Redigerer Humanisme (avsnitt)

==== Sekulær humanisme i Skandinavia ====
I Norge og Skandinavia har begrepet sekulær humanisme vært brukt tildels sammenfallende med [[humanetikk]], et [[etikk|etisk]] system og senere et [[livssyn]] utviklet av [[Kristian Horn]] fra 1950-årene og formidlet av organisasjonen [[Human-Etisk Forbund]] (grunnlagt 1956) i Norge og av [[Human-Etiska Förbundet i Sverige]] (grunnlagt 1979) i Sverige. Kristian Horn brukte ikke selv begrepet humanisme, men human-etikken knyttet an til viktige elementer fra den humanistiske tradisjonen i europeisk idéhistorie. Horn hentet begrepet human-etikk fra [[Harald Høffding]]s hovedverk ''Etik'' fra 1887. Høffding var inspirert av [[empirisme]]n og [[utilitarisme]]n ([[David Hume]] og [[John Stuart Mill]]), og vektla det såkalte «verferdsprinsippet» som grunnverdi. Den organisasjon Horn grunnla for å formidle human-etikken som etisk system og livssyn, begynte fra 1990-årene med [[Levi Fragell]] som pådriver å bruke begrepet humanisme overlappende med begrepet human-etikk, men forslag om å endre navn på forbundet til Humanistisk forbund har ikke fått gjennomslag. I Sverige har [[Human-Etiska Förbundet i Sverige]] skiftet navn til [[Humanisterna (organisasjon)|Humanisterna]]. Den norske human-etikken kan innordnes enten som former for ateistisk, agnostisk eller sekulær humanisme, og har alltid sett seg selv som et alternativ til de religiøse livssyn og spesielt kristendommen.

En samlende fremstilling av det norske human-etiske livssyn foreligger ikke i strikt forstand, ut over antologien ''Verdier og verdighet'' (2013), med bidrag fra norske humanister. I 2021 utkom boka ''Humanismens idéhistorie'', skrevet av Morten Fastvold, som spesielt vektlegger ikke-religiøs humanisme eller livssynshumanisme. Tidligere viste man gjerne til [[Corliss Lamont]]s bok ''The Philosophy of Humanism'' (1949) som etter initiativ fra Human-Etisk Forbund ble utgitt på norsk med tittelen ''Det humanistiske livssyn'' (1988). Der heter det sammenfatningsvis at «humanisme er en overnasjonal filosofi for alle mennesker og med universell gyldighet.» Også Richard Normans bok ''On Humanism'' (2004) ble oversatt til norsk som en innføring i sekulær humanisme.

Human-Etisk Forbund har vektlagt at de ikke ønsket noen endelig autoritativ fremstilling av sitt livssyn, fordi dette ville innebære etablering av en ny autoritet. Dette begrunnes med ønsket om at individene skal gjøre selvstendige vurderinger av de moralske utfordringer de står overfor. I 2006 vedtok imidlertid Human-Etisk Forbund et norsk humanistmanifest der det står at «humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.» I 2016 gikk alle de nordiske sekulære humanistorganisasjonene sammen om et nordisk humanistmanifest der det slås fast at «Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet.».

[[Dag Hareide]], som skrev boka ''Hva er humanisme'' (2011), finner det problematisk å bruke begrepet humanisme om Human-Etisk Forbunds livssyn. Han uttaler at «jeg vet at Human-Etisk Forbund ser på humanisme som et livssyn, men jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Tanken er forvirrende. Det som er interessant er om du er ateist eller troende, eller om du for eksempel har tro på nyttefilosofi eller pliktetikk. Humanismen gir ikke svar på dette, og da skjønner derfor ikke hvordan humanismen kan fungere som et livssyn».

Til dette kan det sies at verken ateisme eller nyttefilosofi eller pliktetikk isolert sett utgjør noe livssyn. Et livssyn må både ha en oppfatning om hvordan verden er bygd opp, dvs. en kosmologi, samt om hva som er rett og galt, og hva som gir livet mening. Sekulær humanisme, eller livssynshumanisme, bygger i tillegg til ateisme på tanken om menneskets verdighet, kombinert med den naturalistiske forståelsen av mennesket som en dyreart fremkommet gjennom evolusjonen, og på grunntanken om at etikken er menneskeskapt. Det åpner for ulike måter å reflektere over etikk på, slik nyttefilosofi og pliktetikk er to eksempler på. Livssynshumanismen hevder dessuten at det ikke finnes noen objektiv mening i tilværelsen, noe som er en eksistensialistisk grunntanke. Ut fra alt dette er det opp til hvert enkelt menneske å finne mening i sitt liv. Innenfor dette vide livssynsmessige rammeverket finnes det mange måter å være humanist på. Det ville stride mot livssynshumanismens ikke-dogmatiske karakter å gi detaljerte forbud og påbud om hvordan hver enkelt bør leve.