Redigerer Elektrisk effekt (avsnitt)

===Tilsynelatende effekt===
[[Fil:DiagramaPotenciasWPde.jpg|thumb|Diagram som viser forholdet mellom aktiv-, reaktiv- og tilsyne{{shy}}latende effekt. I den rett{{shy}}vinklede trekanten er tilsyne{{shy}}latende effekt [[hypotenus]] og de andre to størrelsene [[katet]]er, dermed benyttes [[Pythagoras’ læresetning]] for å bestemme størrelsen av dem.]]

En annen viktig størrelse er [[Kompleks effekt|syneffekten]] som er produktet av spenning og strøm:{{tr}}

:<math>S = \frac{\hat v \hat \imath}{2}</math>

eller om det brukes effektivverdier:

:<math>S = UI</math>

Lenger opp ble det vist at formelen for aktiv effekt utviklet i en motstand ''P'' hadde samme form. Det vil altså si at i en rent ohmsk krets er ''S = P''. Derimot i en sammensatt krets av alle de tre typene elektrisk effekt vil sammenhengen være slik:

:<math>S = \sqrt{P^2 + Q^2}</math>

Når effekten for en elektrisk maskin oppgis, for eksempel en transformator, generator, elektrisk motor eller reaktor snakker en gjerne om tilsynelatende effekt ''S'' med måleenheten [[voltampere]] (VA). Når en snakker om omsatt nyttiggjort effekt i en elektrisk motor, altså effekten ut på akslingen, er det vanlig å bruke aktiv effekt P (W). Det samme gjelder for en lyspære eller en varmeovn. Om en oppgir effekten for en spole eller en kondensator bruker en enheten (VAr) der r er en forkortelse for reaktiv.{{tr}}

Tilsynelatende effekt kan en finne for et kretselement der impedansen ''Z'' er kjent slik:

:<math> S = I^2 Z = {U^2 \over Z} \,</math>

der det forutsettes at ''I'' og ''U'' er effektverdier. For øvrig er det så vanlig at ''S'', ''P'' og ''Q'' er middelverdier at det tas for gitt.