Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Antidepressiva===
[[Fil:Assorted pharmaceuticals by LadyofProcrastination.jpg|mini|Medikamenter kan hjelpe mot depresjon]]
Virkningene av [[reseptbelagte]] antidepressiva er noe bedre enn av psykoterapi, spesielt ved kronisk alvorlig depresjon. I korttidsstudier slutter likevel flere pasienter (spesielt de med mindre alvorlige former for depresjon) med medisiner, sammenlignet med psykoterapi, sannsynligvis på grunn av bivirkninger og fordi mange pasienter foretrekker psykologisk behandling fremfor [[farmakologi]]sk behandling.<ref name="Cuijpers2008b"/><ref name="Cuijpers2010"/>

For at pasienten skal få den mest effektive, antidepressive medisineringen med færrest mulig bivirkninger, kan dosen justeres, og om nødvendig kan kombinasjoner av forskjellige klasser av antidepressiva prøves. Responsrate når pasienten første gang får antidepressiva ligger i området 50-75 %. Det kan ta minst seks til åtte uker fra oppstart med medisiner til tilfriskning starter.<ref name="apaguidelines"/> Behandlingen med antidepressiva fortsettes vanligvis i minst 16-20 uker etter tilfriskning for å minimere sjansen for tilbakefall.<ref name="apaguidelines"/>  Personer med kronisk depresjon kan ha behov for medikamenter på ubestemt tid for å unngå tilbakefall.<ref name="NIMHPub"/>

Selektive serotoninreopptakshemmere ([[Selektiv serotoninreopptakshemmer|SSRI]]), som sertralin, escitalopram, fluoksetin, paroksetin, og citalopram er førstevalg på grunn av dokumentert effekt, relativt milde bivirkninger, og fordi de er mindre giftige ved overdose, sammenlignet med eldre antidepressiva.<ref name="2008-BNF-204"/> Pasienter som ikke reagerer på ett SSRI-preparat, kan skifte til et annet, noe som resulterer i bedring i nesten 50 % av tilfellene.<ref>
{{cite journal
 |author      = Whooley MA, Simon GE
 |title       = Managing Depression in Medical Outpatients
 |journal     = New England Journal of Medicine (abstract)
 |volume      = 343
 |pages       = 1942–50
 |year        = 2000
 |url         = http://content.nejm.org/cgi/content/short/343/26/1942
 |accessdate  = 2008-11-11
 |pmid        = 11136266
 |doi         = 10.1056/NEJM200012283432607
 |issue       = 26
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080516000559/http://content.nejm.org/cgi/content/short/343/26/1942
 |archivedate = 2008-05-16
}}</ref> Et annet alternativ er å bytte til et atypisk antidepressivum som bupropion.<ref>
{{cite journal 
|author=Zisook S, Rush AJ, Haight BR, Clines DC, Rockett CB 
|title=Use of bupropion in combination with serotonin reuptake inhibitors 
|journal=Biological Psychiatry 
|volume=59 
|issue=3 
|pages=203–10 
|year=2006 
|pmid=16165100 
|doi=10.1016/j.biopsych.2005.06.027}}</ref><ref name="pmid16554525"/><ref name="pmid16554526"/>

Venlafaksin, et antidepressivum med en annen virkningsmekanisme, kan være mer effektivt enn SSRI, men bare i beskjeden grad.<ref name="pmid17588546"/> Venlafaksin er ikke anbefalt som førstevalg i behandlingen av depresjon i Storbritannia på grunn av dokumentasjon som antyder at risikoen kan være større enn fordelene,<ref>{{cite web
 |url         = http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased
 |author      = Prof Gordon Duff
 |title       = The Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA)
 |date        = 31. mai 2006
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081113133358/http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased
 |archivedate = 2008-11-13
}} {{Kilde www |url=http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-15 |arkiv-dato=2008-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081113133358/http://www.mhra.gov.uk/home/idcplg?IdcService=GET_FILE&dDocName=CON2023842&RevisionSelectionMethod=LatestReleased |url-status=yes }}</ref> og preparatet er spesielt ikke anbefalt for barn og ungdom.<ref name="nice2005"/><ref name="pmid16229049"/>
Antidepressiva har ikke blitt funnet å være nyttig hos barn.<ref>
{{cite journal 
|author=Tsapakis EM, Soldani F, Tondo L, Baldessarini RJ 
|title=Efficacy of antidepressants in juvenile depression: meta-analysis |journal=Br J Psychiatry 
|volume=193 
|issue=1 
|pages=10–7 
|year=2008 
|pmid=18700212 
|doi=10.1192/bjp.bp.106.031088}}</ref> Alle antidepressiva kan forårsake lavt serumnivå av natrium (også kalt hyponatremi),<ref>
{{cite journal
|author=Palmer B, Gates J, Lader M 
|year=2003
|title=Causes and Management of Hyponatremia 
|url=https://archive.org/details/sim_annals-of-pharmacotherapy_2003-11_37_11/page/1694
|journal=The Annals of Pharmacotherapy
|volume=37
|issue=11
|pages=1694–702
|doi=10.1345/aph.1D105
|pmid=14565794}}</ref> men det har vært rapportert oftere med SSRI.<ref name="2008-BNF-204"/> Det er ikke uvanlig at SSRIer forårsaker eller forverrer søvnløshet.<ref name="pmid17636748"/><ref name="pmid10760555"/>

Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) er en eldre klasse antidepressiva som har vært assosiert med potensielt livstruende fødemiddel- og legemiddelinteraksjoner. I dag blir MAO-hemmere sjelden brukt, men nyere og bedre tolererte alternativer i klassen er utviklet.<ref name="pmid17640156"/>

Begrepet «behandlingsresistent depresjon» beskriver sykdom som ikke responderer adekvat på forsøk med minst to antidepressiva.<ref>
{{cite journal 
|author=Wijeratne, Chanaka, Sachdev, Perminder 
|year=2008
|title=Treatment-resistant depression: Critique of current approaches 
|journal=Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 
|volume=42 
|pages=751–62 
|pmid=18696279 
|issue=9 
|doi=10.1080/00048670802277206}}</ref> I mange større undersøkelser responderer bare omkring 35 % av pasientene godt på medisinsk behandling. Det kan være vanskelig for leger å avgjøre om en pasient har en behandlingsresistent depresjon, eller om problemet skyldes komorbide lidelser, som er vanlig blant pasienter med alvorlig depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Barbee JG 
|year=2008
|title=Treatment-Resistant Depression: Advances in Assessment
|journal=Psychiatric Times 
|volume=25 
|issue=10 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/depression/article/10168/1285073}}</ref>

En studie gjennomført av psykologer ved [[University of Pennsylvania]], Vanderbilt University, University of Colorado, og [[University of New Mexico]] fant at antidepressiva neppe har bedre effekt enn placebo ved mild eller moderat depresjon. Studien ble publisert i Journal of the American Medical Association. Studien fokuserte på Paxil fra GlaxoSmithKline og imipramin.<ref>
{{cite web
 |url=http://www.forbes.com/2010/01/05/antidepressant-paxil-placebo-business-healthcare-depression.html 
 |title=Study Undermines Case for Antidepressants 
 |accessdate=2010-07-02 
 |archiveurl=https://archive.today/20121208170044/http://www.forbes.com/2010/01/05/antidepressant-paxil-placebo-business-healthcare-depression.html 
 |archivedate=2012-12-08 
 |url-status=dead 
}}</ref>

====Farmakologisk tilleggsbehandling====
Et medikament med en annen virkningsmekanisme kan legges til for å styrke effekten av antidepressiva når effekten av det første legemidlet er svak.<ref>
{{cite journal 
|author=Valenstein M, McCarthy JF, Austin KL, Greden JF, Young EA, Blow FC
|year=2006
|title=What happened to lithium? Antidepressant augmentation in clinical settings 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-07_163_7/page/1219
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=163 
|issue=7 
|pages=1219–25 
|pmid=16816227 
|doi=10.1176/appi.ajp.163.7.1219}}</ref> Medisinering med [[litium]] har blitt brukt til å forsterke behandlingen med antidepressiva når pasientene ikke responderer på antidepressiva alene.<ref name="pmid16918427"/> Ved tilbakevendende depresjon reduserer lititum selvmordsfaren dramatisk.<ref name="pmid17388706"/> Å legge til et thyroidahormon kan være like bra som litium, også hos pasienter med normal funksjon i [[skjoldbruskkjertel]]en (thyroidea).<ref>
{{cite journal 
|author=Nierenberg AA, Fava M, Trivedi MH, Wisniewski SR, Thase ME, McGrath PJ, Alpert JE, Warden D, Luther JF, Niederehe G, Lebowitz B, Shores-Wilson K, Rush AJ 
|year=2006
|title=A comparison of lithium and T(3) augmentation following two failed medication treatments for depression: A STAR*D report |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-09_163_9/page/1519
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=163 
|issue=9 
|pages=1519–30 
|pmid=16946176 
|doi=10.1176/appi.ajp.163.9.1519 
|last12=Shores-Wilson 
|first12=K 
|last13=Rush 
|first13=AJ}}</ref> Å legge til atypiske antipsykotika når pasienten ikke har respondert på antidepressa, kan også øke effektiviteten av antidepressiva, men gir ofte økte bivirkninger.<ref name="urlEvidence Grows for Value of Antipsychotics as Antidepressant Adjuncts - Psychiatric Times"/>

====Sammenligning av effekten ved medisinering og psykoterapi====
To nyere [[Metaanalyse|meta-analyser]] av kliniske forsøk konkluderte med at antidepressiva er statistisk bedre enn [[Placeboeffekt|placebo]], men den samlede effekten er lav til moderat. Effekten når ofte ikke opp til britiske helsemyndigheters (National Institute for Health and Clinical Excellence) kriterier for hva som er «klinisk signifikant» effekt. Spesielt er størrelsen på effekten lav ved moderat depresjon. Med økende alvorlighetsgrad øker effektstørrelsen, og antidepressiva når kriteriene for en «klinisk signifikant» effekt, ved svært alvorlig depresjon.<ref name="Kirsch08"/><ref name="pmid18199864"/> Resultatene samsvarer med tidligere kliniske studier der kun pasienter med alvorlig depresjon har hatt klar nytte av enten psykoterapi eller behandling med antidepressiva (imipramin).<ref name="pmid2684085"/><ref name="pmid7593878"/><ref name="pmid1853989"/> Til tross for at flere forskere har kommet frem til de samme resultatene har de konkludert på ulike måter. En forfatter konkluderte med at det «synes å være lite dokumentasjon som støtter forskrivning av antidepressiva til andre enn de mest alvorlig
deprimerte pasientene, med mindre alternative behandlinger ikke har hjulpet.»<ref name="Kirsch08"/> Den andre forfatteren var enig i at «glasset med antidepressiva er langt fra fullt», men var uenig i «at glasset er helt tomt». Han påpekte at alternativet til medisinering er psykoterapi, som ikke har overlegen effekt.<ref name="pmid18319297"/>

En annen tolkning av forskningen er at antidepressiva generelt er like effektivt som psykoterapi mot depresjon, og at det gjelder ved både alvorlige og milde former for depressiv lidelse.<ref name="Cuijpers"/><ref name="pmid18456340"/> Ved dystymi gir medikamenter bedre resultater enn psykoterapi.<ref name="Cuijpers"/><ref name="pmid18456340"/> Undergruppen SSRI kan være noe mer effektiv enn psykoterapi. På den annen side er det signifikant flere pasienter som avbryter behandling med antidepressiva, sammenlignet med psykoterapi, sannsynligvis på grunn av bivirkninger av antidepressiva.<ref name="Cuijpers"/> Vellykket psykoterapi ser ut til å hindre tilbakefall av depresjon selv etter terapien er avsluttet eller erstattet av spredte vedlikeholdstimer. Samme grad av forebygging kan oppnås ved å fortsette behandlingen med antidepressiva.<ref name="pmid18456340"/> Et annet argument i denne diskusjonen er at medisinering og psykoterapi er to svært forskjellige behandlingsformer, og at direkte sammenligninger ikke er vitenskapelig gyldige. Psykoterapi involverer å legge merke til og forstå meningen bak følelser, mens medisinering innebærer å regulerere følelsene med biokjemiske midler. I mange tilfeller kan begge metoder være nødvendige, enten i kombinasjon eller i rekkefølge.

====Antidepressiva og selvmordsfare====

For barn, ungdom, og ifølge noen studier også unge voksne mellom 18-24 år, eksisterer det en høyere risiko både for selvmordstanker og selvmordsatferd hos pasienter som behandles med SSRI-preparater.<ref name="FDA2"/><ref name="FDA3"/><ref name="Olfson"/><ref name="FDA"/><ref name="Hetrick S, Merry S, McKenzie J, Sindahl P, Proctor M 2007 CD004851"/> For voksne er det uklart om SSRIer påvirker risikoen for selvmord.<ref name="Hetrick S, Merry S, McKenzie J, Sindahl P, Proctor M 2007 CD004851"/> En gjennomgang av forskningen fant ingen sammenheng mellom bruk av SSRI og risikoen for selvmord, men kunne ikke utelukke en slik sammenheng.<ref>
{{cite journal 
|author=Gunnell D, Saperia J, Ashby D 
|title=Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and suicide in adults: meta-analysis of drug company data from placebo controlled, randomised controlled trials submitted to the MHRA's safety review 
|journal=BMJ 
|volume=330 
|issue=7488 
|pages=385 
|year=2005 
|pmid=15718537 
|pmc=549105 
|doi=10.1136/bmj.330.7488.385 }}</ref> Andre studier har funnet flere selvmordsforsøk hos pasienter som bruker SSRI, sammenlignet med placebo.<ref>
{{cite journal 
|author=Fergusson D, Doucette S, Glass KC, ''et al.'' 
|title=Association between suicide attempts and selective serotonin reuptake inhibitors: systematic review of randomised controlled trials |journal=BMJ 
|volume=330 
|issue=7488 
|pages=396 
|year=2005 
|pmid=15718539 
|pmc=549110 
|doi=10.1136/bmj.330.7488.396 }}</ref> Samtidig har andre studier funnet at den utstrakte bruken av antidepressiva i «SSRI-æraen» kan ha ført til en betydelig nedgang i selvmordsratene i de fleste land der forekomsten av selvmord tradisjonelt har vært høy.<ref>
{{cite journal 
|author=Rihmer Z, Akiskal H 
|title=Do antidepressants t(h)reat(en) depressives? Toward a clinically judicious formulation of the antidepressant-suicidality FDA advisory in light of declining national suicide statistics from many countries 
|journal=J Affect Disord 
|volume=94 
|issue=1–3 
|pages=3–13 
|year=2006  
|pmid=16712945 
|doi=10.1016/j.jad.2006.04.003 }}</ref>

I 2007 ble det utstedt en advarsel om SSRI og andre antidepressive medikamenter på grunn av mistanke om økt risiko for selvmord hos pasienter yngre enn 24 år.<ref>
{{cite web 
|url=http://www.fda.gov/bbs/topics/NEWS/2007/NEW01624.html 
|title=FDA Proposes New Warnings About Suicidal Thinking, Behavior in Young Adults Who Take Antidepressant Medications
|date=2007-05-02 
|publisher=[[U.S. Food and Drug Administration|FDA]] 
|accessdate=2008-05-29}}</ref> Lignende tiltak ble gjennomført av det japanske helsedepartementet.<ref>{{cite web 
|url=http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf 
|title=www1.mhlw.go.jp 
|format=PDF 
|work=Japanese Ministry of Health 
|language=japansk
|accessdate=2010-09-15 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429200312/http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-15 |arkiv-dato=2011-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110429200312/http://www1.mhlw.go.jp/kinkyu/iyaku_j/iyaku_j/anzenseijyouhou/261.pdf |url-status=yes }}</ref>