder med tysk bosetning. I provinsen Posen ble det i 1873 grunnlagt en polsk bondeforening, og i 1886 ble den polske samvirkeforetaksbanken grunnlagt.

Polske representanter og representanter fra [[Deutsche Zentrumspartei]] i Riksdagen og i det [[Preußisches Abgeordnetenhaus|prøyssiske underhuset]] talte de polske katolikkenes sak, og da spesielt de spesifikke interessene i Ermland og Østpreussen. Kulturkampen hadde skapt mer fremmedgjøring, og de fleste polske bønder støttet den polske nasjonalistbevegelsen. Den prøyssiske bosetningskommisjonen fra 1886 førte ikke med seg noen grunnleggende endring av dette.

De prøyssiske konservative, som inntil 1860 ikke ville høre om noen «polsk nasjonalitets-svindel», hadde det polske spørsmål primært en landbrukspolitisk side. De polske sesongarbeiderne økte lønnsomheten til de store godsene i de østlige og sentrale strøk. På den annen side førte de militære reformene til at et økende antall polske katolikker følte seg som tospråklige «prøyssere» frem til 1914. Utbyggingen av det moderne trafikknettet i Posen og Vestpreussen fra 1871 til 1918 førte også til infrastrukturelle endringer i befolkningssammensetningen i form av flere bygg- og anleggsarbeidere.

Fordelingen av land i de østlige og sentrale provinsene hadde siden 1850 skjedd i favør av de borgerlige og adelige storgodseierne. I tillegg til en generell økning av gårdenes størrelser, ble de konsentrerte på noen få familier, gjennom arv og oppkjøp, noen med industriell kapital. Dette var en generell tendens i Mellom-Europa, men i Preussen utløste den sosiale nød under industrialiseringen sterke politiske følelser. Økonomisk nød gjorde at mange enten søkte seg inn i de industrielt tettere befolkede områdene i vest eller utvandret.

Etter Wilhelm I fulgte den allerede svært syke [[Fredrik III av Tyskland|Fredrik III]] som konge. Han døde etter en regjeringstid på bare 99 dager. I juni 1888 («[[Trekeiseråret]]») besteg [[Vilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] tronen. I 1890 avsatte han Bismarck og bestemte deretter selv i stor grad landets politikk. Frem til hans avgang etter [[novemberrevolusjonen]] i 1918, forble prøyssisk politikk og rikspolitikken svært sammenknyttet. Den prøyssiske kongekronen befinner seg idag i slottet [[Hohenzollern (slott)|Hohenzollern]] i [[Hechingen]].