Redigerer Engelsk litteratur (avsnitt)

=== Krim og spenningsromanens kalde krig ===
Den tradisjonelle detektivromanen ble en egen engelsk sjanger, og nye dyktige forfattere fulgte etter Christie og Sayers, blant annet skotten [[John Innes Mackintosh Stewart|J. I. M. Stewart]] ([[1906]]–[[1994]]), en akademiker og litteraturkritiker som skrev skjønnlitteratur under sitt virkelige navn og rundt førti krimromaner under [[pseudonym]]et Micheal Innes. Krimromanene, mange med John Appleby som detektiv, har elegante intriger med et typisk «highbrow» preg, for eksempel med [[allusjon]]er til engelsk litteratur og renessansekunst.

Spennings- og krimromanene konkurrerte om oppmerksomheten. Spenningsgenren hadde [[Graham Greene]] utnyttet tidligere. Den mest bemerkelsesverdige forfatteren var [[John le Carré]], et pseudonym for David John Moore Cornwell (født [[1931]]). Han arbeidet for [[MI5]] og [[Secret Intelligence Service|MI6]] i 1950 og -60 årene inntil han fikk suksess med ''[[Spionen som kom inn fra kulden]]'' ([[1963]]), en spenningsromanen som på en overbevisende måte framstiller etterretningsagenter og dobbeltagenters harde og iskalde tilværelse i [[Berlin]] under [[den kalde krigen]]. Dramaene i le Carrés romaner skapes hovedsakelig av motstandernes intense mentale aktivitet, og inneholder forholdsvis lite action og vold.

[[Ian Fleming]] ([[1908]]–[[1964]]) skrev om den samme skumle verden som le Carré, men på et annet litterært nivå og med en langt mer forenklet karakterskildring. Flemings helt [[James Bond]], spionen med rett til å drepe, ble så berømt at figuren overlevde sin skaper, slik [[Tarzan]] overlevde [[Edgar Rice Burroughs]]. Fleming var en dyktig teknisk historieforteller som ble et forbilde for andre forfattere.

[[Alistair MacLean]] ([[1922]]–[[1987]]) var en populær forfatter uten en bestemt helt, derfor var forfatternavnet i en større grad enn i Flemings tilfelle viktig i markedsføringen. Skotten MacLean var dessuten mindre engelsk sjåvinistisk enn Fleming, men skrev like spennende. Tittelen på hans første roman, ''HMS Ulysses'' ([[1955]]), henspilte ikke på James Joyce, men på et krigsskip som under [[andre verdenskrig]] gikk i konvoien PQ 17 til [[Murmansk]].