Redigerer Kong David (avsnitt)

=== Genealogi ===
I henhold til ''[[Ruts bok]]''<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=jCT59ehZJnCgfOHX5nOcV7Ir1sFGWI6E6jkDKejv2/LyJnqXDOfybQlvDvgjmrRZ ''Ruts bok 4:18-22'']</ref> er David tiende generasjon etterkommer fra [[Juda]], den fjerde sønnen av patriarken [[Jakob (stamfar)|Jakob]] (også ved navn ''Israel''). Slektslinjen går som følgende: [[Juda]] → [[Peres]] → [[Hesron (sønn av Peres)|Hesron]] → [[Ram (sønn av Hesron)|Ram]] → [[Amminadab]] → [[Naksjon]] → [[Salmon]] → [[Boas]] (ektemann av Rut) → [[Obed]] → [[Isai]] → David.<ref>Denne slektslinjen, genealogien, er kun tilgjengelig fra bibelske kilder fra etter eksilet, inkludert i senere bøker av Krønikiene og Rut. Uten disse kildene ville alt som var kjent om Davids forfedre være at han var sønn av Isai. Formelen «tidende generasjon» er en del av et større mønster av tallet ti innenfor de fem mosebøkene/det deuteronomistiske historieverk: det er tyve generasjoner av patriarker (to rekker på ti) fra Adam til Abraham før David, og tyve konger av Judea etter ham, med de tre patriarkene Abraham-Isak-Jakob i mellom. Det skjematiske karakteren i denne genealogien, og det faktum at den går helt tilbake til Adam og fram til ødeleggelsen av Jerusalem antyder at det var oppfinnelse som ble gjort enten under eller etter eksilet.</ref>

Forfatteren av [[Matteusevangeliet]] sporer Jesus’ farsslekt tilbake til David og Abraham med tre blokker av fjorten «generasjoner» som er tilsvarende skjematisk. I oldtidens verden hadde hver bokstav i [[alfabetet]] en tallverdi, verdien for navnet «David» var fjorten: den fjortende «generasjonene» har således understreket og framhevet Jesus’ farsslekt tilbake til David og hans identitet som den forventet Messias. Denne tilknytningen forutsetter at Josef var far til Jesus.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNKodwy23YKngZsLUs98x1shZa1kqCbi9lBF3t1ZnMeZXQ== ''Matteusevangeliet'' 1:16.]</ref> Lukasevangeliet gir en litt annerledes slektstavle enn Matteus, fordi Lukas følger odelsloven i Israel hvor man opererer med to slektsforhold, det biologiske og det arvemessige. Om en mann i felles husholdning døde barnløs, så skulle hans bror eller en fjernere slektning gifte seg med enken og oppreise barn i den avdødes sted, for at ikke hans navn skulle forsvinne fra Israel. Et slikt tilfelle skal ha forekommet i slektsleddet før Josef, hvor Jakob oppreiste en sønn for sin avdøde halvbror Heli. Så biologisk er det Matteusevangeliet som er riktig, men etter arveloven er det Lukas som er korrekt. Dette fremgår av kirkehistorien til [[Eusebius av Cæsarea]].<ref>Eusebius (2007): ''The Church History Paperback'', oversatt av Paul L. Maier, Kregel Academic & Professional</ref>