Redigerer FNs klimapanel (avsnitt)

== IAC-granskningen i 2010 ==
På bakgrunn av enkelte feil som var funnet i fjerde hovedrapport og tvil som var reist om klimapanelets arbeid, henvendte [[FNs generalsekretær]] [[Ban Ki-moon]] og panelets leder Rajendra Pachauri seg våren 2010 til [[InterAcademy Council]] og bad om at rådet gjennomførte en undersøkelse av panelets arbeidsmetoder og organisasjon. 

Undersøkelsen ble gjennomført at av komité under ledelse av [[Harold T. Shapiro]] fra [[Princeton University|Princeton-universitetet]] og førte til en rapport som ble publisert samme høst. Komiteens mandat gjaldt det metodiske, og den foretok ingen vurderinger av panelets faglige resultater. 

Komiteen konkluderte med at prosessen klimapanelet har benyttet for å lage sine hovedrapporter i det store og hele har vært vellykket.<ref>«The Committe found that the IPCC assessment process has been successful overall.» Fra rapportens Executive Summary.</ref> Den presiserte imidlertid at både verden og vitenskapen – og ikke minst interessen for og betydningen av klimautviklingen – har endret seg betraktelig siden panelet ble etablert, og at det derfor ville være behov for endringer i arbeidsmåten. 

Komiteen hadde blant annet følgende konkrete forslag:

* Panelet trenger et styrende organ (''an executive committee'') med fullmakter mellom plenumssesjonene. Videre trenger sekretariatet en leder (''an executive director'') med større fullmakter enn i dag.
* Det må formuleres en strammere policy for å registrere deltakernes eventuelle interessekonflikter.
* Vervene som leder av IPCC og arbeidsgruppene bør tidsbegrenses til en hovedrapportperiode.
* Panelet trenger en bedre kommunikasjonsstrategi med tydeligere fullmakter til å uttale seg.
* Fagfelleredaktørene (''review editors'') må få en tydeligere plass i prosessen, og det må bli klarere hvilken respons det kreves at forfatterne gir til deres merknader. Samtidig må fagfelleredaktørene ha myndighet til å gradere innkomne merknader etter vesentlighetsgrad.
* Det må ryddes opp i arbeidsgruppenes angivelser av sannsynligheter, og det må være sporbart hvordan vurderingene er gjort.
* Det må lages mer veldefinerte faglige krav til vervene som byråmedlemmer og hovedforfattere. Det bør være en mer transparent prosess når en velger ut deltakere til møtene som fastslår innfallsvinklene for arbeidet med en hovedrapport (''scoping meeting'').
* Retningslinjene for bruk av ikke-fagfellevurdert litteratur må bli klarere.
* Det bør vurderes endringer i den politiske deltakelsen i å utarbeide ''Summary for Policy Makers'', for eksempel ved at regjeringenes innspill leveres i forkant av behandlingen i plenum.