Redigerer Kautokeino (avsnitt)

=== Perioden 1900–1939 ===

==== Innbyggerantall i 1900 ====
I 1900 bodde det 267 fastboende samer og 522 reindriftssamer i Kautokeino, totalt 789 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=217&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> Totalt var det 63 personer som reiste til Alaska fra Kautokeino i 1894 og 1898. Sett i forhold til innbyggertallet i 1900 ville 63 personer utgjort ca 7% av befolkningen i 1900. Det var en del av de som reiste i 1894 og 1898 som senere kom tilbake til Kautokeino, slik at tallet ikke angir presist om hvor stor andel av befolkningen i Kautokeino som emigrerte til Amerika permanent .<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=49&searchText=%22reiste%20tilbake%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Reindrifta i starten av 1900-tallet ====
Det var gode tider for reindriften rundt århundreskiftet, mange hadde flokker på 400-800 dyr, mens flokker på over 1000 dyr var forbeholdt de rikeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=217&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-13|verk=www.nb.no}}</ref>I
==== Folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905 ====
I Kautokeino stemte 100% av de som avga stemme, ''for'' at Norge skulle være kongedømme etter unionsoppløsningen med Sverige. Kautokeino var én av to kommuner i Norge der 100% av stemmegiverne stemte for kongedømme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fea20f381c87eff37846e84a83803533?page=0&searchText=samenes%20historie|tittel=Samenes historie : Fram til 1750|besøksdato=2023-03-05|dato=2022|verk=www.nb.no|sitat=De eneste kommunene i Norge som stemte 100 prosent for kongedømme ved unionsoppløsningen i 1905, var Kautokeino og Tysfjord.}}</ref>

==== Reindriftsprosjekt I New Foundland 1908-1910 ====
Den 14. desember 1907 forlot skipet Anita Alta med kurs mot [[Newfoundland]] i Amerika. Om bord var det to familier fra Masi i Kautokeino, et ektepar fra Kvalsund og 300 reinsdyr. I 1909 kom det over 1 familie til, også de fra Masi. Målet med turen var å innføre reindrift i Newfoundland. Totalt var det 12 personer fra Masi som reiste over i 1908 og 1909. Prosjektet ble avsluttet i 1910 og familiene reiste tilbake til Masi, det ble født et barn i Newfoundland slik at det var totalt 13 personer som returnerte  til Masi i 1910.<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=220274|tittel=Samer, rein og reindrift i Newfoundland {{!}} UiT|besøksdato=2024-03-10|språk=nb|verk=uit.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bulge Newfoundlandi Boazobargin|publikasjon=Muitalusat ja dahpahusat Guovdageinnus 16/ Fortellinger og hendelser i Kautokeino 16|dato=2022|forfattere=Nystad, Kristine|språk=Samisk|utgiver=Kautokeino Historielag|bind=16|sider=32-34}}</ref>

==== Otto von Rosen-affæren ====
Mellom 15. og 20. januar 1917 ble den svenske baronen [[Otto von Rosen]] arrestert i dagens Kautokeino kommune eller i dagens Karasjok kommune, i grensetraktene mot Finland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e76fbe98c0042b348e02ebad24fb845f?page=3&searchText=%22von%20rosen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref> Han var mistenkt for spionasje.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=En svensk baron|utgivelsessted=Lillestrøm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19170202_16_9_1|side=2|avis=Romerikes Blad|dato=1917-02-02}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Baron Rosens mystiske expedition|utgivelsessted=Vadsø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oestfinmarkensfolkeblad_null_null_19170205_6_10_1|side=2|avis=Øst-Finmarkens Folkeblad|dato=1917-02-05}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Baron von Rosen for forhørsretten|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19170202_49_32_1|side=1|avis=Dagbladet|dato=1917-02-02}}</ref> Han blir sendt til Kristiania og løslatt i februar 1917 uten å bli dømt, men utvist til Sverige. Det viste seg at bagasjen hans inneholdt spionutstyr og en sukkerbit som inneholdt [[miltbrann]]-bakterier. Dette ble bekreftet ved analyser 80 år senere.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Dødelige bakterier på politimuseet|utgivelsessted=Bodø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19970701_135_147_1|side=|avis=Nordlandsposten|dato=1997-07-01}}</ref> Otto von Rosen var tidligere i januar 1917 blitt omtalt i avisene for mistenkelig aktivitet i Karesuando-området, og ble da mistenkt for å være tysk spion.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Mystiske begivenheter ved den finske grænse|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19170131_16_30_1|side=2|avis=Nidaros|dato=1917-01-31}}</ref> Finland var i 1917 en del av det russiske riket og i krig med Tyskland. Fra Karesuando til Kautokeino er det omtrent 70 kilometer i luftlinje.

==== Spanskesyken i 1919 ====
Kautokeino ble kraftig rammet av en bølge av [[spanskesyken]] i januar 1919; den måneden døde det 24 mennesker i kommunen, tilsvarende  2,2&nbsp;% av befolkningen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)|publikasjon=Munin.uit.no|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/22082/thesis.pdf?sequence=2|dato=2021-05-01|forfattere=Nygaard,Ingrid Hellem|via=munin.uit.no|sider=35|sitat=Utbruddet i Kautokeino januar 1919 utgjør en dødelighet på hele 2,2%, altså tre ganger så høy som landsgjennomsnittet.}}</ref> Kautokeino hadde i 1920 et innbyggertall på 979 personer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)|publikasjon=Munin.uit.no|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/22082/thesis.pdf?sequence=2|dato=2021-05-01|forfattere=Ingrid Hellem|via=munin.uit.no|sider=14|sitat=I 1920 var det totalt 1972 individer, 979 i Kautokeino, 993 i Karasjok.}}</ref>

==== Telefon til Kautokeino i 1919 ====
Kautokeino ble tilknyttet det norske telefonnettet i oktober 1919 da telefonlinjen til Alta ble ferdigstilt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2960d437b32e61eb489f4d939628d8dc?page=1&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Reindriftsprosjekt i Baffin Island 1921-1923 ====
I 1921 ble 3 familier fra Masi og 1 ungkar fra Kautokeino rekrutert til et reindriftsprosjekt i [[Baffinøya|Baffin Island]] i Canada i regi av [[Hudson’s Bay Company|Hudson Bay Company]]. Det var total 13 personer og 600-700 reinsdyr med i følget som forlot Alta den 19. oktober 1921 med skipet Nascobie. Destinasjonen var Amadjuak Bay på Baffin Island og formålet med dette reindriftprosjektet var det samme som de foregående prosjektene med reinsdyr til Amerika, nemlig å innføre tamreindrift og dermed sikre stabil matforsyning til innbyggerne. Prosjektet ble avsluttet i 1923 og alle personene returnerte hjem til Masi og Kautokeino.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Baffinsullui bálkáhuvvon oahpahit inuihtaideboazodoalu 1921-1923|publikasjon=Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 15/ Fortellinger og hendelser i Kautokeino 15|dato=1921|forfattere=Nystad,Kristine|språk=Samisk|bind=15|sider=60-67}}</ref>

==== Reindriftsprosjekt ved utløpet av Mackenzie elva fra 1931 ====
I juli 1931 reiste 3 familier fra Kautokeino til nordkysten av Canada, til området der [[Mackenzie (elv)|Mackenzie elva]] renner ut havet. Området ligger nær nåværende by [[Inuvik|Inuvik,]] som ble grunnlagt senere, i 1953. Følget var på totalt 10 personer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landet Bakom|etternavn=Johansen|fornavn=Dag Ove|utgiver=Bondens Forlag|år=2022|isbn=978-82-90044-36-2|utgivelsessted=Rognan|sider=214}}</ref> Også med dette prosjektet var formålet å innføre reindrift og sikre stabil mattilgang til befolkningen i området.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landet bakom|etternavn=Johansen|fornavn=Dag Ove|utgiver=Bondens Forlag|år=2022|isbn=978-82-90044-36-2|utgivelsessted=Rognan|side=111}}</ref> To av familiene reiste tilbake til Kautokeino etter 5 og 7 år, mens en av familiene ble værende i Canada og etterkommerne har drevet med reindrift i området helt frem til nylig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/tonje-blomseth-vurderte-a-flytte-til-canada-for-a-overta-4500-rein-1.12638813|tittel=Tonje Blomseth vurderte å flytte til Canada for å overta 4500 rein|besøksdato=2024-03-11|dato=2015-11-06|fornavn=Vaino Natasha|etternavn=Rensberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=161&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> Reinen ble hentet fra Alaska og sjefsgjeteren som førte reinen fra Alaska til utløpet av Mackinzie elva het Anders Bær, født på fjellet medllom Kautokeino og Karasjok, med far fra Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=145&searchText=anders%20b%C3%A6r|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> Han hadde utvandret til Alaska i 1898. Turen fra Alaska til utløpet av McKinsey elva tok 5 år, fra 1929 til 1935.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=161&searchText=anders%20b%C3%A6r|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> Anders Bær fikk kallenavent "the arctic Moses" etter å ha ført reinen til Canada.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kitsapdailynews.com/news/remembering-the-arctic-moses-viking-fest/|tittel=Remembering 'The Arctic Moses' {{!}} Viking Fest|besøksdato=2024-03-11|dato=2014-05-16|språk=en-US|verk=Kitsap Daily News}}</ref>

==== Kronprinsparet besøker Kautokeino i 1934 ====
Tirsdag 27. mars 1934 ankom kronprins [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] Kautokeino. Kronprinsparet oppholdt seg i Kautokeino til torsdag 29. mars (skjærtorsdag), før turen gikk videre til Karasjok. I Kautokeino ble kronprinsparet møtt av 80 barn som sang tre sanger på samisk til ære for de kongelige ved ankomst. På skjærtorsdag deltok kronprinsparet på gudstjeneste i Kautokeino gamle kirke fra 1701 før avreise videre til Karasjok.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/00f62341b01b9cb1f361077855210088?page=1&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Militærfly besøker Kautokeino ====
Den 17. mars 1935 markerer en historisk begivenhet for Kautokeino da byen for første gang får besøk av fly. Det er tre norske militærfly som lander. Flyene er på rundtur i Nord-Norge og operer fra Alta mens de er i Finnmark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a9fe144d28633539b8cf9f6f35dfa0c0?page=0&searchText=%22kautokeino%20fly%22~10|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-28|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/33be22a84e3785b0b6935802f02b0e9a?page=1&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-28|verk=www.nb.no}}</ref>

==== Nomadisk liv ====
[[Adolf Steen]] skriver i boken ''Kautokeinostudier'' at det på 1930-tallet var ett vinterhus på østfjellet, noe som betyr at de aller fleste reindriftsamene fortsatt bodde i [[lavvo]] og i [[gamme]] året rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/74cf9cb28dba7df16fc9817edc946733?page=15&searchText=kautokeinostudier|tittel=Kautokeinostudier|besøksdato=2023-03-05|forfattere=Steen, Adolf|dato=1956|verk=www.nb.no|forlag=Norsk Folkemuseum}}</ref>