Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

=== Fordrivelsesområde ===
[[Bundesvertriebenengesetz]]-loven (BFVG<ref name="gesetze-im-internet.de"/>) definerer fordrivelsesområdet («''einheitliches Vertreibungsgebiet''») som [[De tidligere tyske østområdene|de tidligere østlige territoriene til Tyskland]] (tapt etter [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]), det tidligere [[Østerrike-Ungarn]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], og [[Polen]].<ref>Cf. Federal Expellee Law, §&nbsp;2 (1).</ref>

Ifølge en rapport fra 1967 utarbeidet av det vesttyske føderalministeriet for fordrevne var {{formatnum:14447000}} personer berørt av fordrivelsene i 1950. Det var {{formatnum:11730000}} som hadde flyktet eller som var fordrevet, og {{formatnum:2717000}} som fortsatt var i deres hjemland. Innen 1966 hadde summen av alle tyske fordrevne og deres etterkommere økt til {{formatnum:14600000}}.<ref>Federal Ministry for Expellees, Refugees and War Victims ''Facts concerning the problem of the German expellees and refugees'', Bonn: 1967.</ref> Det høyere anslaget på 14 millioner er ofte sitert av historikere.<ref>Forsythe, David P. ''Encyclopedia of Human Rights, Volume 1'', Oxford University Press, Oxford, 2009, p. 164<!-- ISBN needed --></ref><ref>Bloxham, Donald and A. Dirk Moses, ''The Oxford Handbook of Genocide Studies'', Oxford University Press, Oxford (2010).<!-- ISBN needed --></ref><ref>Douglas, R.M., ''Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War'', Yale University Press, Yale, 2012, page 1<!-- ISBN needed --></ref><ref>Ulrich Merten, ''Forgotten Voices: The Expulsion of the Germans from Eastern Europe after World War II'', Transaction 2012 preface, p. xii<!-- ISBN needed --></ref><ref>Alfred de Zayas, ''A terrible Revenge'', St Martins (1994), p. 1<!--ISBN needed--></ref>

[[File:2014-06 BLM Braunschweig WMDE (98).jpg|thumb|[[Prærievogn]], [[Braunschweig]] nasjonalmuseum]]
I perioden 1944-45 til 1950 var det 12 millioner etniske tyskere som hadde flyktet eller hadde blitt fordrevet i Sentraløst-Europa. Fra 1951 til 1982 flyttet i tillegg 1,1 millioner personer av tysk opphav fra Sentraløst-Europa til Tyskland.<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, pp.&nbsp;44–59</ref> Ifølge tysk lov var det 16 millioner utkastede/fordrevne i 1982 (se skjemaet nedenfor) hvis en også tar med tyskere som ble omplassert til Polen av naziregimet under krigen, barn født av de fordrevne, og folk som innvandret som «''[[Aussiedler]]''» til Tyskland fra Øst-Europa etter 1950.<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, p.&nbsp;53.</ref><ref name="Manfred Görtemaker 1999, p.169"/><ref name="Levitin"/>

Tyskere flyktet, ble evakuert, eller ble fordrevet grunnet handlinger av Nazi-Tyskland, [[Den røde armé]], sivile [[milits]]er, og/eller myndighetene i de nylig gjenopprettede statene i Øst-Europa. Mellom 1944 og 1950 hadde minst 12 millioner flyktet eller blitt fordrevet til Etterkrigs-Tyskland, og nesten alle av disse (11,5 millioner) kom fra Etterkrigs-Polen og Tsjekkoslovakia.<ref>The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;4</ref> Omtrent tre millioner personer av tysk opphav forble i fordrivelsesområder, men gradvis emigrerte mange vestover under [[den kalde krigen]], og de fleste andre ble assimilert inn i lokalbefolkningen.<ref name="Ahonen20"/> Områdene som tyskere ble fordrevet fra ble videre befolket av folk fra staten som området nå tilhørte, hvorav mange var polakker fra de tidligere polske områdene som ble annektert av Sovjet. {{formatnum:148000}} polske statsborgere erklærte tysk statsborgerskap i 2011.<ref>[http://www.nto.pl/apps/pbcs.dll/article?AID=/20130129/KRAJSWIAT/130129435 Raport GUS. W Polsce jest 148 tysięcy Niemców], nto.pl; accessed 6 December 2014.</ref>

'''''Bundesvertriebenengesetz''''' (BVFG) klassifiserer de følgende som fordrevne («''Vertriebene»''):

* 1) De tyske borgerne eller etniske tyskere som oppholdt seg i fordrivelsesområdene før 31. desember 1937, og flyktet eller ble fordrevet (begrep: «''[[Heimatvertriebene]]''»<ref>This legal definition, although the term is colloquially often used as a [[synecdoche]] [[pars pro toto]] for all refugees and expellees, is used to differentiate Heimatvertriebene from others defined as expellees, such as those subsumed under No.&nbsp;2, who were not denied to return to their homeland, at least if it was west of the Oder and Neisse, or Umsiedler (see No.&nbsp;3 below) who had left their original homeland already during the Nazi population transfers, or expelled German expatriates (No.&nbsp;4) who – at least in theory – were considered not to regard their former places of residence as their homeland, or Aussiedler (see No.&nbsp;5 below) who usually left without the opportunity to return – like expellees – but chose a new place within Germany to be their homeland.</ref> BVFG §&nbsp;1 (1)).
* 2) Tyske statsborgere eller utlendinger av tysk etnisitet som flyktet fra Nazi-Tyskland, eller hvilket som helst område de okkuperte eller annekterte, grunnet frykt for en etterfølgelse av politisk, rasistisk, eller religiøs art.(BVFG §&nbsp;1 (1) No.&nbsp;1).
* 3) Etniske tyskere som opprinnelig hadde utenlandsk statsborgerskap, men ble bosatt av nazistregimet i Øst eller Vest-Europa, og videre flyktet eller ble fordrevet er definert som fordrevne i undergruppen ''Umsiedler'' av ''Bundesvertriebenengesetz''<ref>Merk at i østtysk terminologi er ''Umsiedler'' begrepet brukt for alle flyktninger og fordrevne for å hindre at disse begrepene indikerer ufrivillige forhold.</ref> BVFG §&nbsp;1 (1) No.&nbsp;2);
* 4) Tyske statsborgere fra førkrigs-Vest-Europa og fra utlandet som bosatte seg i Etterkrigs-Tyskland grunnet den andre verdenskrig. (BVFG §&nbsp;1 (1)). Vesteuropeiske demokratier fjernet ikke innbyggere av tyske etnisitets statsborgerskap, og dermed ble de ikke systematisk fordrevet. Allikevel måtte ofte tyske utlendinger slutte som «fiendtlige utlendinger».
* 5) Flyktninger eller emigranter enten av opprinnelig utenlandsk statsborger skap, men tysk etnisitet, eller de som enten selv eller hvis forfedre hadde ufrivillig mistet tysk statsborgerskap, og som kom fra et av de tidligere nevnte fordrivelsesområdene, eller fra [[Albania]], [[Bulgaria]], [[Kina]], [[Romania]], [[Sovjetunionen]], eller [[Jugoslavia]], og kommer kun etter slutten av den generelle fordrivelsen (vanligvis etter 1950) men ikke senere enn 31. desember 1992 er også ansett som fordrevne av tysk lov (begrep: «''[[Aussiedler]]''», BVFG §&nbsp;1 (2) No.&nbsp;3).
* 6) Fordrevnes ektemaker av hvilken som helst etnisitet eller statsborgerskap, og barn født av fordrevne bosatt i Etterkrigs-Tyskland og utenlands er også klassifisert som fordrevne..<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', Teil 1, Bonn: 1995, pp.&nbsp;44–59.</ref>

De etniske tyskerne som emigrerte fra Øst-Europa etter 1. januar 1993 ble ikke lenger klassifisert som fordrevne i tysk lov, men kunne søke om innvandring og naturalisering under egne vilkår som «''Spätaussiedler''».<ref name="gesetze-im-internet.de" /> Nazityske okkupasjonsfunksjonærer og andre tyske utlendinger som hadde flyttet til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen er ikke ansett som fordrevne i tysk lov. Unntak gjelder for de som viser omstendigheter (som å ha giftet seg med en fra lokalbefolkningen) som kan vise deres intensjon om å permanent bo i området selv etter krigen (BVFG §&nbsp;1 (4)). Fordrevne og flyktninger som verken hadde tysk statsborgerskap eller etnisitet, men hadde flyktet grunnet krigen, og befant seg i Vest-Tyskland eller [[Vest-Berlin]] før 1951, ble behandlet separat. I 1951 var antallet {{formatnum:130000}}, og kun {{formatnum:3000}} i 2011. De ble klassifisert som fordrevne personer av internasjonale flyktningorganisasjoner fram til 1950 når de vesttyske styremaktene ga dem en spesiell status med navn «''[[heimatloser Ausländer]]''» («statsløs utlending»). De var ble tilbudt fortrinnsmessig naturalisering, noe som var separat fra andre utlendinger og statsløse personer.<ref>Cf. the [http://www.gesetze-im-internet.de/hauslg/index.html ''Gesetz über die Rechtsstellung heimatloser Ausländer im Bundesgebiet''] (shorthand: HAuslG; literally: law on the legal status of homeless foreigners in the federal territory).</ref>

'''Flukt, utkastelse og regnskap for fordrevne fram til 1950'''

{| class="wikitable"
|-
! Beskrivelse !! Befolkning
|-
| Sivile flyktninger & hjemvendte krigsfanger i 1945 || {{formatnum:4500000}}
|-
| Offisielle deportasjoner 1946–50 || {{formatnum:4500000}}
|-
| Hjemvendte krigsfanger 1946–1950 || {{formatnum:2600000}}
|-
| Totalt || {{formatnum:11600000}}
|}<ref>Source:Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, p. 659<!-- ISBN/ISSN  needed --></ref>

'''Fordrevne etter tysk lov'''
{| class="wikitable"
|-
! Fordrivingskategori (førkrigsopphav) !! 1950!! 1982
|-
|1 – Øst-Europa og [[Oder-Neisse]]regionen || {{formatnum:11890000}} || {{formatnum:15150000}}
|-
|2 – Sovjetunionen|| {{formatnum:100000}} || {{formatnum:250000}}
|-
|3 – Tyskere vest for Oder-Neisse omplassert under krigen|| {{formatnum:460000}} ||{{formatnum:500000}}
|-
|4 – Vest-Europa og utenlands || {{formatnum:235000}} || {{formatnum:240000}}
|-
|5 – Omplassert til Vest-Europa under krigen || {{formatnum:65000}} || {{formatnum:80000}}
|-
| Totalt || {{formatnum:12750000}} || {{formatnum:16220000}}
|}

'''Kilde:''' Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s.&nbsp;44–59

1- Førkrigs østeuropeiske tyskere som bodde i Øst-Europa før krigen.

1950–[[Oder-Neisse]]regionen (førkrigs-Tyskland):({{formatnum:6980000}}); Polen: ({{formatnum:690000}}); [[Danzig]] ({{formatnum:290000}}); Tsjekkoslovakia: ({{formatnum:3000000}}); Ungarn: ({{formatnum:210000}}); Romania: ({{formatnum:250000}}); Jugoslavia ({{formatnum:300000}}) og [[Baltikum]] ({{formatnum:170000}}).

1982–[[Oder-Neisse]]regionen (førkrigs-Tyskland):({{formatnum:8850000}}); Polen: ({{formatnum:1000000}}); Danzig ({{formatnum:357000}}); Tsjekkoslovakia: ({{formatnum:3521000}}); Ungarn: ({{formatnum:279000}}); Romania: ({{formatnum:498000}}); Jugoslavia ({{formatnum:445000}}) og Baltikum ({{formatnum:200000}}).

2- Førkrigs-Sovjet – etniske tyskere fra Sovjet som ble omplassert til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen. 1950–({{formatnum:100000}}); 1982 ({{formatnum:250000}}). Under krigen omplasserte nazimyndighetene {{formatnum:370000}} etniske tyskere fra Sovjet i Polen, og sovjeterne sendte {{formatnum:280000}} av disse tilbake til Sovjet etter krigen.

3- Tyskere vest for Oder-Neisse omplassert under krigen Denne kategorien inkluderer tyskere bosatt vest for [[Oder-Neisse]] i 1939, og som ble omplassert til okkupert Øst-Europa av Nazi-Tyskland. Totalt ble {{formatnum:560000}} omplassert i Øst-Europa ({{formatnum:530000}} fra polske førkrigsterritorier og {{formatnum:30000}} i Tsjekkoslovakia). De er ansett som fordrevne i tysk lovgivning. I 1950 ble {{formatnum:460000}} regnet som fordrevne, og innen 1982 hadde tallet økt til {{formatnum:500000}}. Ifølge tysk lov som definerer fordrevne (BVFG §&nbsp;1 (4) Nazityske okkupasjonsfunksjonærer og andre tyske utlendinger som hadde flyttet til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen er ikke ansett som fordrevne av tysk lov. Unntak gjelder for de som viser omstendigheter (som å ha giftet seg med en av lokalbefolkningen) som kan vise deres intensjon om å permanent bo i området selv etter krigen.<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/BJNR002010953.html Wer infolge von Kriegseinwirkungen Aufenthalt in den in Absatz 1 genannten Gebieten genommen hat, ist jedoch nur dann Vertriebener, wenn es aus den Umständen hervorgeht, dass er sich auch nach dem Kriege in diesen Gebieten ständig niederlassen wollte oder wenn er diese Gebiete nach dem 31. Dezember 1989 verlassen hat.]</ref> Delen (BVFG §&nbsp;1 (5) av den tyske loven inkluderer ikke fordrevne personer som var delaktig i krigsforbrytelser, og brudd på menneskerettighetene.<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/BJNR002010953.html Gesetz über die Angelegenheiten der Vertriebenen und Flüchtlinge (Bundesvertriebenengesetz – BVFG)]</ref>

I tillegg ble {{formatnum:1320000}} tyskere fra Øst-Europa bosatt i Polen og Tsjekkoslovakia under krigen, blant andre {{formatnum:410000}} tyskere som levde i [[Oder-Neisse]]regionen (som hadde vært tysk før krigen), {{formatnum:540000}} fra andre østeuropeiske land, og {{formatnum:370000}} etniske tyskere fra sovjetunionen. De er inkludert ovenfor med de to første fordrivelseskategoriene, nemlig: 1: Øst-Europa og Oder-Neisse; og 2: Sovjet.

4- Vest-Europa og utlandet - etniske tyskere fra Førkrigs-Vest-Europa som var bosatt i Tyskland etter krigen.

5- Omplassert i Vest-Europa under krigen- Under krigen bosatte nazimyndighetene mange tyskere i Vest-Europa. Etter krigen ble de som vendte hjem ansett som fordrevne.

'''De fordrevnes nye bosted:'''
{| class="wikitable"
|-
! Boplass !! 1950 !! 1982
|-
| Vest-Tyskland|| {{formatnum:8100000}} || {{formatnum:11000000}}
|-
| Øst-Tyskland|| {{formatnum:4100000}} || {{formatnum:4070000}}
|-
| Østerrike || {{formatnum:430000}} || {{formatnum:400000}}
|-
| Andre land || {{formatnum:120000}} || {{formatnum:750000}}
|-
| Totalt|| {{formatnum:12750000}} || {{formatnum:16220000}}
|}<ref>Kilde: Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s.&nbsp;44–59.<!-- ISBN needed --></ref>