Redigerer Irlands historie (avsnitt)

=== Deling av Irland i nord og sør===
* Se [[Nord-Irlands historie]]''

[[Fil:Easter Proclamation of 1916.png|thumb|[[Påskeproklamasjonen|Proklamasjonen av den irske republikken]], utstedt av lederne av [[påskeopprøret]] i 2016]]
Perioden 1916–1921 var preget av politisk vold og omveltninger, og endte med delingen av Irland i 1920 og uavhengighet for 26 av de 32 fylkene. Et mislykket militant forsøk ble gjort for å oppnå separat uavhengighet for Irland med [[Påskeopprøret]] i 1916, en oppstand i Dublin. Selv om støtten til opprørerne var liten, førte volden som ble brukt i å slå opprøret ned til stor harme mot britisk styre og en endring i støtten til opprørerne. I tillegg økte trusselen om at irlendere ble vervet til den [[British Army|britiske hæren]] i 1918 (for å gjøre tjeneste på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] som et resultat av den tyske [[våroffensiven]]) denne endringen.<ref>Dorney, John (24. april 2018): [https://www.theirishstory.com/2018/04/24/a-declaration-of-war-on-the-irish-people-the-conscription-crisis-of-1918/ «‘A Declaration of War on the Irish People’ The Conscription Crisis of 1918»], ''The Irish Story''</ref> I valget i desember [[1918]] vant [[Sinn Féin]], partiet til opprørerne, tre fjerdedeler av alle seter i Irland, hvorav tjuesju parlamentsmedlemmer samlet seg i Dublin 21. januar 1919 for å danne et 32-fylkes en irsk republikansk parlament for de 32 grevskapene, og det første Dáil Éireann (irske parlamentet) erklærte ensidig suverenitet over hele øya.<ref>[https://www.historyireland.com/the-first-dail-eireann/ «The First Dail Eireann»], ''History Ireland''</ref>

Den irske republikanske hæren førte en geriljakrig under [[den irske uavhengighetskrigen]] fra 1919 til 1921. I løpet av de bitre kampene ved [[Det britiske parlamentet]] Den irske regjeringsloven av 1920 (''Government of Ireland Act 1920'') som innebar [[hjemmestyre]], men det delte [[Irland (øy)|øya Irland]] i hva den britiske regjeringens lov kalte «Nord-Irland» og «Sør-Irland». I juli 1921 ble den irske og britiske regjeringen enige om en våpenhvile som stoppet krigen. I den 6. desember 1921 signerte representanter for begge regjeringene [[den anglo-irsk traktat]]. Den irske delegasjonen ble ledet av [[Arthur Griffith]] og [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins]]. Dette avskaffet den irske republikken og opprettet [[Den irske fristaten]], et selvstyrt ''[[dominion]]'' (selvstyre) innenfor [[Samveldet av nasjoner]] på samme måte som [[Canada]] og [[Australia]].

I henhold til traktaten kunne Nord-Irland melde seg ut av Den irske fristaten og bli i Storbritannia, noe den gjorde det umiddelbart. I 1922 ratifiserte begge parlamentene traktaten, og formaliserte uavhengighet for Den irske fristaten med sine 26 grevskap (som omdøpte seg til Irland i 1937, og erklærte seg som en republikk i 1949); mens Nord-Irland bestående av 6 grevskap, fikk hjemmestyre for seg selv, og forble en del av Storbritannia. I det meste av de neste 75 årene var hvert territorium sterkt tilpasset enten katolske eller protestantiske ideologier, men dette var mest markert i de seks fylkene i Nord-Irland.