Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
[[Fil:Naumburg St Wenzel Orgel-2.JPG|thumb|Orgelet i Wenzelskirche i [[Naumburg]] ble testet og godkjent av Bach og [[Johann Gottfried Silbermann]]]]
<!-- [[Fil:JSBReisen.png|thumb|upright|Reiser fra 1701 til 1721]] -->
<!-- [[Fil:JSBReisenLeipzig.png|thumb|upright|Reiser fra 1723 til 1747]] -->
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle [[Kanon (kultur)|formkanon]]. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig ''Harmonist'' som utforsket [[Tonal musikk|tonaliteten]] gjennom hele [[kvintsirkelen]] som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av [[Andreas Werckmeister]]s ulike [[Temperert stemming|tempereringer]] komponerte og samlet Bach ''[[Das Wohltemperierte Klavier]] I'', en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd.<ref name="refTLM-canon" />  Ifølge [[Johann Philipp Kirnberger|Kirnberger]] var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige ''[[Affektlære|affekter]]'' som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen [[harmonikk]]en – eksempelvis [[Kromatisk fantasi og fuge (Bach)|''Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll'' (BWV 903)]] for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med ''[[Die Kunst der Fuge|Kunst der Fuge]]''. Denne [[Polyfoni|polyfone]] teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.

Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte [[musikkteori]]en, slik framfor alt [[Johann Philipp Kirnberger]] senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet [[viola pomposa]] fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).<ref name="refTLM-balancing" />

Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for [[orgel|orgler]] også med deres [[Disposisjon (orgel)|klangdisposisjon]] og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs ''Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii'' (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel [[Christoph Cuntzius|Cuntziusorgelet]] i Liebfrauenkirche, Halle (1716); [[Johann Scheibe|Scheibeorgelet]] i [[Paulinerkirche (Leipzig)|Paulinerkirche]], Leipzig (1717); [[Zacharias Hildebrandt|Hildebrandtorgelet]] i [[Störmthal]] ved Leipzig (1723); [[Johann Georg Fincke|Finckeorgelet]] i [[Salvatorkirche (Gera)|Salvatorkirche]], [[Gera]] (1724), [[Tobias Heinrich Gottfried Trost|Trostorgelet]] i [[Schloss Altenburg|Schloßkirche]], [[Altenburg]] (1739); Scheibeorglet i [[Johanniskirche (Leipzig)|Johanniskirche]], Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i [[Stadtkirche St. Wenzel (Naumburg)|Wenzelskirche]] i [[Naumburg]] (1743–1746) og mange flere.<ref>[[#Wolff-TLM|C. Wolff]]: Table 5.3: Bach's Organ Projects and Examinations.</ref> Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som [[Johann Gottfried Silbermann]], og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av [[Bartolomeo Cristofori]]s nyskapning, [[Hammerklaver|fortepianoet]], og ifølge eleven [[Johann Friedrich Agricola]] gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
:«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»{{#tag:ref|„Herr Gottfr. Silbermann hatte dieser Instrumente im Anfang zwey verfertiget. Eins davon hatte der sel. Kapellm. Hr. Joh. Sebastian Bach gesehen und bespielet. Er hatte den Klang desselben gerühmet, ja bewundert: Aber dabey getadelt, dass es in der Höhe zu schwach lautete, und gar zu schwer zu spielen sey. Dieses hatte Hr. Silbermann, der gar keinen Tadel an seinen Ausarbeitungen leiden konnte, höchst übel aufgenommen. Er zürnte deswegen lange mit dem Hrn. Bach. Und dennoch sagte ihm sein Gewissen, daß Hr. Bach nicht unrecht hätte. Er hielt also, und das sey zu seinem großen Ruhme gesagt, für das beste nichts weiter von diesen Instrumenten auszugeben; dagegen aber desto fleißiger auf Verbesserung der vom Hrn. J. S. Bach bemerkten Fehler zu denken. […] Hr. Silbermann hatte auch den löblichen ehrgeiz gehabt, eines dieser Instrumente, seiner neuern Arbeit, dem sel. Hrn. Kapellmeister Bach zu zeigen und von ihm untersuchen zu lassen; und dagegen von ihm völlige Gutheißung erlanget.“|group=o}}<ref>Bach-Dokumente bind. III, nr. 743.</ref>

Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter.<ref name="refTLM-virtuoso" /> Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny [[virtuos]]itet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter&nbsp;… Man&nbsp;… vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»{{#tag:ref|„Er hatte sich eine eigene Fingerordnung ausgesonnen, daß es ihm nicht schwer fiel, die größten Schwierigkeiten mit der fließensten Leichtigkeit herauszubringen&nbsp;… Man&nbsp;… weiß, daß es dabey hauptsächlich auf den Gebrauch des Daumens ankömmt…“.|group=o}}<ref>Fra [[Johann Adam Hiller]]: ''Mein Leben''; [[Carl Philipp Emanuel Bach]]: „Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen.“</ref>