Redigerer Fyr (avsnitt)

== Norske fyr ==

{{Utdypende|Liste over norske fyr}}
I dag defineres totalt 107 anlegg som fyrstasjoner i Norge. Ansvar for fyrbelysning og seilmerker i Norge ligger hos ''Fyr- og merketjenesten'' i [[Kystverket]]s Hovedkontor. 

=== Norsk fyrhistorie ===
[[Fil:Vippefyret-verdensende-tjome.JPG|thumb| Modell av et vippefyr på [[Verdens Ende]] på Tjøme. [[Færder fyr]] kan sees i bakgrunnen drøyt fire nautiske mil ute i [[Oslofjorden]]]]
Først i 1655 ble det første fyrlyset tent i Norge. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] (1609–70) utstedte [[18. juli]] [[1655]] en formaning som gav ''Pouell Hansønn'', borger av [[Kristiansand|Christiansand]], privilegium til å etablere fyrdrift på [[Lindesnes fyr|Lindesnes]]. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom [[Bergen]] og [[Båhuslen]]. Fyret ble bygget som et tretårn med store talglys som brant bak blyglassruter, men det var bare i drift i ett år. I [[1725]] ble Lindesnes fyr tent igjen, og i mellomtiden var det etablert fyr på  [[Færder fyr|Færder]], [[Kvitsøy fyr|Kvitsøy]] og [[Høgevarde fyr|Høgevarde]]. Alle disse fyrene var trolig bålfyr. Det nye fyret på Lindesnes var et ''vippefyr'', en konstruksjon bygd på vektarmprinsippet. Ytterst på den ene enden av en stang hang en kullgryte som kunne senkes til bakken når ilden skulle tennes. Man gikk etter hvert bort fra vippefyrkonstruksjonen på grunn av brannfaren, og på flere fyr satte man i stedet kullgryten rett på berget. 

Noen regner [[Færder fyr]] i [[Oslofjorden]] som Norges eldste fyr. Det ble anlagt i [[1696]] på øya [[Store Færder]] like nord for dagens fyr. Dette var et privat fyr formet som en åpen, smidd fyrgryte. Gryta stod også her rett på berget og fyrvokteren etterfylte kull og ved hele natta. På et år ble det brent omkring 540 tønner med kull. I [[1799]] overtok det offentlige ansvaret for fyrdriften, og et tårn med stor lykt stod ferdig i [[1802]]. 

[[Claudius Jacob Schive]] var kanal- og havnedirektør fra 1828 til 1840, under denne etaten sorterte også saker relatert til fyrene.  Mellom 1830 og 1832 stod han bak en modernisering av fyrvesenet, og innførte det såkalte franske linsesystemet.

I [[1841]] fikk Norge sitt eget fyrvesen, og det ble skilt ut som et eget direktorat: ''Fyrdirektoratet''. I tiårene som fulgte ble det gjennomført svære byggeprosjekter over hele landet. Fram til [[1880]] ble det bygget over 100 fyrstasjoner i Norge. Fyretableringen i [[Nord-Norge]] kom sent i gang, men utbyggingen ble etter hvert presset fram av fiskeriene, [[hurtigruten]] (startet i [[1893]]) og malmtransporten (startet i [[1903]]). [[Anda fyr]] i [[Øksnes]] kommune i [[Nordland]] var det siste fyret som ble reist i Norge. Det ble opprettet i [[1932]].

=== Utforming og funksjon ===
[[Fil:Eigeroy lighthouse.jpg|thumb|[[Eigerøy fyr]] i Rogaland var det første støpejernstårnet i Norge. {{byline|Roar Johansen}}]]
Mellom [[1802]] og [[1839]] ble det oppført seks ''kullblussfyr'' i Norge. Det siste som ble reist, kanskje også det siste i verden, var [[Villa fyr]] utenfor [[Namsos]] i [[Trøndelag]], som ble bygget i [[1839]]. Dette var også det første fyret nord for [[Trondheimsfjorden]]. 

I [[1832]] ble fyrlinser tatt i bruk i Norge, første gang på [[Oksøy fyr]]. 

I [[1853]] ble det første jerntårnet i Norge oppført, på [[Eigerøy fyr]]. Fram til [[1950]], ble det oppført 40 fyrtårn i støpejern her til lands. I [[1870-årene]] begynte også oppføring av fyrtårn i betong, noe som etter hvert fikk stor utbredelse. Fram til [[1890]] var alle fyrbygningene malt i en okerfarge, senere ble de malt hvite. Det ble etter hvert vanlig å male en ca. 1 meter bred, rød stripe vertikalt på lang- eller gavlveggen for at fyret skulle synes bedre som dagmerke. I [[1950-årene]] ble det vanlig å kle fyrbygninger med eternittplater. I dag hentes ofte den gamle kledningen fram igjen eller erstattes med ny.

I [[1897]] ble elektrisitet forsøkt på [[Ryvingen fyr]] utenfor [[Mandal]], men det var for kostbart i drift og ble bygd om for acetylengassdrift. Hovedtyngden av omleggingen til elektrisitet på norske fyr kom så sent som etter [[andre verdenskrig]]. De elektriske glødelampene er nå skiftet ut med energisparende halogenpærer, og på flere fyr drives disse av solcellepaneler eller vindgeneratorer.

[[Sletringen fyr]] på [[Frøya (kommune)|Frøya]] i [[Trøndelag]] som ble opprettet i [[1899]] og automatisert og avfolket i [[1993]], har Norges høyeste fyrtårn. Tårnet er av støpejern og er 45 meter høyt.

Etter 1988 er alle norske tåkesignalanlegg ute av ordinær drift. Enkelte anlegg er fremdeles operative, men brukes vanligvis kun til demonstrasjonsformål.

Det er 12 fyrstasjoner som har funksjon for DGPS-tjeneste langs norskekysten i dag (2006): ''Færder, Lista, Utsira, Utvær, Svinøy, Halten, Sklinna, Skomvær, Andenes, Torsvåg, Fruholmen og Vardø''

=== Krigsår ===
Under [[andre verdenskrig]] ble mange av de norske fyrene besatt av [[Tyskland|den tyske okkupasjonsmakten]], de ble satt ut av spill som navigasjonsystem, og rundt flere av dem ble det anlagt [[festning]]sverk. På [[Færder fyr]] var det stasjonert 12 tyske soldater, i tillegg til den faste betjeningen. Det ble laget fire skyttergraver som forsvarsverk og det var piggtråd rundt hele øya. Fyret ble bare tent og slukket på tyskernes kommando, for det var bare tyske skip som skulle ha nytte av fyrlysene.

På [[Lindesnes fyr]] er det idag mange haller og rom sprengt ut inne i fjellet fyret står på. Det er også hundrevis av meter med ganger som ble gjenoppbygd på [[1990-årene|90-tallet]].

Fyrene ble bombemål for [[allierte (andre verdenskrig)|allierte]] fly, og mange fyr ble sterkt skadet som følge av bombing. Dette medførte et omfattende gjenreisningsarbeid på fyrene i de første fredsårene.

Alle fyrstasjonene i [[Finnmark]] ble ødelagt som følge av den brente jords taktikk da tyskerne trakk seg tilbake i [[1944]]. De ble gjenreist etter krigen, etter samtidens stramme, funksjonalistiske arkitektur.

=== Livet på fyret ===
[[File:Childrens room Brønnøysund lighthouse.JPG|thumb|[[Barnerom]] på [[Brønnøysund fyr]] {{byline|Thomas Bjørkan}}]]
På nettstedet til [https://web.archive.org/web/20070927203625/http://www.norgesdokumentasjon.no/fyr.php?mode=vis&id=1 Norgesdokumentasjon] kan man lese et intervju med en fyrvokter på [[Færder fyr]]. Intervjuet er gjort på fyret av ''Jan Eidi'' [[5. juni]] [[2002]] med fyrvokter ''Jan Erik Hansen'' fra [[Tønsberg]]. Da hadde Hansen vært fyrvokter siden [[1973]]. Om livet som fyrvokter sier han: 
{{sitat|Turnusen på Færder var tre uker på jobb og en uke hjemme. En fyrvokter måtte forsake både mye av samværet med familien og det sosiale liv på land. Det var omtrent som å være til sjøs, men de er oftere i land. Av det positive med å jobbe på fyr er at man har god tid til å reflektere og tenke, havet gir både fred, ro og spenning i et åpent landskap. Mange synes jobben er for rolig og at man ikke får brukt seg selv og sine ressurser på en tilfredsstillende måte.'' ... ''Det var tre mann på fyret av gangen, men bare en på vakt.|Jan Erik Hansen, 2002}}

I tillegg til vedlikehold av fyrstasjonen og tilsyn/vedlikehold av lyktene omkring hadde fyrvokterne faste, daglige arbeidsoppgaver:
{{sitat|Det er en meteorologisk stasjon på øya. Hver tredje time skal det tas værobservasjoner som sendes til Oslo. Tidligere måtte alt dette gjøres manuelt, i dag går mye automatisk, men vær, skyer, bølgehøyde, nedbørmåling og sikt må fremdeles meldes manuelt.}}

Mange av fyrstasjonene i Norge var familiestasjoner. Det vil si at fyrvokterne bodde på fyrene med sine familier. I fyrdirektørens instruks hadde «fyrvokteren med sin husstand» ansvar for å vokte fyret (uten at husstanden fikk noe særlig kompensasjon for arbeidet). Fra samme nettsted som over kan man lese om Færders fyrs historie: 
{{sitat|Etter at bebyggelsen var på plass var det fire familier som bodde på fyret. I 1920-åra var det opp til 30 mennesker som bodde der fast og de hadde egen skole på øya med klasserom oppe i tårnet. Dette varte til begynnelsen av 1950-tallet da det var bare to elever igjen. Den siste guvernanta på Færder kom fra Hamar og hadde ikke sett annet vann enn Mjøsa, så det var en stor overgang for henne da hun skulle bo midt ute på havet. Det hersket en betydelig rangorden med stor klasseforskjell i det lille samfunnet. Fyrmesteren hadde den beste boligen og den fineste hageflekken med gjerde rundt.}}

=== Automatisering, avfolkning og freding ===
[[Fil:haltenfyr.jpg|thumb|[[Halten fyr]] var bemannet helt frem til 2005.]]
Fra det første norske fyret ble anlagt i 1655, ble det etablert til sammen over 200 bemannede fyrstasjoner i Norge. Det siste norske bemannede fyr ble satt opp i 1932. Da den første automatiseringsplanen kom i 1975, var allerede mer enn 100 fyrstasjoner avbemannet. De siste tiårene har det skjedd en dramatisk utvikling, alle installasjoner som gir lys eller elektroniske signaler er nå fullstendig automatiserte, og fyrtjenesten drives stort sett uten bemanning. Drøyt 100 av fyrstasjonene drives likevel fortsatt som navigasjonsinstallasjoner, selv om de bare blir ett blant flere viktige navigasjonshjelpemidler. Automatiserte fyr erstattes ofte med en frittstående lykt.

Det siste bemannede fyret i Norge var [[Bøkfjord fyr]] i [[Finnmark]], der Valter Seipajærvi var den siste fyrvokteren. Fyret ble avbemannet i 2006.<ref>[https://www.nrk.no/troms/den-siste-fyrvokteren-1.1302640 NRK: Den siste fyrvokteren] (10. november 2006, besøkt 16. oktober 2018)</ref>

I [[1997]] utviklet [[Riksantikvaren]] i samarbeid med [[Kystverket|Kystdirektoratet]] en nasjonal verneplan for fyrstasjoner for å trygge et representativt utvalg av fyrene for ettertiden. Verneplanen går ut på freding av rundt halvparten av fyrstasjonene i Norge (84 fyr), på bakgrunn av fyrenes kulturhistoriske verdi.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for [[2006]] ble det foreslått å etablere etatsmuseum for [[Kystverket]], som i dag blant annet jobber for å profilere Kystverkets kulturhistoriske rolle. ''[[Lindesnes fyr]]museum'' har en koordinerende rolle i etatsmuseet, som består av et nettverk av fire lokale muséer. De tre andre muséene er ''[[Tungenes fyr]]museum'' utenfor [[Stavanger]], ''[[Dalsfjord fyrmuseum]]'' i [[Volda]] og ''[[Lofotmuseet]]''.