Redigerer Edvard Grieg (avsnitt)

==== Symfoni ====
Symfonien i c-moll, EG 119, fullført i 1864, ble skrevet på oppfordring av [[Niels W. Gade]]. Grieg dirigerte i hvert fall deler av verket ved forskjellige anledninger, men det er mulig at han aldri framførte første satsen. Grieg ønsket heller ikke å gi ut symfonien siden han mente at den gav uttrykk for en svunnen Schumann-periode i hans liv. Han var også blitt kjent med [[Johan Svendsen]]s første symfoni, som han muligens holdt for å være bedre enn sin egen. Dermed la han bort verket og skrev senere «Må aldrig opføres! E.G.» på manuskriptets første side. [[Bergen Offentlige Bibliotek]] pleide likevel å låne bort kopier av materialet, og det er derfor overraskende at symfoniens første fullstendige framførelse i nyere tid ikke skjedde før 10. desember 1980, da Vitalij Katajev oppførte den med det Sovjetiske Statskringkastingsorkester, i dag kjent som Tsjaikovskij Symfoniorkester.<ref>{{Språkikon|en}}[http://www.meloman.ru/?id=143&language=switch Om Tsjaikovskij Symfoniorkesteret]</ref> Bergen Offentlige Bibliotek bestemte seg deretter for å frigi materialet.<ref>[http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4778&sp=1 Den forbudte symfoni] {{Wayback|url=http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4778&sp=1 |date=20111024213128 }}, besøkt 20/11-2009</ref> Symfonien ble i en lettere retusjert orkestrering oppført ved [[Festspillene i Bergen]] i 1981. Det eksisterer nå en rekke plateinnspillinger av symfonien. [[Max Abraham|Peters]] forlaget i Frankfurt/Main publiserte i 1984 et partitur som imidlertid ikke er helt tro mot Griegs manuskript.<ref>Oelmann, Klaus Henning (1993): Edvard Grieg - Versuch einer Orientierung. Egelsbach Köln New York: Hänsel-Hohenhausen, ISBN 3 89349 485 5, s. 484-517</ref> Symfonien er også tatt med i bd. 11 av Griegs ''Samlede verker''.

Grieg selv hevdet at han ikke trengte mer enn to uker til å skrive og orkestrere symfoniens førstesats.<ref>Kortsen, Bjarne (2001): Glimt fra norsk musikkhistorie fra de eldste tider til i dag (studia musicologica Bergensis, serie a). Bergen: Editio norvegica, ISBN 82 995874 17, s. 66-69</ref> I et historisk-estetisk perspektiv står verket mellom [[Robert Schumann]]s tredje og [[Johannes Brahms]]' første symfoni. Det finnes Schumannske trekk spesielt i andre og fjerde sats, mens koralseksjonen i fjerdesatsen tydelig peker framover mot Brahms. Fra et musikkteoretisk standpunkt er finalesatsen den mest interessante. Grieg gir satsen en form som står mellom [[sonatesatsform|sonatesats]] og sonaterondo.{{Tr}} Det mest bemerkelsesverdige er at Grieg innfører et nytt tema i [[sonatesatsform|gjennomføringen]], det vil si i en formdel som ellers er forbeholdt det [[Motivisk-tematisk arbeid|motiviske arbeidet]] med temaene som er framstilt i [[sonatesatsform|eksposisjonsdelen]].

Det er godt mulig at symfoniens gjenoppdagelse på 1980-tallet mest var et mediefenomen, ikke en kunstnerisk begivenhet.<ref>Johnsen, Geir: Edvard Griegs c-moll-symfoni som mediebegivenhet. Studia musicologica norvegica 1982, «8»:53–68</ref> Analysene og omtalene i musikkhistorisk litteratur viser imidlertid at Grieg kanskje var litt vel streng med seg selv.<ref>Skyllstad, Kjell: Thematic Structure in Relation to Form in Edvard Grieg's Cyclic Works. Studia musicologica norvegica 1977, «3»:75–94</ref>

[[Fil:Piano Concerto in A minor, Op. 16; Allegro moderato molto e marcato.png|thumb|450px|Hovedtema i Griegs klaverkonsert, 3. sats]]
Blant Griegs etterlatte skisser finnes det et utkast til et [[Symfonisk dikt]] ved navn ''I forår'' som kanskje var tenkt som hans andre forsøk i symfonigenren. Det er også mulig at ''I forår'' skulle bli motstykket til konsertouverturen ''I høst'', op. 11.