Redigerer Jødisk historie i England (avsnitt)

=== Under den første verdenskrig ===
[[Fil:BritishBrothersLeaguePoster(1902).jpg|thumb|Oppslag fra den etter hvert antisemittiske pressgruppen British Brothers League som søkte å forhindre innvandring av jøder til England.]]
Fra 1800-tallet gjennom den første delen av 1900-tallet fikk omfattende pogromer (jødeforfølgelser) og mailovene i Russland mange jøder til flykte fra det russiske området Tsjerta osedlosti som i utgangspunktet tillot jøder å bosette seg. Ved 1919 den jødiske befolkningen i England økt fra rundt 60 000 mennesker i 1800 til rundt 250 000 som levde hovedsakelig i de store byene, særlig London. Opprinnelig levde jødene hovedsakelig i områdene [[Spitalfields]] og [[Whitechapel]], noe som gjorde [[East End (London)|East End]] til et jødisk nabolag. [[Manchester]] og nabolaget [[Salford]] fikk også betydelig jødisk bosetning, sørlig i distriktene [[Strangeways]], [[Cheetham]] og [[Broughton]]. I motsetningen til de jødiske samfunnene i [[Polen]] omfavnet den jødiske befolkningen i England tilpasning og likhet med den videre engelske kulturen. De startet aviser på [[jiddisch]] og [[hebraisk]], og hadde ungdomsbevegelser som Jewish Lads' Brigade. Innvandringen ble til slutt begrenset av ''Forordningen av fremmed innvandring av 1905'' (''Alien Immigration Act'') som fulgte press fra politiske grupper som [[British Brothers League]].

Rundt 50 000 jøder tjenestegjorde i de britiske styrkene under den første verdenskrig, og rundt 10 000 døde på slagmarken mens Storbritannias første heljødiske regiment, [[Den jødiske legion]], kjempet i [[Palestina]]. En viktig konsekvens av krigen var den britiske erobringen av [[Palestinamandatet]], og [[Balfourerklæringen i 1917]] lovte området til dannelsen av ny jødisk nasjon.