Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

== Egypt deltar på osmansk side ==
[[Fil:Ibrahim-messolonghi.jpg|thumb|''Ibrahim angriper Missolonghi'', maleri av Giuseppe Pietro Mazzola (1748–1838).]]
[[Fil:The sortie of Messologhi by Theodore Vryzakis.jpg|thumb|''Tokten mot Missolonghi'', maleri av [[Theodoros Vryzakis]] (1855, Nasjonalgalleriet i Athen).]]

Den [[egypt]]iske innblandingen hadde i begynnelsen til hensikt å være begrenset til [[Kreta]] og [[Kypros]]. Imidlertid var suksessen til Muhammad Alis soldater begge steder satte tyrkerne i et vanskelig dilemma da de fryktet deres ''wālis'' ambisjoner. Muhammad Ali sa seg til sist enig om å sende sin sønn Ibrahim Pasja til Hellas i bytte for ikke bare Kreta og Kypros, men også for [[Peloponnes]] og [[Syria]].<ref>Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 182; Sayyid-Marsot (1984), ''Egypt in the Reign of Muhammad Ali'', s. 206.</ref>

Ibrahim Pasja gikk i land ved [[Methoni]] den 24. februar 1825 og en måned senere ble han møtt av sin hær på 10 000 infanterister og 1000 kavalerister.<ref>Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 186.</ref> Han beseiret den greske garnisonen på den lille øya [[Sfakteria]] utenfor kysten av [[Messenia]].<ref>Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 188.</ref> Med grekerne i forvirring og uorden, herjet Ibrahim den vestlige delen av Peloponnes og drepte Papaflessas i [[slaget ved Maniaki]].<ref name="Howarth233189">Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 189.</ref>

Den greske regjeringen, i et forsøk på å stoppe egypterne, løslatte Kolokotronis fra fangenskap, men heller ikke han oppnådde suksess. Ved slutten av juni hadde Ibrahim erobret byen [[Argos]] og var ikke langt fra [[Nafplion]]. Byen ble berget av kommandør Gawen Hamilton fra [[Royal Navy|den britiske marine]] som plasserte sine skip i en posisjon som så ut som om han ville støtte forsvaret av byen.<ref name="Howarth233189"/>

På samme tid beleiret den tyrkiske hæren i Sentral-Hellas byen [[Missolonghi]] for tredje gang. Beleiringen hadde begynt den 15. april 1825, dagen da Navarino ble erobret av Ibrahim.<ref name="Howarth190">Howarth, ''The Greek Adventure'', pp.&nbsp;233–34.</ref> Tidlig på høsten hadde greske flåten under kommando av [[Miaoulis]] tvunget den tyrkiske flåten i [[Korintbukta]] til å trekke seg tilbake etter å ha angrepet den med brannskip. Tyrkerne ble forent med Ibrahim og den egyptiske hæren midtvinters, men hans hær hadde ikke bedre lykke i å trenge gjennom forsvaret til Missolonghi.<ref name="Howarth194">Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 192–194.</ref>

Om våren 1826 greide Ibrahim erobre våtmarkene rundt byen, om enn ikke uten store tap. Således forhindret han grekerne å få tilgang til havet og til å skaffe seg forsyninger.<ref name="Howarth195">Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 195.</ref>
Til tross for egypterne og tyrkernes tilbud om å stoppe angrepene, avslo grekerne og fortsatte å forsvare seg.<ref name="Howarth196">Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 196.</ref>

Den 22. april besluttet grekerne å seile fra byen i løpet av natten med 3000 menn som slo en plogveg gjennom de egyptiske linjene for å kunne la 6000 kvinner, barn og ikkestridende til å følge.<ref name="Howarth196"/> Imidlertid hadde en [[Bulgaria|bulgarsk]] desertør informert Ibrahim om hva grekerne hadde til hensikt og fikk satt inn hele hæren. Kun 1800 grekere greide å slå seg gjennom de egyptiske linjene. Mellom 3000 og 4000 kvinner og barn ble tatt til fange og sendt til [[slaveri]], og mange av de grekerne som ble etterlatt bak valgte selvmord ved å blåse seg opp i filler ved krutt framfor å ende livet i muslimsk slaveri.<ref name="Howarth197">Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 197.</ref>

Ibrahim fikk av gårde sendebud til grekerne med krav om at de måtte overgi seg eller så ville han ødelegge deres land like ille som hadde han hadde herjet Peloponnes. Grekerne ga følgende svar:

{{sitat|<br />Til Ibrahim Pasja fra de få grekere fra Mani og resten av grekere som lever her. Vi har mottatt ditt brev hvor du forsøker å skremme oss ved å si at om vi ikke overgir oss, vil du drepe maniotene og plyndre Mani. Det er derfor vi venter på deg og din hær. Vi, innbyggerne av Mani, signerer og venter på deg.<ref name="Kassis40">Kassis (1979), ''Mani's History'', s. 40.</ref>}}

Ibrahim forsøkte å invadere [[Manihalvøya]] fra nordøst i nærheten av [[Almiro]] den 21. juni 1826, men han ble tvunget til stoppe ved befestningene ved Vergas i nordlige Mani. Hans hær på rundt 7000 menn ble holdt stangen av en hær på rundt 2000 manioter og 500 grekere fra andre deler av Hellas inntil Kolokotronis angrep egypterne bakfra og tvang dem til å trekke seg tilbake. Ibrahim forsøkte på nytt å invadere Mani, men på nytt beseiret maniotene de tyrkiske og egyptiske styrkene. Maniotene forfulgte egypterne hele vegen til [[Kalamata]] før de til sist vendte tilbake til Vergas. Dette slaget kostet mye for Ibrahim, ikke bare for at han hadde tapt 2500 menn, men også for at det la i grus hans plan om å invadere Mani fra nord. Han forsøkte flere ganger å ta Mani, men hver gang ble hans styrker slått tilbake, og de hadde generelt større tap en grekerne.<ref name="Kassis40-1">Kassis (1979), ''Mani's History'', s.&nbsp;40–1.</ref>