Redigerer Gitar (avsnitt)

== Konstruksjon ==
{{Dobbeltbilde|høyre|Acoustic guitar parts.png|215|Electric guitar parts.jpg|175|1. [[Gitar#Hode|Hode]]<br />2. [[Gitar#Oversadel|Oversadel]]<br />3. [[Gitar#Stemmeskruer|Stemmeskruer]]<br />4. [[Gitar#Bånd|Bånd]]<br />5. [[Gitar#Truss rod|Truss rod]]<br />6. [[Gitar#Posisjonsmarkør|Posisjonsmarkør]]<br />7. [[Gitar#Hals|Hals]]<br />8. [[Gitar#Halsfeste|Halsfeste/hæl]]<br />9. [[Gitar#Kropp|Kropp]] <br />10. [[Gitar#Pickup|Pickup]]|11. [[Gitar#Elektronikk|Elektronikk]]<br />12. [[Gitar#Bro/stol|Bro/stol]]<br />13. [[Gitar#Plekterbrett|Plekterbrett]]<br />14. [[Gitar#Bunn|Bunn (rygg)]]<br />15. [[Gitar#Lokk|Lokk (topp)]]<br />16. [[Gitar#Sarg|Sarg]]<br />17. [[Gitar#Lydhull|Lydhull]]<br />18. [[Gitar#Strenger|Strenger]]<br />19. [[Gitar#Sadel|Sadel]]<br />20. [[Gitar#Gripebrett|Gripebrett]]<br />}}
Gitaren er en relativt enkel konstruksjon som har hatt liten utvikling de siste 40-50 årene. Felles for alle gitarer uansett type, er at de har en kropp, en hals, og et hode. På kroppen er det festet en bro/stol med en [[Sadel (gitar)|sadel]] av bein, plast, eller metall. Langs hele halsen ligger et gripebrett med tverrbånd av metall, som ender med en [[oversadel]] av bein eller plast der halsen slutter. På hodet er det til slutt [[stemmeskrue]]r.

Strengene festes i broen, spennes over sadelen og langs gripebrettet, over oversadelen, og festes i stemmeskruene. Når strengene er spent slik at de hviler fra sadel til oversadel uten å berøre gripebrettet og båndene, vil de klinge når de spilles, og man har en konstruksjon som kalles gitar.<ref name="GitarguidenDel1">{{Cite web|url=http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/|title=Gitarguiden del 1|accessdate=2015-11-05|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150816014123/http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/|archivedate=2015-08-16|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-05|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150816014123/http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/|arkivdato=2015-08-16|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-05 |arkiv-dato=2015-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150816014123/http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/ |url-status=yes }}</ref>

Tross hovedtrekkene er det et utall variasjoner i materialer og utforming som har blitt utviklet gjennom mange år, og i ulike retninger, for å oppnå en effekt, funksjon, eller «evne» som er spesiell for hver gitartype. En [[gitarmaker]] vil prøve å håndplukke de riktige komponentene for å få en bestemt lyd og en bestemt spillefølelse, og hver komponent har sin betydning for sluttresultatet. Det finnes i dag mange komponenter som har fått en standardutforming som gjenbrukes av andre produsenter, og som har fått navn etter den opprinnelige gitaren den ble brukt på. Et eksempel er ''Stratocaster'', som i tillegg til å være en konkret gitartype også er et navn på en ''kroppsfasong'' man finner på elektriske gitarer.<ref name="AcousticGuitarConstruction" /><ref name="GitarguidenDel1" />

Kombinasjonen av komponenter blir så en standard for en bestemt gitar som kan serieproduseres, og den vil få navn som for eksempel ''[[Gibson Hummingbird|Hummingbird]]'', eller bare ''[[Gibson EDS-1275|EDS-1275]]'', som begge er gitarer fra [[Gibson]].

Det er vanlig at andre produsenter låner sammensetningen av komponenter, og konstruerer en billigere replika under det samme navnet som originalen, men sitt eget merkenavn. Kopien vil være visuelt svært lik, men oftest ha svakheter på grunn av enkeltkomponenters lavere kvalitet. Eksempler er den elektriske gitaren [[Gibson Les Paul]] som også finnes som [[Epiphone Les Paul]], og den akustiske gitaren [[Gibson Dove]], som også finnes som [[Epiphone Dove]]. Dette er gitarkopier med god spillekvalitet i forhold til sin prisklasse.<ref>{{Cite web|url=http://theguitarreview.com/2013/07/16/the-epiphone-dove-pro-acoustic-guitar-review/|title=The Epiphone Dove Pro Acoustic Guitar Review|publisher=Nettstedet ''theguitarreview.com''|accessdate=2015-11-05}}</ref>

Det finnes også kopier som utgir seg for å ''være'' originalen. De selges tilsynelatende billig, men svært dyrt i forhold til gitarens faktiske byggekvalitet og spillbarhet.<ref>{{Cite web|url=http://www.gibson.com/news-lifestyle/features/en-us/CounterfeitGibsons.aspx|title=Gibson Leads Industry Fight Against Counterfeit Gibsons|publisher=Nettstedet ''gibson.com''|accessdate=2015-11-05}}</ref>
=== Treverk ===
Treverket som er benyttet har stor betydning i konstruksjonen. På engelsk benyttes uttrykket ''tonewood'' for å si noe om en tresorts akustiske egenskaper, og viktige faktorer er hvor hurtig materialet sender energien fra strengene tilbake som lyd, og hvordan lyden er blitt farget. Treverket vil også ha ulike egenskaper alt etter hvor på gitaren det brukes, og gjennom komposisjonen av materialer vil en gitarmaker kunne fremheve eller døyve frekvenser for å oppnå en bestemt forming av lyden.<ref name="MurrayMaterialer">{{Cite web|url=http://www.michaelmurrayguitar.com/Buying%20a%20Guitar4.htm|title=Materials of a guitar|publisher=Nettstedet ''michaelmurrayguitars.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151021181813/http://www.michaelmurrayguitar.com/Buying%20a%20Guitar4.htm|archivedate=2015-10-21|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151021181813/http://www.michaelmurrayguitar.com/Buying%20a%20Guitar4.htm|arkivdato=2015-10-21|url-status=død}}</ref><ref name="Tonewood">{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/tonewoods/|title=Tonewoods|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref name="GuitaradventuresMaterialer">{{Cite web|url=http://www.guitaradventures.com/solid-top-make-difference-beginner-guitars|title=Does a solid top make a difference on beginner guitars?|publisher=Nettestedet ''guitaradventures.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2016-03-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304214348/http://www.guitaradventures.com/solid-top-make-difference-beginner-guitars|url-status=yes}}</ref>

;Akustiske gitarer
Kostbare gitarer har heltre i både lokk, sarg og bunn, mens man på billigere gitarer finner laminat. Laminat har ikke den samme evnen til å vibrere som heltre, og vil gi en sprøere og mindre levende tone. Gitarer i mellomklassen har gjerne laminat i sarg og bunn, men bruker heltre i lokket, som er den viktigste delen av kassen. Lokket kalles på engelsk ''soundboard'', «lydbrett», og her brukes ofte myke tresorter som gran og sedertre. Sarg og bunn er gjerne av harde tresorter som mahogni, rosentre, ibenholt og valnøtt, og rosentre er også vanlig å bruke på gripebrettet.

Fordelen med laminat som materiale er at det ikke er like sårbart for fuktighets- og temperaturforandringer som heltre, og vil tåle bedre å henge på veggen i en varm og tørr stue. Treverk vil med tiden tørke ut, noe som vil få delene til å trekke seg sammen og i verste fall kan gitaren sprekke i sammenføyningene. Spesielt kan det kraftige trekket fra de spente strengene slite broen løs fra lokket når de to trestykkene gjennomgår hver sine forandringer, og når gripebrettet tørker ut kan båndene løfte seg fra sporet de står i. Det finnes derfor tilbehør som avgir fuktighet, og kostbare gitarer oppbevares gjerne i gitarkassen.<ref name="MurrayMaterialer" /><ref name="Tonewood" /><ref name="GuitaradventuresMaterialer" />

;Elektriske gitarer
På elektriske gitarer spiller ikke treverket en like stor rolle for lyden som på akustiske gitarer. Likevel vil en tung og massiv kropp ha en bedre [[sustain]], altså evne til å la en vibrasjon og tone vare, enn en kropp som er laget av materialer som ikke holder på vibrasjonene like godt. Massiv mahogni er ofte benyttet, eller tresorter i mahognifamilien.<ref name="MurrayMaterialer" />

=== Gitarens komponenter ===
<div style="width:500px;border:1px solid #ddd;border-radius:4px;float:right;font-size:80%;padding:10px 10px 10px 25px;margin:0 0 10px 10px;">
'''Navigering i seksjonen:'''
{{flatlist|
* [[Gitar#Bro|Bro (''bridge'')]]
* [[Gitar#Bropinner|Bropinner (''bridge pins'')]]
* [[Gitar#Bånd|Bånd (''fret'')]]
* [[Gitar#Cutaway|Cutaway]]
* [[Gitar#Elektronikk|Elektronikk (''electronics'')]]
* [[Gitar#Gripebrett|Gripebrett (''fretboard'')]]
* [[Gitar#Hals|Hals (''neck'')]]
* [[Gitar#Halsfeste|Halsfeste (''neck joint'')]]
* [[Gitar#Hode|Hode (''headstock'')]]
* [[Gitar#Humbucker|Humbucker]]
* [[Gitar#Kropp|Kropp (''body'')]]
* [[Gitar#Lokk|Lokk (''soundboard'')]]
* [[Gitar#Lydhull|Lydhull (''sound hole'')]]
* [[Gitar#Oversadel|Oversadel (''nut'')]]
* [[Gitar#Pickup|Pickup]]
* [[Gitar#Piezo|Piezoelektronikk]]
* [[Gitar#Plekterbrett|Plekterbrett (''pickguard'')]]
* [[Gitar#Posisjonsmarkør|Posisjonsmarkør (''inlays'')]]
* [[Gitar#Sadel|Sadel (''saddle'')]]
* [[Gitar#Sarg|Sarg (''ribs'')]]
* [[Gitar#Stemmeskruer|Stemmeskruer (''machine heads'')]]
* [[Gitar#Bro|Stol (''bridge'')]]
* [[Gitar#Bropinner|Stolpinner (''bridge pins'')]]
* [[Gitar#Strenger|Strenger (''strings'')]]
* [[Gitar#Truss rod|Truss rod]]
}}
</div>
Mange av gitarens komponenter har et engelsk ord som er bedre innarbeidet enn det norske ordet, og en del engelske gitarord har ikke noen klar norsk ekvivalent. Eksempler er ''pickup'' og ''cutaway'', eller ''soundboard'' og ''tonewood''. De to sistnevnte handler på norsk «bare» om lokk og treverk, men inneholder samtidig en nyanse som antyder en akustisk egenskap, og gir komponenten en eksplisitt betydning. I norsk dagligtale er det derfor ofte naturlig å bruke det engelske ordet.

==== Kroppsdeler ====
[[Fil:Tacchi Bouchet Homage.JPG|thumb|Lokk med ''bracings'' og sarg]]
'''Kroppen''' (engelsk: ''body'') på en gitar er enten en resonanskasse, eller en utskåret, massiv plankebit med et pickupsystem som gjør jobben en resonanskasse tradisjonelt har gjort; forsterke lyden fra strengene. På akustiske gitarer har kroppens form og størrelse svært stor betydning for lyden fordi kroppen produserer denne selv, mens på el-gitarer har systemet som fanger opp og produserer lyden på resonanskassens vegne størst betydning.

På akustiske gitarer består kroppen av lokk, sarg og bunn. Gjennom lydhullet kan man se linjer av treverk som er limt fast i et mønster på innsiden av bunnen (engelsk: ''bracing''), og dette er en forsterkning av det tynne treverket, men også plassert slik at treverket vibrerer som ønsket, og slik at lyden vandrer og blir projisert på riktig vis. I lokket finner man også et slikt mønster, og når lyden fra strengene følger en bestemt bane i gitarens hulrom før den projiseres ut av lydhullet, har den blitt formet ved at frekvenser er døyvet eller forsterket etter gitarmakerens ønske.

På el-gitarer brukes elektronikk på samme måte, ved at man kan justere for eksempel bass og diskant, ved hjelp av ulike [[Potensiometer|potensiometre]]. Slik sett er en el-gitar mer versatil, da en resonanskasse ikke har justeringsmuligheter, men el-gitaren vil alltid mangle den naturlige klangen som historisk har vært karakteristisk for strengeinstrumenter med kropp.<ref>{{Cite web|url=http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|title=Acoustic Body Shapes Explained|publisher=''theacousticinn.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|archivedate=2015-11-17|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|arkivdato=2015-11-17|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained... |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained... |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.allegromusic.ca/gtr_choose_EL_style.htm|title=Electric Guitar Body Styles|publisher=''allegromusic.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

'''Lokket''' (engelsk: ''soundboard'') er et av de viktigste trestykkene på akustiske gitarer, da det spiller en hovedrolle i formingen av lyden. Det er derfor ofte av heltre selv på rimeligere gitarer som ellers er bygget av laminat. Her er broen som holder strengene limt fast, og under strengene ved håndens arbeidsområde finner man lydhullet. Undersiden av lokket er delt opp i soner av smale trestykker som er limt fast i et mønster som bidrar både til stabilitet, men også til å bestemme lydens retning og forming i resonanskassen.
[[Fil:2005 Gibson Hummingbird - pickguard details with soundhole, bridge (2011-01-07 18.02.41 by John Tuggle).jpg|thumb|Plekterbrett]]
'''Plekterbrett''' (engelsk: ''pickguard'') er en tynn plate, noen ganger pent dekorert, som er plassert nedenfor håndens arbeidsområde på gitarlokket. Plekterbrettets rolle er å beskytte gitaren fra å bli oppskrapet av plekter og negler under spilling, men kan også ha en viktig visuell betydning da det gjerne er dekorert på en måte som gjør en bestemt gitartype lett gjenkjennelig.

Et plekterbrett vil redusere treverkets evne til å vibrere, og velges i noen tilfeller bort.

'''Lydhull''' er åpninger i resonanskassen som er med på å bestemme lydutstrålingen og resonansegenskapene. Gitarer har vanligvis rundt lydhull, men man finner også symmetriske f-hull på archtop, og på ''semi-hollow'' og ''hollowbody'' elektriske gitarer, og D-hull eller ovalt hull på [[Selmergitar]]er. Gitarer uten resonanskasse har i blant et design som illuderer at kassen har lydhull, som for eksempel den norske gitaren [[G-Sharp]].<ref>{{Cite web|url=http://www.researchgate.net/publication/12396294_Evolution_of_the_vibrational_behavior_of_a_guitat_sounboard_along_successive_construction_phases_by_means_of_the_modal_analysis_technique|title=Evolution of the vibrational behavior of a guitar soundboard|publisher=''researchgate.net''|accessdate=2015-11-06}}</ref>
{{Dobbeltbilde|høyre|1996 Gibson Montana Blues King Electro VS (4714586268).jpg|234|Kahler tremolo system.JPG|210|Bro - akustisk|Bro - Elektrisk}}
'''Broen (stolen)''' (engelsk: ''bridge'') har som oppgave å overføre vibrasjonen fra strengene til gitarens ''soundboard'', lokket. På de aller fleste gitarer er også strengene festet her, samt en løs eller fast sadel som holder dem i riktig høyde når de føres opp mot halsen.<ref>{{Cite web|url=http://www.acousticguitar.com/How-To/Checking-and-Adjusting-Saddle-Height|title=Checking and Adjusting Saddle Height|accessdate=2015-11-16}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.seymourduncan.com/blog/the-tone-garage/guitar-bridges|title=Guitar Bridges: The What and the Why|publisher=''seymourduncan.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

På akustiske gitarer som klassisk gitar og stålstrengsgitar er broen et trestykke som er limt fast i lokket. Stålstrenger er vanligvis festet med en bropinne/stolpinne, hvor strengen føres ned i hvert sitt hull som går loddrett gjennom broen, og låses med pinnen. På klassiske gitarer vil man oftest finne hull som følger halsens retning, og strengen føres gjennom hullet og rundt festet, og låses i seg selv ved hjelp av strengespennet. Det finnes flere teknikker for å oppnå dette. På el-gitarer føres også strengen gjennom et horisontalt hull, men knytes ikke fordi stålstrengen vil ha en stopper på enden.

På elektriske gitarer er broen oftest av metall, og man finner gjerne i tillegg mekanikk for å heve og senke enkeltstrenger, altså en seksdelt sadel som er en del av broen. Det er i blant også montert en [[tremoloarm]] (''whammy bar''), som løfter eller senker broen slik at strengene midlertidig blir mer eller mindre spent, og man får svingninger i frekvensen på tonene. Med denne armen kan man få en [[vibrato]]effekt ved å bevege den hurtig, eller en glissandoeffekt ved å bevege den sakte.

[[Fil:Corda agganciata piolo chitarra.jpg|thumb|180px|Bropinne festet]]
'''Bropinne (stolpinne)''' (engelsk: ''bridge pin'') er en [[Kjegle|konisk]] pinne som presses ned i hull i broen på stålstrengsgitarer, for å låse fast strengen. Det vanligste er pinner av plast, men fordi festet har innvirkning på lyden fra strengene finnes de også i ulike typer bein. Som standard har de fleste bropinner en utsparing, og denne skal stå i strengens retning. Noen pinner har ikke denne utsparingen og kalles da ''unslotted''.<ref>{{Cite web|url=http://www.maurysmusic.com/bridge_pins_effect_on_tone|title=Bridge pins effect on tone|publisher=Nettstedet ''maurysmusic.com''|accessdate=2015-11-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151124085309/http://www.maurysmusic.com/bridge_pins_effect_on_tone|url-status=dead}}</ref>

Bropinnene kan med tiden bli løse fordi treverket i broen tørker ut og trekker seg sammen. Det kan da bli nødvendig å sette inn tykkere pinner for at de skal kunne holde strengen festet.

[[Fil:Acoutic guitar lower nut.JPG|thumb|180px|Sadel med intonasjonskompensasjon]]
'''Sadelen''' (engelsk: ''saddle'') er det løse tverrstykket i broen som strengene hviler på. Den er gjerne laget av plast, bein eller metall, og valg av materiale vil ha betydning for klangen siden dette er endepunktet for den vibrerende delen av strengen.

Høyden på sadelen har betydning for gitarens spillbarhet, da en svært høy sadel vil gi stor avstand fra hvor strengene er spent, ned til gripebrettet de skal presses mot. Motsatt vil en for lav sadel kunne gi skurring av strenger som kommer nedi bånd mens man spiller. Siden strenger har ulik tykkelse vil en sadel ofte ha en kurve som lar de tynneste strengene hvile litt lavere enn de tykke.

Noen ganger har en sadel [[intonasjon]]skompensasjon, hvor noen strenger gjøres ørlite kortere eller lengre ved at hvilepunktet på sadelen er litt ulikt for hver streng. Tynne strenger må som hovedregel være litt kortere enn tykke strenger for å ha nøyaktige halvtoner langs hele gripebrettet, og mange akustiske gitarer har derfor en løsning hvor sadelen står litt på skrå. Kostbare gitarer har gjerne en sadel som er presist formet for å gi et optimalt hvilepunkt på hver streng. På elektriske gitarer er sadelen ofte av metall og delt opp i seks, og hvert hvilepunkt kan enkelt justeres frem og tilbake.<ref>{{Cite web|url=http://www.lutherie.net/saddle_angle.html|title=Compensating to correct the intonation: Part I|publisher=Nettstedet ''lutherie.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref>

'''Sarg''' (fra [[tysk]], 'kant', på [[engelsk]] ''ribs'' eller ''body sides'') er siden på gitarkroppen på akustiske gitarer. Sargens bredde har betydning for gitarens akustiske egenskaper, hvor en dyp kasse vil gi en dyp og rund tone, og en smal kasse vil gi en sprøere og lysere tone.<ref>{{Cite web|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sarg&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|title=Bokmålsordboka/Nynorskordboka - ''sarg''|accessdate=2015-11-05}}</ref>

'''Cutaway''' er en utsparing i gitarkroppen, hvor man har tatt bort den ene «skulderen» fra gitarkassen for å gi bedre tilgang til gripebrettet i posisjoner høyt på gitarhalsen. Cutaway ble opprinnelig laget på elgitarer og elbasser, men er i dag også vanlig å se på andre gitarer.<ref>{{Cite web|url=https://www.taylorguitars.com/guitars/acoustic/features/cutaways|title=Cutaways|publisher=''taylorguitars.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

==== Halsdeler ====
[[Fil:TGFT23 guitar necks - Taylor Guitar Factory.jpg|thumb|Halsstykker fra Taylor, med ''spanish heel'' festeløsning.]]
'''Halsen''' (engelsk: ''neck'') har mange viktige oppgaver, som å holde hodet med stemmeskruene, gripebrettet med alle båndene, tåle strengenes spenn og samtidig stå i riktig vinkel ut fra kroppen gjennom mange års bruk. På gitarer med stålstrenger er halsen vanligvis innvendig forsterket med en truss rod som følger hele halsens lengde, og ved hjelp av denne kan man finjustere halsens vinkel ut fra halsfestet. På halsen er det limt et tynt trestykke, oftest av en annen tresort enn selve halsen, som skal fungere som gripebrett. Dersom halsen vrir seg vil gripebrettet følge med, og gitaren kan bli ubrukelig.<ref>{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/electric-guitar-buying-guide/#guitar_necks|title=Guitar Necks Explained|publisher=''sweetwater.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

Halsen kan ha ulike profiler som vil gi ulik følelse i håndflaten, fra svakt C-formet til kraftig V-formet, og ulik bredde ut fra hvordan bredden på gripebrettet skal være.

'''Halsfeste''' (engelsk: ''neck joint'' eller ''heel'') betegner ''hvordan'' en hals er montert på gitarkroppen, metoden som er brukt. Halsfestet har stor betydning for halsens stabilitet. Den kan være limt eller boltet fast, eller som på elektriske «''neck-thru''-gitarer» være en del av gitarkroppen ved at halsen går gjennom hele gitaren, og resten av for eksempel «timeglassfasongen» er limt fast på hver side av den.<ref>{{Cite web|url=http://www.premierguitar.com/articles/When_Neck_and_Body_Meet|title=When Neck and Body Meet|publisher=''premierguitar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

På akustiske gitarer brukes gjerne en ''Spanish heel'', en spansk hæl, som fikk navnet sitt fordi den ligner hælen på en høyhælet sko.

[[Fil:Truss rod patent.png|thumb|Patent på truss rod fra 1923]]
'''Truss rod''' (engelsk: ''truss'', 'bindingsverk' og ''rod'', 'stang') er et spenningsstag som ligger i halsen på gitarer og andre strengeinstrumenter. Staget er med på å bestemme kurven langs instrumentets hals (''relief''), som er viktig for både intonasjon og spillbarhet.

Halsen på et strengeinstrument er et smalt stykke treverk som er sårbart for fuktighets- og temperaturforandringer, og ømfintlig overfor det kraftige trekket strengene utgjør. En truss rod bidrar både til å stabilisere, og fordi den kan justeres også til å oppnå en mest mulig optimal kurve i forhold til strengene. En truss rod følger hele halsens lengde, og vil oftest være tilgjengelig for justering i den ene eller i begge ender.<ref>{{Cite web|url=http://www.warmoth.com/Guitar/Necks/TrussRods.aspx|title=Truss Rods|publisher=Nettstedet warmoth.com|accessdate=2015-11-02|archive-date=2015-10-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20151018041913/http://www.warmoth.com/Guitar/Necks/TrussRods.aspx|url-status=yes}}</ref><ref name="instructables.com">{{Cite web|url=http://www.instructables.com/id/Fixing-your-guitars-truss-rod-and-string-action/|title=Fixing your guitars truss rod and string action|publisher=Nettstedet instructables.com|accessdate=2015-11-02}}</ref>
{{Utdypende|Truss rod}}

'''Gripebrettet''' (engelsk: ''fretboard'' eller ''fingerboard'') er et tynt stykke treverk som er limt fast på halsen, og delt opp i soner av tverrgående metallbånd som står fast i spor. Gripebrett har ulik bredde, og også ulik kurve fra side til side (radius), på ulike typer gitarer. Halsen og gripebrettet er ofte laget av to ulike tresorter, fordi de spiller ulike roller i konstruksjonen. Der halsen har en stabiliserende rolle, har gripebrettet betydning for klang og fingerfølelse.<ref>{{Cite web|url=http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml|title=Articles: Guitar Fretboard Radius|publisher=''ratcliff.co.za''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151104024937/http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml|archivedate=2015-11-04|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151104024937/http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml|arkivdato=2015-11-04|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151104024937/http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml |url-status=yes }}</ref>
{{Utdypende|Gripebrett}}

[[Fil:Fretboard girl.jpg|thumb|Posisjonsmarkører]]
'''Posisjonsmarkører''' (engelsk: ''inlays'') er hjelpemerker for at gitaristen lettere skal vite hvilket bånd man spiller i når man beveger seg oppover halsen. Disse merkene er ofte prikker langs halsens side, og gjerne i tillegg innlegg av perlemor i gripebrettet. Vanligvis begynner markeringen i 3. bånd, og gjentas i 5., 7., og 9. bånd, før man hopper til 12. bånd som har en ''oktavmarkør'' som består av to prikker. I dette båndet finner man samme tone som når strengen er løs, men en hel oktav lysere.

Posisjonsmarkører av perlemor blir gjerne også benyttet som dekorasjon av gripebrettet, og kommer i mange fasonger. På [[signaturgitar]]er, gitarer som er spesielt bygget for en gitarist, har man i blant stavet artistens navn i de båndene det ellers ville vært en enkel markør. Andre løsninger er dekorasjoner som ikke markerer enkeltbånd, men snor seg langs hele gripebrettet i et rent dekorativt mønster. Når man blir kjent med mønsteret kan man orientere seg ved hjelp av dette.

[[Fil:NullbundHöhe.jpg|thumb]]
'''Bånd''' (engelsk: ''fret'') er tverrgående forhøyninger av metall som deler gripebrettet opp i nøyaktige soner, og står der hver halvtone vil finnes i strengens lengde. Når strengen presses mot metallbåndet er den klingende delen forkortet, og tonen endres. At båndene er plassert med presisjon er avgjørende for å få de nøyaktige halvtonene langs hele halsen.

Høyden på båndene må være jevn, og det er mulig å sjekke ujevnheter ved å sette en linjal eller lignende langs 3-4 bånd (illustrasjon), og sjekke om den kan vippes eller er stødig. På grunn av halsens kurve (''relief'') kan man bare sjekke noen bånd om gangen. Bånd som har løftet seg kan være mulig å presse på plass igjen, men i blant må bånd pusses jevne, eller byttes ut. Siden båndene slites av strengene er det ikke uvanlig å bytte alle bånd etter noen år (''refretting''). Slitte bånd kan gi skurring, og uansett hvor nøye man stemmer gitaren vil den bli «sur» så snart man setter grep.<ref>{{Cite web|url=http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html|title=Everything you wanted to know about frets but didn't know who to ask|publisher=''richbeckguitars.com''|accessdate=2015-11-12|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151118032621/http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html|archivedate=2015-11-18|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151118032621/http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html|arkivdato=2015-11-18|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-12 |arkiv-dato=2015-11-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151118032621/http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html |url-status=unfit }}</ref>

[[Fil:Guitar nut 001.jpg|thumb|Oversadel]]
'''Oversadelen''' (engelsk: ''nut'') er et lite tverrstykke mellom halsen og hodet, hvor strengene hviler i spor som er filt ut i forhold til strengenes tykkelse. Oversadelen utgjør med andre ord gitarens «0. bånd». Sporene skal lede strengene inn mot halsen i riktig posisjon og høyde. En oversadel er vanligvis laget av plast eller bein, men det finnes også varianter av metall og granitt. Materialet den er laget av vil ha betydning for klangen.<ref>{{Cite web|url=http://setitupbetter.com/Understanding-Guitar-Intonation.php|title=Understanding Guitar Intonation|publisher=''setitupbetter.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

Noen instrumenter har et faktisk 0. bånd i stedet for oversadel.

En annen type oversadel er et løst metallstykke som tres over den eksisterende oversadelen for å løfte strengene. Dette tilbehøret brukes for eksempel hvis man ønsker stor avstand mellom strenger og gripebrett for å kunne bruke metoder som ''slide'', hvor man ikke bruker båndene for å lage toner, men ønsker en [[glissando]]effekt som lages ved å gli et rør av metall eller glass langs strengene.<ref>{{Cite web|url=http://www.stewmac.com/Materials_and_Supplies/Nuts_and_Saddles/Slide_Guitar_Extension_Nut.html|title=Slide Guitar Extension Nut|publisher=''stewmac.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20151117020715/http://www.stewmac.com/Materials_and_Supplies/Nuts_and_Saddles/Slide_Guitar_Extension_Nut.html|url-status=yes}}</ref>

==== Hode ====
[[Fil:Steel-string-guitar-machine-heads.JPG|thumb|Mildt vinklet hode på en stålstrengsgitar.]]
'''Hodets''' (engelsk: ''headstock'') viktigste funksjon er å holde stemmeskruene. Den enkleste konstruksjonen er et ''rett hode'' som følger halsens linje, og gjerne er en fortsettelse av treverket i gitarhalsen. Ved hard spilling kan strengene på slike modeller falle ut av strengesporet i oversadelen, og på gitarer som er bygget for slik bruk vil man gjerne finne varianten ''vinklet hode''. Dette hodet drar strengene bakover fra halsen i en bestemt vinkel som skal gi den beste stabiliteten og tonen.

I tillegg til sin viktige rolle i konstruksjonen, er gitarhodet også ofte brukt til å gi gitaren et særpreg ved å ha en lett gjenkjennelig og unik fasong. Et svært synlig eksempel er produsenten [[Fender]], som benytter el-gitarhoder også på sine akustiske gitarer, men de aller fleste gitarmakere og større produsenter har sine karakteristika som går igjen. Å prente produsentens navn eller logo på hodet slik vi kjenner det i dag ble ikke vanlig før tidlig på 1900-tallet, og før den tid «signerte» man i stedet gitaren ved å gi gitarhodet en unik form.<ref name="AcousticGuitarConstruction" /><ref>{{Cite web|url=http://www.frudua.com/kind_of_guitar_headstock.htm|title=Different kind of guitar headstock|publisher=Nettstedet ''frudua.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref>

[[Fil:Open-tuning-peg-guitar.JPG|thumb|Stemmeskrue til akustisk gitar med synlig mekanikk (åpen)]]
'''Stemmeskruene''' (engelsk: ''machine heads'' eller ''tuning pegs'') består av et strengefeste, som er en [[aksling]] som strengen føres gjennom og tvinnes rundt, og av en knott som kan vri akslingen slik at strengen strammes eller slakkes. På gitarer inneholder stemmeskruene tannhjulsmekanikk, som gjør at akslingen gjør en mindre vridning enn knotten man vrir, noe som er nødvendig siden det er ørsmå forskjeller i strengens spenning som forandrer tonen.<ref>{{Cite web|url=http://www.premierguitar.com/articles/19548-a-players-guide-to-tuning-keys|title=A Player's Guide to Tuning Keys|publisher=Nettstedet ''premierguitar.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref>

Tannhjulene bestemmer utvekslingen, altså hvor mye man må vri for å stramme eller slakke strengen. En presis og god stemmeskrue vil ha et høyt forholdstall (''ratio'') oppgitt, for eksempel ''18:1'', som betyr av knotten må vris rundt 18 hele ganger for at akslingen/strengefestet skal gå rundt 1 hel gang. Dårlige stemmeskruer vil ha et lavt forholdstall, og det kan bli vanskelig å stemme fordi tonen hele tiden forandrer seg mer enn man ønsker uansett hvor forsiktig man prøver å skru.

Typisk for klassiske gitarer er akslinger som ligger på tvers i en spalte i gitarhodet, med tre vridere på hver side (3+3). De tre stemmeskruene på hver side står gjerne sammen på en plate, som skrus fast i hodet. På stålstrengsgitarer er det vanligst å bore seks presise hull i hodet og føre akslingen gjennom disse. I likhet med klassiske gitarer er en 3+3 løsning vanligst, men hver stemmeskrue står alene, og er skrudd fast i hodet én og en. På el-gitarer er festeløsningen i enkelthull den samme som på stålstrengsgitarer, men mange produsenter legger alle stemmeskruene på én side av hodet, og setter hodet på skakke slik at akslingene står i riktig posisjon i forhold til strengesporene i oversadelen.<ref>{{Cite web|url=http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php#machine-heads|title=Acoustic Guitar Glossary: Machine Heads|publisher=''sheehans.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151225220230/http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php#machine-heads|archivedate=2015-12-25|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151225220230/http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php#machine-heads|arkivdato=2015-12-25|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151225220230/http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php |url-status=yes }}</ref>

Det finnes både åpne og lukkede stemmeskruer, hvor «åpne» bare betyr at mekanikken er synlig.

;Strenger
{{Utdypende|Gitarstrenger}}
[[Fil:Estremità corde colorate chitarra.jpg|thumb|Stålstrenger med flerfargede stoppere i enden]]
Gitarstrenger er gitarens eneste lydkilde, og derfor en viktig vedlikeholdsdel. Strengene klinger når de spilles, og både materialet de er laget av, måten de spilles, samt strengenes alder, har stor betydning for lyden. Den runde, myke tonen på klassiske gitarer kommer i stor grad av at strengene er av nylon, mens kassegitarer og el-gitarer har en skarpere lyd fordi strengene er av stål. De tre eller fire tykkeste strengene vil være en streng av ett materiale som er tvunnet med et annet, typisk med en nylonkjerne for klassiske gitarer, og stålkjerne for kassegitarer og el-gitarer.

Strenger til gitar selges gjerne i hele sett, hvor diameteren i sammensetningen gjør at de passer sammen. Strengenes mål (''gauge'') oppgis da ut fra den tynneste strengens mål i tommer, for eksempel .010" (0.254&nbsp;mm) for lette strenger, .012" (0.305&nbsp;mm) for medium strenger, og .014" (0.356&nbsp;mm) for tunge strenger. Nøyaktig hva som regnes som «lette, medium og tunge» strenger kommer an på typen gitar, der normalen for en el-gitar er tynnere strenger enn normalen for en akustisk gitar. Siden gitarer er bygget for et bestemt strengespenn, vil produsenten ofte ha opplyst hva som er anbefalt tykkelse. Dette regnes da som medium for den gitaren. Man bør ikke velge strenger med en veldig annen tykkelse, men holde seg et par trinn over eller under. Tynne strenger vil kreve mindre spenn for å nå opp til riktig tone, og da dra halsen mindre fremover enn produsenten forutsatte da gitaren ble satt sammen og justert. Motsatt vil tykke strenger måtte spennes hardere for å nå opp til den åpne standardstemmingen. Noe av dette kan kompenseres ved å justere gitarens truss rod.<ref>{{Cite web|url=http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-strings-for-your-electric-guitar|title=How to Choose Electric Guitar Strings|publisher=''thehub.musiciansfriend.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20151112220024/http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-strings-for-your-electric-guitar|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-acoustic-guitar-strings|title=How to Choose Acoustic Guitar Strings|publisher=''thehub.musiciansfriend.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20151107080257/http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-acoustic-guitar-strings|url-status=yes}}</ref>

Strengene er den delen av gitaren som byttes oftest, enten fordi de ryker (oftest de tynneste), eller fordi fett fra fingertuppene har festet seg og strengene har mistet noe av evnen til å klinge. Dersom den samme strengen til stadighet ryker i sadelen eller oversadelen, og det ikke er naturlig på grunn av elde og hard bruk, bør man se etter mulige ujevnheter der strengen hviler, som sliter unødvendig og bør pusses forsiktig.

==== Elektronikk ====
[[Fil:Stratocaster detail DSC06937.jpg|thumb|3 ''single coil'', Fender Stratocaster]]
[[Fil:Super Humbucker V-2 pickup on an Ibanez Studio electric guitar.jpg|thumb|Humbucker på en Ibanez Studio]]
[[Fil:Taylor Guitar insides - Taylor Guitar Factory Tour.jpg|thumb|Piezoelektronikk under broen]]

;Pickup
: ''Utdypende artikkel: [[Pickup (instrument)|Pickup]]''
Pickupen på elektriske gitarer er vanligvis en rad med små [[elektromagnet|magneter]], som er laget ved at en kjerne er tvunnet tusenvis av ganger med kobbertråd. En pickup består av seks slike magneter, én for hver streng, og ligger oftest rett under strengene ved håndens arbeidsområde der et lydhull på en akustisk gitar ville vært. Når en streng dirrer i magnetfeltet, altså «forstyrrer» det, vil det skapes elektrisitet, og dette er et signal som kan sendes videre for [[Forsterker|amplifikasjon]].<ref>{{Cite web|url=http://kksound.com/support/pickups101/pickup.php|title=What is a Pickup?|publisher=''kksound.com''|accessdate=2015-11-14|archive-date=2015-11-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20151117064330/http://kksound.com/support/pickups101/pickup.php|url-status=yes}}</ref>

En slik pickup fanger ikke opp lyden i rommet slik en vanlig mikrofon vil gjøre, og [[Tilbakekobling|feedback]] (at lyden som allerede er forsterket fanges opp på nytt og forsterkes enda en gang i en loop) vil derfor ikke være et problem.

''Single coil''-oppsettet, altså en enslig rad med slike magneter, er imidlertid svært sårbart for elektriske forstyrrelser som kan forårsake brumming (''hum''). Magnetene er i prinsippet [[antenne]]r, som vil reagere på ''alle'' elektromagnetiske forstyrrelser, og ikke bare de kontrollerte forstyrrelsene man ønsker skal skape lyd av strengenes dirring. Å stå for nær sin egen forsterker eller hvilket som helst annet elektrisk utstyr kan gi kraftig uling, brumming og forvrengt lyd, noe som har vært en utfordring på scene og i studio hvor man vanskelig kan unngå store mengder elektrisk utstyr i umiddelbar nærhet. En viktig del av pickupens utvikling har derfor vært å klare å isolere den, og dagens single coil pickup er noe mindre sårbar.<ref>{{Cite web|url=http://www.seymourduncan.com/support-pickups-101/getting-started|title=Pickups 101 Part 1: The Basics|publisher=''seymorduncan.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.guitarnuts.com/wiring/pickups.php|title=How Magnetic Pickups Work|publisher=''guitarnuts.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref>

''[[Humbucker]],'' eller ''«to buck the hum»'' betyr å stå imot, «hoppe bukk over», brummingen. Løsningen en pickup av typen humbucker benytter er å sette to linjer med magneter som har ''omvendte poler'' ved siden av hverandre. Å koble disse sammen [[Interferens|ute av fase]] vil gjøre at de utligner hverandre.<ref>{{Cite web|url=http://www.1728.org/guitar1b.htm|title=Guitar Wiring Site - How A Humbucker Works|publisher=Nettstedet ''1728.org''|accessdate=2015-11-14}}</ref>

Siden magnetisme skaper all strøm som trengs, behøves ingen ekstern strømkilde for ovennevnte pickuper, men noen gitarer har en liten [[forforsterker]], ''preamp'', som da vil behøve en liten strømkilde som for eksempel et 9 volts batteri.

En [[jording]]sfeil kan gi også elektrisk forstyrrelse (''buzz'') som forsvinner hver gang man holder på strengene eller annet metall på gitaren. Ved å ta på gitaren fungerer kroppen som jording eller skjold, og forstyrrelsen forsvinner. Lokale feil i gitarens elektronikk, for eksempel uisolerte ledninger, kan også skape slike forstyrrelser.<ref>{{Cite web|url=http://www.soundonsound.com/sos/aug06/articles/guitartech_0806.htm|title=Minimizing Noise In Electric Guitar Rigs|publisher=''soundonsound.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref>

På '''akustiske gitarer''' brukes ofte <span id="Piezo">[[Piezoelektrisitet|piezoelektronikk]]</span>. ''Piezo'' er et gresk ord som rett og slett betyr press eller trykk. Elektronikken lages med ørsmå krystaller som produserer elektrisitet når de «plages». Når de er i fred er krystallene nøytrale, og når man beveger på dem oppstår det spenning fordi atomene blir flyttet på, og søker tilbake til nøytral form. En piezopickup lages ved at slike krystaller legges mellom to tynne plater, og plasseres under broen på gitaren. Krystallene vil da reagere på vibrasjonene fra spillingen, og produsere et signal som kan forsterkes.<ref>{{Cite web|url=http://www.explainthatstuff.com/piezoelectricity.html|title=Piezoelectricity - How does it work?|publisher=''explainthatstuff.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref>

Siden lyd i rommet også får treverket i gitaren til å vibrere, kan denne pickupen til dels fange opp uønsket lyd, men sammenlignet med mikrofoner er forstyrrelsen minimal. Den vil ikke reagere på elektromagnetisme, og piezoelektronikk er høyt ansett og gjengir den akustiske lyden på svært tilfredsstillende vis.

De fleste akustiske gitarer har en ''aktiv'' pickup, som betyr at det er montert en liten preamp, og vil da behøve et 9 volts batteri, men pickupen kan også være ''passiv'', er uten batteri, og krever da en ekstern preamp.<ref>{{Cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/columns/the_guide_to/active_vs_passive_pickups.html|title=Active Vs Passive Pickups|publisher=''ultimate.guitar.com''}}</ref>

;Lydkontroller
[[Fil:Fender Stratocaster Controls.jpg|thumb|Lydkontroller/potensiometre]]
Dersom en gitar har pickup, vil der vanligvis også være ulike potensiometre, altså signalkontroller. Eksempler på typiske kontroller er volum, ''gain'', bass, diskant, mellomtone, og gjerne en mulighet for å slå av og på enkeltpickuper dersom man har flere.

Et potentiometer gir det elektriske signalet motstand, og man kan i prinsippet derfor ikke skru noe ''opp'' ved hjelp av dem, bare ned. Ved å benytte kontrollene kan man balansere og mikse signalet slik man vil ha det.

Uttrykket ''gain'' beskriver hvor mye av originalsignalet, råsignalet, som fanges opp, og det ideelle er derfor å ha gain skrudd så høyt som mulig uten at det oppstår støy. Dersom originalsignalet er svakt vil en forsterker få lite å jobbe med, og å skru opp volumet vil samtidig skru opp ''susing'' som alltid følger med et elektrisk signal. Gain er altså en forsterking av ''inntakssignalet''.<ref>{{Cite web|url=http://www.stewmac.com/How-To/Online_Resources/Pickups_and_Electronics/Understanding_Guitar_Wiring_I-4000_3.html|title=Understanding Guitar Wiring|publisher=''stewmac.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20151104063437/http://www.stewmac.com/How-To/Online_Resources/Pickups_and_Electronics/Understanding_Guitar_Wiring_I-4000_3.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.offbeatband.com/2009/08/the-difference-between-gain-volume-level-and-loudness/|title=The Difference Between Gain, Volume, Level, and Loudness|publisher=''offbeatband.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>