Redigerer Føydalisme (avsnitt)

== Tvil ved begrepet føydalisme ==
===Forsiktighet ved bruk av begrepet føydalisme ===
Ordet føydalisme bør brukes med varsomhet, fordi ved å bruke begrepet har man allerede beskrevet flere deler av samfunnet. Dette på grunn av den vide betydningen begrepet omfatter. En forsiktig historiker som [[Fernand Braudel]] setter, som et eksempel, konsekvent ‘føydalisme’ i klammer, for å kunne bruke det i en større sosial og økonomisk kontekst, som for eksempel i det syttende århundres Amerika, der store deler av samfunnet ble «føydalisert» da de store plantasjene begynte å ta form.<ref>Fernand Braudel ''The Perspective of the World'' 1984: 403</ref>

I sin bok ''Europe after Rome – A new cultural history 500 – 1000'', beskriver [[Julia M. H. Smith]] det tidlige middelalderske samfunnet uten å bruke ordet føydalisme. Dette kan ha sin sammenheng med det som er beskrevet ovenfor. Ved å bruke ordet føydalisme har man allerede beskrevet store deler av samfunnet, og gir lite rom for andre forklaringsmodeller.

=== Har føydalisme noen gang eksistert? ===
Nedenfor gjengis historiske eksempler som setter spørsmålstegn ved den tradisjonelle bruken av begrepet føydalisme.

Bevarte kilder fra middelalderen har vist at de tidlige [[karolingerne|karolingere]] hadde vasaller, noe også andre ledende menn i kongedømmet hadde. Denne forbindelsen ble mer og mer standardisert over de neste to århundrer, men det var forskjeller i funksjon og praksis i de ulike regioner. For eksempel i de tyske kongedømmene som erstattet kongedømmet [[Øst-Frankerriket]], foruten i noen slaviske kongedømmer, var den føydale forbindelsen muligens tettere knyttet til [[livegenskap]]ets fremvekst, et system som knyttet bøndene til jordområdene uten at beskyttelse i seg selv var inkludert.

Dessuten øvde [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|det tysk-romerske rikets]] utvikling stor innflytelse på de føydale forhold i [[Mellom-Europa]]. Om man følger godt innarbeidede føydale modeller, får man inntrykk av at det var et klart [[hierarki]] fra [[keiser]] til mindre herskere, det være [[konge]]r, [[hertug]]er, [[prins]]er eller [[greve]]r. Disse modellene er åpenbart ikke riktige: det tysk-romerske rike var valgt av en gruppe på syv [[magnat]]er, tre av dem prinser fra kirken som i teorien ikke skulle sverge troskap til noen verdslig herre.

Det franske kongedømmet synes også å levere klare bevis på at modellene er utilfredsstillende hvis vi tar til etterretning [[Rollo av Normandie]]s hyllest (''homage'') til [[Karl den enfoldige]] for å tilegne seg landområdet [[Normandie]], det senere hertugdømmet Normandie. Beretninger forteller at han slo kongen på baken da han reiste seg opp. Således demonstrerte han at forbindelsen og underkastelsen var akkurat så sterke som kongen selv var, i dette tilfellet ikke spesielt sterke i det hele tatt. Det var mulig for «vasallen» å forkleine den føydale forbindelsen åpenlyst.

Den selvstendighet som normannerne styrte sitt hertugdømme med, støtter det syn at normannerne, til tross for de legale «føydale» forbindelser, gjorde slik som de selv ønsket. Med hensyn til sitt eget lederskap benyttet normannerne derimot en føydal binding til sine egne undersåtter. Det var innflytelsen fra den normanniske invasjon som styrket og til en viss grad instituerte den føydale strukturen i [[England]].

Om vi ikke bruker det middelalderske begrepet vasallvesen lenger, hvordan kan føydalisme benyttes? Føydalisme brukes stundom kritikkløst til å omfatte alle gjensidige forpliktelser av støtte og lojalitet i form av betingelsesløs lensbesittelse, jurisdiksjon eller landområder. Begrepet føydalisme er for de fleste historikere begrenset til utveksling av uttrykkelige frivillige og personlige løfter, til utelukkelse av frivillige forpliktelser knyttet til lensbesittelser av «ufrie» landområder. De siste anses snarere som former for [[manorialisme]], et element i det føydale samfunn, men ikke fullstendig føydalisme alene.