Redigerer Den angolanske borgerkrigen (avsnitt)

=== Bicesse-avtalen ===
President dos Santos møtte Savimbi i [[Lisboa]] og undertegnet Bicesse-avtalen, den første av tre store fredsavtaler, 31. mai 1991, etter mekling av den portugisiske regjeringen. Avtalene la opp en overgang til flerpartidemokrati under tilsyn av FNs UNAVEM II-oppdrag, med et presidentvalg som skulle holdes innen et år. Avtalen forsøkte å demobilisere de 152 000 aktive krigerne og integrere de gjenværende regjeringstroppene og UNITA-opprørerne i en 50 000 mann sterk angolansk hær. Mens UNITA stort sett ikke avvæpnet, overholdt FAA avtalen og demobiliserte, dette gjorde regjeringen militært mye svakere.

Angola holdt den første runden av sitt presidentvalg i 1992 29. - 30. september. Dos Santos mottok offisielt 49,57% av stemmene og Savimbi fikk 40,6%. Siden ingen kandidater mottok mer enn 50% av stemmene, måtte det i henhold til valgloven holdes en andre runde med mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer. Savimbi og åtte andre opposisjonspartier sa at valget verken hadde vært fritt eller rettferdig. Dette ble støttet av utenlandske valgobservatører. En offisiell observatør skrev at det var lite FN-tilsyn, at 500.000 UNITA-velgere ble fratatt og at det var 100 hemmelige valglokaler. Savimbi sendte Jeremias Chitunda, visepresident for UNITA, til Luanda for å forhandle om vilkårene for andre runde. Valgprosessen brøt sammen 31. oktober, da regjeringstropper i Luanda angrep UNITA. Sivile brukte våpen de hadde mottatt fra politiet noen dager tidligere, og gjennomførte hus-til-hus-raid og drepte og arresterte hundrevis av UNITA-tilhengere. Regjeringen tok sivile i lastebiler til Camama kirkegården og Morro da Luz-kløften, skjøt dem og begravde dem i massegraver. De angrep også Chitundas konvoi 2. november, og trakk ham ut av bilen sin og skjøt ham og to andre i ansiktet. MPLA massakrerte totalt over ti tusen UNITA- og FNLA-velgere på få dager i det som i ettertid har blitt  kjent som Halloween-massakren. Savimbi sa at valget verken hadde vært fritt eller rettferdig, og nektet å delta i andre runde. Deretter fortsatte han med å gjenoppta væpnet kamp mot MPLA.

Så, i en serie med stor militær fremgang, fikk UNITA kontroll over Caxito, Huambo, M'banza Kongo, Ndalatando og Uíge, provinshovedsteder de ikke hadde hatt kontroll over siden 1976, og de presset på mot Kuito, Luena og Malange. Selv om de amerikanske og sørafrikanske regjeringene hadde sluttet å hjelpe UNITA, fortsatte forsyningene å komme fra Mobutu i Zaire.  9. januar startet UNITA en 55-dagers kamp om Huambo. Hundretusener flyktet og 10.000 ble drept før UNITA fikk kontroll 7. mars. Regjeringen svarte på tilbakegangene med etnisk rensing av Bakongo, og i mindre grad Ovimbundu, i flere byer, særlig Luanda. Spesielt 22. januar ble mange drept i det som fikk navnet Bloody Friday-massakren. UNITA og regjeringsrepresentanter møttes fem dager senere i Etiopia, men forhandlingene klarte ikke å gjenopprette freden. FNs sikkerhetsråd sanksjonerte UNITA gjennom resolusjon 864 15. september 1993 og forbød salg av våpen eller drivstoff til UNITA. Kanskje det tydeligste skiftet i USAs utenrikspolitikk dukket opp da president Bill Clinton 23. september 1993 merket UNITA som en "vedvarende trussel mot USAs utenrikspolitiske mål".

I august 1993 hadde UNITA fått kontroll over 70% av Angola. I løpet av 1994 snudde det og regjeringens hadde flere militære suksesser i løpet av året. I november 1994 hadde regjeringen tatt kontroll over 60% av landet. Dette tvang UNITA til å søke fred. Savimbi kalte situasjonen for UNITAs "dypeste krise" siden opprettelsen. Det anslås at kanskje 120 000 mennesker ble drept i de første atten månedene etter 1992-valget, nesten halvparten av antallet tap i de forrige seksten års krig. Begge sider av konflikten fortsatte å begå omfattende og systematiske brudd på krigslovene med UNITA, særlig skyldig i vilkårlig beskytning av beleirede byer, noe som førte til store dødstall for sivile. MPLA-regjeringsstyrkene brukte luftmakt på en vilkårlig måte og resulterte også i høye sivile dødsfall. En ny fredsavtale Lusaka-protokollen ble fremforhandlet i 1994 den var ganske lik Bicesse-avtalen.