Redigerer Hydrogen (avsnitt)

== Isotoper ==

[[Fil:Hydrogen.svg|thumb|left|Protium, den mest vanlige av hydrogens [[isotop]]er, har et [[proton]] og et [[elektron]]. Det er den eneste stabile isotopen uten noe [[nøytron]].]] Det er tre kjente naturlige [[isotop]]er av hydrogen, <sup>1</sup>H, <sup>2</sup>H og <sup>3</sup>H. Andre svært ustabile isotoper (<sup>4</sup>H til <sup>7</sup>H) av hydrogen har blitt framstilt i laboratorier, men disse er ikke observert i naturen.

# Den vanligste isotopen, [[protium]] (<sup>1</sup>H), har ett [[proton]] og ingen [[nøytron]]er i kjernen. Denne isotopen er stabil og utgjør 99,985 % av naturlig hydrogen.
# Tungt hydrogen, [[deuterium]] (<sup>2</sup>H eller [[deuterium|D]]), har ett proton og ett nøytron. Denne isotopen er også stabil og utgjør ca. 1/6400 eller 0,015 % av naturlig hydrogen. Forholdstallet mellom deuterium og protium bestemmes ut fra [[VSMOW]] standard vann. Ca. 1/3200 av naturlig vann er «halvtungt» vann, DHO, og en enda mindre andel er [[tungtvann]], D<sub>2</sub>O.
# Supertungt hydrogen, den [[radioaktivitet|radioaktive]] isotopen [[tritium]] (<sup>3</sup>H eller [[tritium|T]]), har ett proton og to nøytroner. I naturlig hydrogen finnes ett [[atom]] tritium blant 10<sup>17</sup>–10<sup>18</sup> atomer vanlig hydrogen. [[Halveringstid]]en for tritium er 12,35&nbsp;år.

Hydrogen er det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper. Symbolene [[deuterium|D]] og [[tritium|T]] er imidlertid ikke offisielt anerkjent.