Redigerer
Indoeuropeere
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Baltere og slavere === [[Fil:Balto-Slavic lng.png|thumb|right|Område for sammenhengende balto-slaviske dialekter (''purpur'') med foreslått materielle kulturer som tilsvarer talere av balto-slavisk i bronsealderen (''hvite''). ''Røde'' prikker = arkaiske slaviske elvenavn]] [[Slavere]] var en etnisk-språklig gruppe som bodde i sentrale, østlige, og sørøstlige Europa, foruten også i nordlige Asia og sentrale Asia, og som snakket [[slaviske språk]] av indoeuropeisk opprinnelse og delte i varierende grad bestemte kulturelle trekk og historisk bakgrunn. Fra tidlig på [[500-tallet]] spredte de seg ut til å bosette det meste av sentrale, østlige og sørøstlige Europa. Slaviske grupper nådde så langt som til sørgrensen av [[Danmark]], og utgjorde elementer blant nordboerne i [[vikingtiden]],<ref>Roslund, Mats (2008): ''Guests in the House; cultural transmission between Slavs and Scandinavians''.</ref><ref>Pritsak, O. (1981): ''The Origin of Rus'', s. 14, 27–28. Pritsak argumenterer at vikinger i øst, [[rusere]], var en samfunnsgruppe av sjøfarende nomader som ikke besto utelukkende av skandinaver, men også [[frisere]], baltere, slavere, og finner.</ref> mens i den motsatte geografiske enden av Europa var slavere [[leiesoldat]]er for [[Østromerriket|bysantinerne]] og [[arabere]] i Anatolia, og selv så langt sør som [[Syria]].<ref>Somogyi, Peter (2008): «New Remarks on the flow of Byzantine coins in wallachia and Avaria» i: [https://books.google.no/books/about/The_Other_Europe_in_the_Middle_Ages.html?id=_-G1L-9Zec0C&redir_esc=y ''The Other Europe in the Middle Ages: Avars, Bulgars, Khazars and Cumans''], BRILL</ref> Senere koloniserte [[østslavere]], særskilt [[Russland|russere]] og [[Ukraina|ukrainere]], Sibir<ref>Hill, Fiona (23. februar 2004 ): [https://web.archive.org/web/20130424175110/http://www.theglobalist.com/printStoryId.aspx?StoryId=3727 «Russia — Coming In From the Cold?»] i: ''The Globalist'', arkivert den 24. april 2013 fra [http://www.theglobalist.com/printStoryId.aspx?StoryId=3727originalen]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} hos ''Wayback Machine''.</ref> og Sentral-Asia.<ref>Greenall, Robert (23. november 2005): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4420922.stm «Russians left behind in Central Asia»], ''BBC News''</ref> Slavere fra alle grupperinger har utvandret til andre deler av verden.<ref>Kirby, Terry (11. februar 2006): [http://news.independent.co.uk/uk/this_britain/article344755.ece «750,000 and rising: how Polish workers have built a home in Britain»] {{Wayback|url=http://news.independent.co.uk/uk/this_britain/article344755.ece |date=20071014191240 }}, ''The Independent''</ref><ref>[http://www.newadvent.org/cathen/12204c.htm «Poles in the United States»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> Over halve Europas områder er befolket av slaviskspråklige samfunn.<ref>Barford, P.M. (2001): ''The Early Slavs. Culture and Society in Early Medieval Europe''. Cornell University Press, ISBN 0-8014-3977-9, s. 1</ref> Dagens slaviske folk er klassifisert som østslavere (hovedsakelig [[belarusere]], russere, og ukrainere), [[vestslavere]] (hovedsakelig [[polakker]], [[Tsjekkia|tsjekkere]], [[Slovakia|slovaker]], [[vendere]] og [[sorbere]]) og sørslavere (hovedsakelig [[bosnjaker]], [[bulgarere]], [[Kroatia|kroater]], [[goranere]], [[Republikken Makedonia|serbiske makedonere]], [[Montenegro|montenegrinere]], [[serbere]] og [[Slovenia|slovenere]]). [[Baltere]] er en indoeuropeisk etnisk-språklig gruppe som snakker [[baltiske språk]], en gren av den indoeuropeiske språkfamilie. En gang utgjorde de baltiske stamme et område fra omtrentlig nordlige Tyskland i vest og til [[Moskva]], og området mellom [[Volga]] og [[Oka]] i øst. Et av trekkene i de baltiske språkene er en rekke konservative eller arkaiske rekk som er beholdt, mer enn noe annet europeisk språk.<ref name="stevenson_195">Stevenson. Victor (1985): ''Ordenes historie'', overs. Rolf Theil Endresen, Oslo: Grøndahl & Søn Forlag, s. 195.</ref> Av de baltiske språk er det kun [[litauisk]] og [[latvisk]] igjen, men en gang eksisterte en rekke andre, blant annet [[gammelprøyssisk]] og [[jotvingisk]]. Lenge ble de baltiske språk oppfattet som en gren av slavisk, men det ble siden forstått at de markante likhetene mellom slavisk og baltisk, er at de hadde et felles utgangspunkt framfor at de utgjør en genetisk enhet, urspråket for dem begge var [[baltoslaviske språk]] og allerede i forhistorisk tid skilte de lag.<ref name="stevenson_195"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon