Redigerer Gløshaugen (avsnitt)

== Parkanlegg og veier ==
[[Fil:Gloshaugen_1927.jpg|thumb|left|Bygartner Trygstads plan fra 1927 ]]
[[Fil:Løvraking i Høgskoleparken (ca. 1939).jpg|300px|thumb|Løvraking i Høgskoleparken (ca. 1939).]]
[[Fil:Landskapsplan NTNU Gløshaugen-1970.png|thumb|left|Bjarne Aasen: oppdatert illustrasjonsplan fra 2005]]
Beplantningen av Gløshaugen og områdene rundt startet allerede før Hovedbygningen var ferdig i 1910. Det første som ble plantet, i 1905, var trærne langs veien fra Elgeseter gate opp til området der Hovedbygningens hovedinngang skulle komme.<ref name="Fremstad">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060903023#&struct=DIV30 Fremstad, Eli (red) (1999) ''Planter i Trondheim gjennom tusen år. Trondheim, Norsk botanisk forening'' Kapitlet om Gløshaugen]</ref> Veien ble utvidet og oppgradert til en staselig adkomstvei, Høgskoleveien.<ref>I dagligtale kalles den Høyskolebakken</ref> Den fikk en bred kjørebane med en gangvei på hver side, flankert av alléer av platanlønn. Området foran Hovedbygningen ble planert og delvis terrassert ved hjelp av utgravningsmasser fra byggetomten.<ref name="Landsverneplanen" />

Parken på Gløshaugen har i dag en av de fineste tresamlingene i Trondheim.<ref name="Fremstad" /> De eldste trærne er de som står igjen etter gårdsanleggene Østre og Vestre Gløshaugen. Disse trærne er senere innpasset i planer for parkanlegget på platået. Arkitektene som sto bak de ulike arealplanene, hadde i varierende grad foreslått behandling av uterommene. Flere nøyde seg med å påpeke verdien av å beholde sentrale plasser og parklegge skråningene rundt platået. Kielland tegnet inn alléer langs ytterkantene av platået, Nordhagen foreslo alléer mellom bygningene og buskfuru i noen av skråningene. Sverre Pedersen tegnet inn geometriske bed og terrasser og foreslo også annen parklegning på og rundt Gløshaugen i sin plan fra 1926. Den første detaljerte planen for parkanlegget ble utarbeidet av bygartner E. Trygstad.<ref name="Trygstad" />

=== 1927: Trygstads parklegningsplan ===
Bygartner Trygstad tegnet i 1927, på oppdrag av en «nedsatt komité for ordning av spørsmålet om parklegging av Høiskolens omgivelser»,<ref>Faktainformasjon i dette avsnittet er hentet fra Sak nr. B 24/1927 ''Vedtagelse av plan for og bevilgning til parkanlegg omkring høiskolen i Trondhjem''. Trondhjem bystyres forhandlinger år 1927</ref> en omfattende plan med bassenger, stier, blomsterbed og annen beplantning. Borgermesteren støttet planen, blant annet fordi arbeidet kunne avhjelpe arbeidsløsheten,<ref>Grovplaneringen av terrenget foran Hovedbygningen pågikk allerede som nødarbeid</ref> men han foreslo en sterk reduksjon av planens omfang: «Der skal kun anlegges de nødvendige veier, gressplener og treplantninger». Det viktigste var å parklegge området mellom Christian Fredriks gate og Høiskoleveien – mellom høyskolen og byen. Midler til arbeidet skulle tas av «kinematografoverskuddet for tiden 1ste januar 1925 til 30. juni 1926 som er avsatt til anvendelse for jubilæumsåret 1930...» Den reduserte planen ble vedtatt i bystyret.

=== 1968/1969: Landskapsplan for NTH, Aasen & Lønrusten === 
Andersson & Skjånes’ disposisjonsplan fra 1966 var en overordnet plan og hadde ingen detaljerte planer for uterommene. Landskapsarkitektene Aasen & Lønrusten ble engasjert for å utarbeide en landskapsplan. De samarbeidet med Andersson & Skjånes om planen for selve platået og med arkitekt Nils H. Eggen om området sør for dette. Første utgave av planen, «N.T.H. landskapsplan», ble presentert i 1968. Året etter kom en revidert utgave.<ref>Aase (1969)</ref> Landskapsarkitekt Bjarne Aasen arbeidet helt til 2002 med videreutvikling av planen, som har vært retningsgivende for alle utendørsarbeider på Gløshaugen.<ref>Haukeland, Alf (2005) «Søndager i hverdagen». ''Byggekunst'', årg. 87, nr. 9, s. 62–71</ref>

=== 1973: Kunstnerisk utforming av «Torvet» på Gløshaugen – NTH ===
Den opprinnelige hovedplassen på NTNU Gløshaugen, Bredo Greves «tun» sør for Hovedbygningen, brukes både til utstillinger, spill og sosialt samvær. De siste årene har den også vært brukt som arena for immatrikulering av de nye studentene. Plassen har også vært utgangspunkt for flere arkitektstudentprosjekter,<ref name="Svare"> Svare (1987)</ref> og i desember 1972 arrangerte NTH, med støtte fra [[Norsk kulturråd]], en konkurranse om kunstnerisk utforming av plassen. Innleveringsfrist var satt til 1. oktober 1973. Ingen av de 19 utkastene tilfredsstilte kravene til en førstepremie.<ref>«Kunstnerisk utforming av «Torvet» på Gløshaugen» – NTH. I: ''Norske arkitektkonkurranser'' 1974, nr. 195</ref> Konkurransen førte til at det ble holdt et to dagers seminar for å belyse samarbeidet mellom arkitekter og kunstnere.<ref>«Torvet på Gløshaugen». I: ''Arkitektnytt''1974, nr. 8</ref>

=== Kunst og andre objekter ===
På plassene mellom bygningene på Gløshaugen finnes det både kunstverk og eksempler på tidligere tiders ingeniørkunst, som lokomotiv og turbinhjul.
Kunstverkene er utformet i ulike tiår og har svært forskjellig formspråk:<ref>Faktainformasjonen i denne seksjonen er hentet fra denne boka, der ikke annet er spesielt angitt: Grønli, Anne og G.B. Fredriksen (2001) ''Skulpturguiden for Trondheim''. Trondheim, Tapir. ISBN 82-519-1665-8</ref>
* «Hårpynt»<ref>[http://www.ntnu.no/info/nthbok/006-017kvaal.html Et lite foto av skulpturen er gjengitt på denne NTNU-siden]</ref> av [[Kristofer Leirdal]] er en kvinneskulptur  fra 1954. Den er nå oppstilt sør for Hovedbygningens vestfløy, men var opprinnelig plassert innendørs. Bronseskulpturen ble gitt av Trondheim kommune som en gave til NTHs 50-årsjubileum i 1960.
* «Bergmannen», en skulptur av Sigurd Nome fra 1960, var en gave fra Bergverkenes landssammenslutning til NTHs 50-årsjubileum. Den er utført i bronse og sto oppstilt utenfor Institutt for geologi og bergteknikk til oktober 2019. Da ble det nye Berglaboratoriet på 2600 kvadratmeter åpnet på Valgrinda, og skulpturen ble flyttet dit.<ref>{{Kilde www|url=https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/bergmannen-har-fatt-nytt-hjem/|tittel=Bergmannen har fått nytt hjem – Institutt for geovitenskap og petroleum|besøksdato=2022-06-15|språk=nb-NO|arkiv-dato=2022-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615063401/https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/bergmannen-har-fatt-nytt-hjem/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/berglaboratoriet-apnet/|tittel=Berglaboratoriet åpnet – Institutt for geovitenskap og petroleum|besøksdato=2022-06-15|språk=nb-NO|arkiv-dato=2022-06-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220615063416/https://pet.geo.ntnu.no/wordpress/igp/nb/2019/10/07/berglaboratoriet-apnet/|url-status=yes}}</ref>
* «Integrasjon» av [[Arnold Haukeland]] er en abstrakt stålskulptur, der en motor sørger for at to elementer beveger seg med ulik hastighet om en felles akse. En større utgave av skulpturen står i [[Freiaparken]] i Oslo. «Integrasjon» var en gave fra A/S [[Freia]] til NTH i 1974.
* «Speiling»<ref>[http://www.ntnu.no/info/nthbok/212-217tallfakta.html Et detaljfoto av de geometriske grunnformene som speiler seg i vannet, er gjengitt på denne NTNU-siden]</ref> er en vannskulptur utformet av arkitekt Knud Larsen (omkring 1983–1984). Skulpturen er en del av parkanlegget sør for [[Skiboli]] og er utformet av Larsen og landskapsarkitekt Bjarne Aasen. 
* «Fossen» av [[Carl Nesjar]] var en gave fra [[Norsk kjøleteknisk forening]] til professor [[Gustav Fredrik Lorentzen]] til hans 70-årsdag i 1985. Lorentzen var stifter av Institutt for kjøleteknikk ved NTH. Skulpturen, som i prinsippet er en varmepumpe, er montert på ytterveggen ved inngangen til instituttet. Uttesting og eksperimentering for å få dannet den riktige mengde rim på utsiden av skulpturen tok tid. Først i desember 1994 kunne kunstverket høytidelig innvies.<ref>[http://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/glos_nr.6_1994/Fossen.html ÅD (1994) «Kald foss på veggen». ''Gløs'', årg. 8, nr. 6]</ref>
* «Magisk tårn» av [[Paul Brand]] ble gitt av SINTEF til NTNU i forbindelse med Verdens matematikkår i 2000. Brand arbeider ofte med matematikk som et element i sine skulpturer. Skulpturen er utført av galvanisert stål og glass. Den ble opprinnelig kalt «Okkulte kvadrater» og hadde i 2000 en midlertidig plassering ved nordenden av Elgeseter bro. I 2001 ble den flyttet til sin nåværende plassering, øst for Nordre lavblokk ved Sentralbygg II.<ref>[http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0300/kvadrat.html Universitetsavisas presentasjon av verket i 2000]</ref>
* «Solprosjekt» av Gunnar H. Gundersen er også fra 2000, det året Realfagbygget åpnet. Kunstverket gjør bruk av brennglass og metaller med lavt smeltepunkt og består av en del inne i – og en utenfor Realfagbygget.<ref>[http://www.ntnu.no/nt/realart090909/-/asset_publisher/2sR3/content/solprosjekt#131039 Solprosjekt er omtalt – og deler av det avbildet – på denne NTNU-siden om kunstprosjektet REALart]</ref> 

De to lokomotivene som står på hver sin side av «tunet», er [[Ohma Electra]], et vekselstrømlokomotiv fra 1908 som tilhører linjeforeningen [[Sanctus Omega Broderskab]], og [[Bjørkelangen (lokomotiv)|Bjørkelangen]], et damplokomotiv fra 1924 som eies av linjeforeningen [[AF Smørekoppen|Smørekoppen]].

=== Veier ===
[[Fil:Før_Høiskolebroen._ca_1910-12.PNG|thumb|left|Vei fra Gløshaugen til Øvre allé, anlagt på utgravningsmasse fra de første NTH-bygningene]]
[[Fil:Høiskolebroen m trikk.PNG|thumb|Høyskolebrua omkring 1927]]
På kartet fra 1904 er det antydet en mulig vei østover fra Hovedbygningen til [[Øvre allé]]. Sommeren 1905 startet utgravingen for de første NTH-bygningene og veien ble trolig anlagt på en fylling av utgravningsmasse fra disse.
I 1927 ble mesteparten av fyllingen erstattet med en bro, «[[Høgskolebrua|Høiskolebroen]]», for å gi plass til vei og trikk fra sentrum til bydelen [[Singsaker]]. Broen ble tegnet av Trondhjems stadskonduktørkontor og var på den tiden byens eneste [[viadukt]].<ref>Solberg, Helge (red.) (2009) Arkitektur i 1000 år. Trondheim, Trondhjems arkitektforening. ISBN 978-82-995433-1-6</ref>

Veiene på Gløshaugenplatået ble anlagt etter hvert som man trengte adkomst til nye bygninger, men de fikk ikke offisielle navn før i 1973. 

Etter forslag fra NTHs administrasjonssjef<ref>Trondheim bystyres forhandlinger år 1973. Sak B nr. 67/1973</ref> fikk de navn etter de fire første NTH-rektorene:
* [[Sem Sælands vei (Trondheim)|Sem Sælands vei]]
* [[Alfred Getz' vei]]
* [[Kolbjørn Hejes vei]]
* [[Richard Birkelands vei]]
 
Plassen foran elektrobyggene fikk navnet O.S. Bragstads plass, etter professor i elektroteknikk [[Ole Sivert Bragstad]]. Han var formann i høyskolens professorråd fra konstitueringen i 1909 til høsten 1910, da NTH ble offisielt åpnet og undervisningen begynte, med professor Sem Sæland som rektor. Av andre veier som fører inn til Gløshaugen-området er [[Høgskoleveien]] og [[Høgskoleringen]].