Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

== Arven etter Hamsun ==

=== Litterær innflytelse ===
[[Fil:ErnestHemingway.jpg|thumb|[[Ernest Hemingway]] fortalte at «Hamsun lærte meg å skrive»]]
Hamsuns innflytelse på moderne europeisk og amerikansk litteratur kan vanskelig overvurderes. Biografen [[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] (1988) mener Hamsun håndverksmessig var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år, og at det knapt finnes en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham.

Den russisk-amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren [[Isaac Bashevis Singer]] skrev i 1967 at Hamsun er «med alle sine sjatteringer («in his every aspect») den moderne, skjønnlitterære prosalitteraturs far – hans subjektivitet, hans fragmentarisme, hans bruk av retrospeksjon, hans prosalyrikk. Hele den skjønnlitterære skole i det 20. århundre skriver seg fra Hamsun».{{efn|Isaac Bashevis Singer skriver om Hamsun i innledningen til Robert Blys oversettelse av ''Sult'' (''Hunger'', New York: Farrar, Straus and Giroux, 1967): «Europeiske forfattere vet at [Hamsun] i alle henseender er den moderne litteraturskoles far – hans subjektivitet, hans oppstykkethet, hans bruk av retrospektiv, hans lyriske tone. Hele den moderne skjønnlitterære strømningen har sitt opphav i Hamsun. De var helt og holdent Hamsuns disipler: Thomas Mann og Arthur Schnitzler (...) og endog slike amerikanske forfattere som Fitzgerald og Hemingway, hva enten de innrømmet gjelden eller ei.»}} [[Ernest Hemingway]] sa at «Hamsun lærte meg å skrive», mens [[Sigurd Hoel]] mente at «det har aldri oppstått et rikere utrustet menneske i Norge». [[Hermann Hesse]] kalte Hamsun sin yndlingsforfatter. Også [[Thomas Mann]], [[Franz Kafka]], [[Maksim Gorkij]], [[Stefan Zweig]], og [[Henry Miller]] har gitt uttrykk for at de står i gjeld til Hamsuns forfatterskap og at de forsøkte å skrive som ham.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nfk.no/artikkel.aspx?AId=7649&MId1=1967 
 |tittel=Knut Hamsun – en europeisk modernist med forankring i Nordland 
 |besøksdato=2008-08-03 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Nordland fylkeskommune 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131219022146/http://www.nfk.no/artikkel.aspx?AId=7649&MId1=1967 
 |arkivdato=2013-12-19 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/4749848.html
|tittel = Mellom fascinasjon og fordømmelse
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter = Inge Eidsvåg
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 16.5.2005
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk = P2-akademiet
|utgiver = NRK
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
|arkivdato = 
|sitat = 
}}</ref> [[Albert Einstein]] sa: «Jeg anser ham for å være et av tidens største mennesker», mens Maksim Gorkij har uttalt: «Jeg ser ikke noen som kan sidestilles med Hamsun i skaperkraft».<ref>{{Kilde www
|url = http://www.hamsun.dk/dk/hamsun_sagt.html
|tittel = Sagt om Hamsun
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter =
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato =
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk =
|utgiver =
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
|arkivdato = 
|sitat = 
}}</ref> Thomas Mann mente at «aldri har noen vært mer fortjent til Nobelprisen», og sammenlignet Hamsun med [[Homer]] og [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]]. Selma Lagerlöf, som Hamsun hadde til bords under Nobelmiddagen i 1920, skal ha uttalt at Hamsun i ''Markens Grøde'' lot «en mann av det enkle arbeid med øks og plog gjøre den ærefulleste erobring som noen penn har skildret».<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Bendik Wold
| tittel= Markens øde
| publikasjon= Morgenbladet
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 13. januar 2006
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006101130040&NL=1
}}</ref>

Den islandske dikteren [[Halldór Laxness]] som fikk Nobelprisen i litteratur i 1955, beundret Hamsun som meget ung, men ble mer og mer ambivalent og kritisk. Alt i en alder av 19 år, i 1921, året etter at Hamsun hadde fått Nobelprisen, skrev han i forbindelse med en omtale av ''Konerne ved Vandposten'': «Jeg følte det som om jeg hadde oppholdt meg i dårlig selskap. Jeg skjønner at det har vært farlig for meg å dyrke denne kunstneriske villmann som håner uavlatelig og ser på verden med forakt, men styrer pennen med fabelaktig kunstferdighet»<ref>Laxness i en artikkel, opprinnelig trykt i det islandske Morgunbladid, sitert av Vésteinn Ólason i festskrift til Rolf Nyboe Nettum. Novus forlag, 2009 s. 156</ref>

=== Vurderinger av Hamsun i Norge ===

I Norge har skiftende forståelse av Hamsuns forhold til [[nazisme]]n preget ettertidens vurderinger av hans diktning og hans virke før og under annen verdenskrig. Under krigen og i de første årene etter krigen var det ikke uvanlig at folk brente sine eksemplarer av Hamsuns bøker for å vise sin avsky. Noen kastet også eksemplarer av bøkene hans over gjerdet på [[Nørholm]]. Mange oppfattet hans ytringer som svik fra en forfatter de tidligere hadde beundret. Hamsun ble en nøtt. En stund falt man til ro med å skille mellom kunstneren på den ene siden og privatpersonen og hans politiske handlinger på den andre. «Hovedproblemet for de fleste har vært å forklare Hamsuns fascisme», skriver Nils M. Knutsen.<ref name="NMK75" />{{efn|Hamsunforskeren Rolf Nyboe Nettum, som kom til å utvikle et ambivalent forhold til sin ungdomshelt Hamsun, skriver blant annet dette i sin selvbiografi ''Med litteraturen gjennom livet'' (2009): «Med jevne mellomrom har spørsmålet om Hamsun var landssviker blusset opp. Akademikere med svak historisk sans har rykket ut i innlegg etter innlegg med forsvar og «formildende omstendigheter».»<ref>S. 51.</ref>}} [[Ruth Maier]] kom som flyktning til Norge før andre verdenskrig og skrev ned sine observasjoner og refleksjoner i brev og dagbøker. I august 1939 noterte hun at Hamsun «er fascist» og samtidig at ''Sult'' på norsk «er virkelig herlig». Maier skrev at i ''[[Redaktør Lynge]]'' (1893) fornemmer man allerede der «den kommende nazist».<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref>

Hamsun var en dominerende, men passiv medeier i [[Gyldendal Norsk Forlag]], som utga alle hans bøker. I samarbeid med Harald Grieg bidro han til å få «hjem» til Norge sin egen produksjon («hjemkjøpet»).<ref>{{Kilde www
|url = http://www.snl.no/Gyldendal_Norsk_Forlag_AS
|tittel = Gyldendal Norsk Forlag AS
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter =
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato =
|måned = 
|format = 
|verk = Store norske leksikon
|utgiver = Kunnskapsforlaget
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
|arkivdato = 
|sitat = 
|dato =2005–2007}}</ref> Hamsun hadde et nært vennskap gjennom mange år med forlagssjef [[Harald Grieg]], og kontakten synes å ha fortsatt under krigen, men etter krigen kom det til et brudd.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Knut Møretrø
| tittel= Hamsun og Grieg - fra vennskap til kald krig
| publikasjon= Agderposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 22.11.2008
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}</ref> Det er av interesse at Harald Griegs bror, kommunisten [[Nordahl Grieg]], allerede i 1936 skrev et essay hvor han forsvarte Hamsuns litterære verdi («vi skriver annerledes siden Hamsun, enhver av oss, gladere, mykere, solfullere»), samtidig som han, som erklært tilhenger av [[Stalin]], deltok i politisk strid med Hamsun. [[Francis Bull]], som var styreformann i [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], og professor i nordisk litteratur (og fange på [[Grini fangeleir|Grini]] under krigen) holdt i 1953 foredraget «Knut Hamsun på ny», hvor han tar til orde for å finne tilbake til skattene i diktningen. Bull går riktignok uvanlig langt i å forklare Hamsuns ord og handlinger som frukter av høy alder og døvhet. Litteraturkritikeren [[Aasmund Brynildsen]] hevdet i et essay fra 1952, «Svermeren og hans demon», at «Hamsuns holdning under krigen var helt konsekvent ut fra grunnstemningen i hans verk».<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Aasmund Brynildsen]] | utgivelsesår = 1973 | tittel = Svermeren og hans demon: fire essays om Knut Hamsun 1952-1972 | isbn = 8209011375 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041608095 | side = 12 / omslag }}</ref>

Den danske forfatteren [[Thorkild Hansen]] skrev boken ''Prosessen mod Hamsun'' (1978) og sa der blant annet at «hvis du vil møte idioter, dra til Norge», fordi han mente at å behandle en gammel mann på en slik måte som Norge hadde gjort etter krigen, var forferdelig. Hansens bok vakte kraftig debatt i Norge. [[Johan Vogt]] mente at «vi får i denne boken forelagt et bilde av oss, slik som de fleste av oss den gang var, fylt av hat og hevnlyst, og uten det edelmot som seierherrer burde kunne ha. Medlidenhet med de overvundne ble betraktet ikke bare som en svakhet, men som kjennetegn på en lunken holdning overfor nazitidens forbrytelser. Vi kan nå, 30 år senere, nok si at dette var en meget forståelig holdning. Ingen vil bestride dette. Men vi kan ikke godt påstå at denne vår strenghet var utslag av en opphøyet og rosverdig moral.»<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Jan H. Landro
| tittel= Gi Hamsun et minnesmerke
| publikasjon= Bergens Tidende
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 7. januar 2009
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.bt.no/meninger/kommentar/landro/Gi-Hamsun-et-minnesmerke-685978.html
}}</ref> I 1996 baserte den svenske regissøren [[Jan Troell]] sin film ''[[Hamsun (film)|Hamsun]]'', med [[Max von Sydow]] i tittelrollen, på Hansens bok. Behandlingen av Hamsun fikk også kritikk i samtiden og tiden rett etterpå. I forbindelse med Hamsuns hundreårsjubileum i 1959 skrev [[Jens Bjørneboe]]: «Et folk som for få år siden frakjente sin største dikter forstandens bruk, tvangsinnla ham på psykiatrisk klinikk, tvangsinnla ham på et aldershjem, satte hans kone og sønner i fengsel, tok formuen fra ham ... nå skal dette folket hundreårsjubilere ham. Men det må til! Mannen er jo verdensberømt!».<ref name="Nordlys" /> [[Aksel Sandemose]] mente i 1955 at Hamsuns handlemåte under krigen knapt ville vies en fotnote om tyve år, men at «dikteren vil beholde sin plass, ja, etter all sannsynlighet kreve stadig større plass»<ref name="Nordlys" />.

[[Tore Rem]]s bok ''Knut Hamsun. Reisen til Hitler'' etterlater liten tvil om at Hamsun var antisemitt og nazist, ifølge Morgenbladets anmeldelse. Ifølge Rem var Hamsuns møte med Hitler i 1943 trolig ikke et modig forsøk på å tale Norges sak. Allerede i 1890-årene omtalte Hamsun blant annet [[Edvard Brandes]] i antisemittiske vendinger. Jon Langdal skrev i Agora (nr 1, 1999) Hamsun-forskningens detaljfokus har skygget for helhetsbildet som viser at Hamsun visste godt hvilket regime han sluttet opp om.<ref name="Ellefsen" /> [[Jørgen Haugan]] er kritisk til at «Norge som nasjon feirer en stor dikter som samtidig er landsforræder, nazist og antisemitt».<ref>Haugan, Jørgen: [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-nasjonal-dekkoperasjon-6620799.html En nasjonal dekkoperasjon], ''Aftenposten'', 18. september 2009.</ref> [[Ane Farsethås]] skrev i 2004 (på bakgrunn av Haugans og [[Ingar Sletten Kolloen]]s biografier) at Hamsun ikke er noen gåte: Hamsun er en gåte bare dersom man antar at stor litteratur må være skapt av en person med solid moral. Farsethås mener den psykiatriske diagnosen etter krigen var en urett mot Hamsun samtidig som han med diagnosen slapp å stå til ansvar for at han var nazist og støttet okkupasjonsmakten.<ref>Farsethås, Ane: Gåten Hamsun forsvinner. ''Dagens Næringsliv'', 19. oktober 2004.</ref> Farsethås skriver at Hamsuns forsvar etter krigen var selvmotsigende: Hamsun tok ikke tilbake det han hadde skrevet om nazismen, samtidig som døvhet og alderdom ble fremholdt som formildende. Haugans og Kolloens biografier viser at Hamsun visste hva nazistene drev med (i møtet med Hitler ba Hamsun om at Terboven burde fjernes fordi hans brutale regime gjorde at folk tok avstand fra nazismen). Ifølge biografiene var det ikke Marie Hamsun som gjorde Hamsun til nazist, men dersom Hamsun hadde vært utilregnelig fremsto det som at hun hadde ledet den forvirrede gamle mannen inn i nazismen.<ref>Farsethås, Ane: Ingen lurte Hamsun . ''Dagens Næringsliv'', 19. oktober 2004.</ref>

=== Samfunnsmessig betydning ===
I blant annet Lom, Narvik, Stokmarknes, Hamarøy, Bodø, Kongsberg, Mo i Rana, Raufoss, Stokmarknes, Trondheim, Bøverdalen/Elveseter, Harstad, Kjerringøy, Koppang, Lillehammer, Lillesand, Garmo, Oslo, Sollia/Stor-Elvdal, Sortland, Tromsø, Vågå, Øystese og Grimstad er Hamsun minnet med gatenavn. I Grimstad er det i tillegg også plassert en byste av forfatteren, og denne er en kopi av en byste hos Gyldendal Norsk Forlag i Oslo.

En videregående skole med avdelinger i Tysfjord, Hamarøy og Steigen, bærer hans navn: [[Knut Hamsun videregående skole]].

[[File:Hamsuns bil.png|thumb|Hamsuns bil, utenfor Presteid kirke i Hamarøy juli 2013]]
Debatten om hvorvidt Hamsun også skal å få et eget monument, eller få en gate eller en plass sentralt i Oslo oppkalt etter seg (ev. etter en skikkelse i en av sine bøker), dukker jevnlig opp i politisk debatt. [[Hamsun-Selskapet]] og [[Gyldendal Norsk Forlag]] har for eksempel foreslått å oppkalle «[[Plata]]» i Oslo etter Hamsun, mens byråd for byutvikling [[Merete Agerbak Jensen]] i 2007 foreslo å omdøpe den ombyggede [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] til Knut Hamsuns plass. Innvendingene har hver gang vært betydelige.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Hilde Lundgaard
| tittel= - Dette bør hete Knut Hamsuns plass
| publikasjon= Aftenposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 30.10.2007
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=32
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2074991.ece
}}</ref>

På Presteid i [[Hamarøy]] ligger [[Hamsunsenteret]], et nasjonalt senter for kunnskap om Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Senteret ble tegnet av den amerikanske arkitekten [[Steven Holl]] og sto ferdig 4. august 2009 til 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel. Steven Holl utarbeidet det første konseptet for Hamsunsenteret i 1996 og vant i 1997 den amerikanske prisen [[Progressive Architecture Award]] for dette prosjektet. I 2011 mottok Hamsunsenteret Statens byggeskikkpris.

Hamsuns skuespill spilles i liten grad på teatret,{{efn|Nationaltheatrets forestillingsarkiv viser at ''Livet ivold'' er det siste av hans stykker de har framført, senest i 1959 og 1987, men også at teatret regelmessig viser forestillinger basert på utdrag fra Hamsuns øvrige verker.<ref>[http://nt.xmodus.no/S%c3%b8k/tabid/57/ctl/ViewPerson/mid/374/personId/08848572-5277-43ad-aea5-0b95a47ba563/Default.aspx]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}} men en dramatisering av ''[[Markens grøde]]'' gjorde stor suksess på [[Nationaltheatret]] i 2007. Sven Nordin fikk [[teaterkritikerprisen]] for sin innsats i hovedrollen. En dramatisering av ''Sult'' på samme teater fikk [[Heddaprisen]] for beste oppsetning i 1989, og stykket ble satt opp på ny på [[Torshovteatret]] i 2008.

==== Hamsunåret 2009 ====
I 2009, 150 år etter Hamsuns fødsel, ble Hamsunåret feiret i blant annet [[Oslo]], [[Lom]], [[Hamarøy]] og [[Grimstad]]. Jubileet avstedkom flere teateroppsetninger, både av hans verker og om hans liv, samt en utvidet nyutgivelse av samlede verker i 27 bind. Språket i den nye utgaven er modernisert av [[Tor Guttu]], og i tillegg til alle Hamsuns romaner omfatter samlingen også noveller, ungdomsdiktning, skuespill, dikt, erindringer og sakprosa.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=6&ID_Category=520FC6D1FD4215FAC1256C4C005E7AE2&ID_Product=9788205375550
|tittel = Gyldendal: Samlede verker 1–27
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter = 
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk = 
|utgiver = 
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20080913121457/http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=6
|arkivdato = 2008-09-13
|sitat = 
|url-status=død
}}</ref> Hamsun ble i forbindelse med 150-årsjubileet hedret med et frimerke av Posten.

[[Kronprinsesse Mette-Marit]] var Hamsunårets beskytter, noe som er blitt omtalt som kontroversielt og interessant. Hun åpnet blant annet offisielt [[Hamsunsenteret]]. Biograf [[Ingar Sletten-Kolloen]] uttalte at kronprinsessen ikke var «beskytter for nazisten Hamsun, men som representant for motsetningene i oss».<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kaja Korsvold
| tittel= – Utvilsomt kontroversielt

| publikasjon= Aftenposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 3. januar 2009
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2846549.ece
}}</ref> Da [[Harald V|kong Harald]] siterte fra ''[[Paa gjengrodde Stier]]'' i en slottsmiddag i oktober 2003, mente Kolloen at Hamsun nå var blitt tilgitt av kongehuset,<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sonja Holterman
| tittel= – Kongen har tilgitt Hamsun

| publikasjon= Dagbladet
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 24. oktober 2003
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.dagbladet.no/kultur/2003/10/24/381748.html
}}</ref> selv om det har vært uenighet om hvorvidt dette kunne tolkes slik.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Hans-Wilhelm Steinfeld
| tittel= Hamsun, sorgen og tilgivelsen
| publikasjon= Aftenposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 2. november 2003
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article660487.ece
}}</ref> [[Dronning Sonja]] uttalte under den offisielle åpningen av Hamsunåret 19. februar at hun mente at «man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og skille mellom litteraturen og mennesket. Det er liten tvil om at Hamsun er en av landets største kunstnere.»<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sissel Hoffengh
| tittel= Hamsun på suppejakt i sentrum
| publikasjon= Dagsavisen
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 20. februar 2009
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.dagsavisen.no/kultur/article399495.ece
}}</ref>

Jubileet bidro også til at debatten omkring Hamsun tok seg kraftig opp. Holocaust-organisasjoner refset den norske staten, og kongehuset, for å bidra til feiringen av «en kjent nazist». Til dette har Hamsunbiografen Ingar Sletten Kolloen kommentert at kritikerne ikke er kjent med «det norske Hamsun-syndromet», forholdet mellom «Hamsuns lyse og mørke side».<ref>VG, 22.7.2009</ref> Kolloen mener at det er grundig bevist at Hamsun var nazist, men at debatten om Hamsun og nazismen er et norsk fenomen: «i utlandet bryr de seg ikke om det politiske ved Hamsun».<ref name="kolloen-dagsavisen" />

=== Hamsun på film ===
{{utdypende|Knut Hamsuns filmografi}}

Filmen ''[[Hamsun (film)|Hamsun]]'' fra 1996, regissert av [[Jan Troell]], tar for seg tiden under og etter [[andre verdenskrig]]. [[Max von Sydow]] spiller Knut Hamsun og [[Ghita Nørby]] spiller Marie Hamsun.

Filmen og TV-serien ''[[Gåten Knut Hamsun]]'' fra 1996 er basert på [[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Fergusons]] biografi ved samme navn.