Redigerer Fri vilje (avsnitt)

== I annen teologi ==
Den [[teologi]]ske doktrinen om guddommelig allvitenhet påstås ofte å stå i konflikt med fri vilje; spesielt i [[Kalvinisme|kalvinistiske]] kretser. Hvis Gud vet alt som kommer til å skje i minste detalj og dermed også kjenner alle menneskers valg, vil man kunne sette spørsmålstegn ved valgenes status som frie. Hvis Gud har tidløs kunnskap om ens valg synes det å begrense ens frihet.<ref>Alston, William P. (1985): «Divine Foreknowledge and Alternative Conceptions of Human Freedom», ''International Journal for Philosopphy of Religion'', '''18'''(1), s. 19–32.</ref> Dette problemet er relatert til [[Aristoteles]]' sjøslagsproblem: I morgen vil det eller vil det ikke være et sjøslag. Hvis det er et, vil det virke som om at det allerede i går var sant at det ville være et. Hvis det ikke er et sjøslag, vil det med samme resonnement virke som om at det var nødvendig at det ikke skulle skje.<ref>Aristoteles: «De Interpretatione», ''The Complete Works of Aristotle'', bind I, utgave 1984, Princeton University Press, Princeton, New Jersey.</ref> Dette innebærer at fremtiden, hvordan den enn er, er helt bestemt av fortidens sanne proposisjoner om fremtiden.

Visse filosofer følger imidlertid i [[William av Ockham]]s fotspor og hevder at nødvendighet og mulighet skal defineres med hensyn til et gitt tidspunkt og en gitt oppsetning av empiriske omstendigheter, så at noe som er ''mulig'' fra en iakttakers perspektiv kan være nødvendig fra en allvitendes perspektiv.<ref name="ockham"> Ockham, William (1982): ''Predestination, God's Knowledge, and Future Contingents, early 14th century'', overs. Marilyn McCord Adams and [[Norman Kretzmann]], Hackett, s. 46–47</ref> Noen filosofer følger [[Filon av Aleksandria]]s idé om at fri vilje er en av sjelens egenskaper, og at ikkemenneskelige dyr derfor ikke har fri vilje.<ref>[[H. A. Wolfson]], ''Philo'', 1947 Harvard University Press; ''Religious Philosopphy'', 1961 Harvard University Press; og «St. Augustine and the Pelagian Controversy», ''Religious Philosopphy''</ref>

[[Jødedom|Jødisk]] filosofi betoner at fri vilje er et produkt av den intrinsiske menneskelige sjel (man anvender ordet ''neshama'', fra [[hebraisk]] 
''n.sh.m.'' eller .נ.ש.מ som betyr «åndedrag»), men evnen til å foreta et fritt valg kommer gjennom ''Yechida'' (fra det hebraiske ordet «yachid», יחיד): den del av sjelen som er forent med Gud; det eneste vesen som ikke hindres av eller avhenger av årsak og sammenheng (hvorfor viljefrihet ikke tilhører den fysiske virkelighet og naturfilosofiens vanskelighet med å vise den, er derfor ventet).

I [[islam]] er det teologiske problem som regel ikke hvordan fri vilje kan forenes med Guds allvitenhet, men med Guds ''jabr'', hans guddommelige befalende kraft. [[Abu al-Hasan al-Ash'ari|Al-Ash'ari]] utviklet en «dualistisk» form for kompatibilisme der den menneskelige frie vilje og guddommelig ''jabr'' begge kunne forsvares, og som ble en hjørnesten i den dominerende [[asharistiske skole]].<ref>Watt, Montgomery: [http://umcc.ais.org/~maftab/ip/pdf/bktxt/kalam.pdf «Free-Will and Predestination in Early Islam»] (PDF). Luzac & Co.: London 1948; Wolfson, Harry: ''The Philosopphy of Kalam'', Harvard University Press 1976. {{Wayback|url=http://umcc.ais.org/~maftab/ip/pdf/bktxt/kalam.pdf |date=20060823124700 }}</ref> I [[Sjiaislam|sjiisme]] betviles Ash'aris forståelse, som heller mot [[predestinasjon]], av de fleste teologier.<ref>[http://www.al-islam.org/mananddestiny/3.htm Man and His Destiny]</ref> Fri vilje er i den sjiistiske doktrine den primære faktoren for menneskets ansvarlighet for sine handlinger gjennom livet. Alle handlinger som utføres av menneskets frie vilje sies å bli regnet sammen under [[dommedag]], da de er dettes egne og ikke Guds.

[[Søren Kierkegaard]] hevdet at guddommelig allmektighet ikke kan skilles fra guddommelig godhet.<ref>Jackson, Timothy P. (1998): «Arminian edification: Kierkegaard on grace and free will», ''Cambridge Companion to Kierkegaard'', Cambridge University Press, Cambridge.</ref> Gud skulle, som et sant allmektig og godt vesen, kunne skape vesener med sann frihet over Gud. Videre skulle Gud gjøre dette frivillig da «det største gode ... hvilket kan gjøres for ethvert vesen, større enn noe annet som kan gjøres for det, er å være virkelig fri».<ref>Oversettelse av ''«the greatest good ... which can be done for a being, greater than anything else that one can do for it, is to be truly free.»'', fra Kierkegaard, Søren. (1848): ''Journals and Papers'', bind III. Opptrykk Indiana University Press, Bloomington, 1967–78.</ref>

[[Alvin Plantinga]]s forsvar for den frie vilje er en moderne fortsettelse av samme tema. Han forklarer hvordan Gud, fri vilje og [[det ondes problem|ondskap]] er konsistente.<ref>Mackie, J.L. (1955): «Evil and Omnipotence», ''Mind'', new series, '''64''', s. 200–212.</ref>