Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

== Fortsatt debatt ==
[[Fil:Vita bussarna – Buss 44 – cug 530.jpg|miniatyr|Kun fem av de hvite bussene er bevart for ettertiden. Dette eksemplaret står nå hos Malmö Museer.]]
Etter den andre verdenskrigs slutt hadde aksjonen med de «hvite bussene» høy status fordi mange fanger hadde blitt reddet. Det blitt reist spørsmål ved prioriteringen av skandinaviske fanger, blant annet i Ingrid Lomfors bok ''Blind fläck''. Debatten har gått både i svenske og norske aviser. I et innlegg i ''[[Aftenposten]]'' 14. oktober 2005 skrev flere tidligere fanger svært kritisk om Lomfors og avsluttet med:

{{Sitat|På vegne av den svenske regjering utførte Folke Bernadotte og mannskapet på De hvite bussene Sveriges største humanitære aksjon under den 2. verdenskrig. Svenske myndigheter bør snarest reise et monument over redningsaksjonen. Ingrid Lomfors bør be Sveriges Røde Kors, og spesielt mannskapene på De hvite bussene som var villige til å ofre livet i aksjonen, om unnskyldning.|note=<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1134536.ece Redning med livet som innsats], Aftenposten, 14. oktober 2005</ref>}}

[[Bernt Henrik Lund|Bernt H. Lund]], tidligere fange i Sachsenhausen, var derimot positiv til at de moralske dilemmaer fangene opplevde kommer frem. I en kronikk i ''Aftenposten'' 20. august 2005 skrev han at de skandinaviske fangene stort sett ikke var de som ble behandlet dårligst, om skammen ved å bli behandlet bedre, og avsluttet med:

{{Sitat|Men det gjør godt å få det frem i dagens lys. En stor takk til Ingrid Lomfors som på en fin måte har fjernet en blind flekk ikke bare for våre svenske befriere, men også for oss som bisto dem i en vanskelig situasjon!|note=<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1099628.ece Fangenes moralske dilemma], Aftenposten</ref>}}

Om transportene for SS: Selve opplevelsen av å bli hentet av svenske Røde Kors &ndash; fangene forstod det som om de var reddet, for så å bli «dumpet» i like ille eller verre forhold som de kom fra &ndash; ble oppfattet som et sjokk og et svik av dem som opplevde det. De svenske sjåførene ble sterkt påvirket av oppdraget, løytnant Gösta Hallquist skrev i sin dagbok:

{{Sitat|De sjuka och utmärglade fångarna (bl a polacker, fransmän, belgare) hade verkat fullkomligt apatiska och varit så magra att det rymdes ett femtiotal i varje buss, som normalt rymmer ca. tio personer.

Min ställföreträdare Per återvänder från lägret i Torgau mycket nedstämd. Gråter. Tröstar honom. Tre fångar hade dött under transporten och en slogs ihjäl med en bösskolv.}}

Om flere hadde overlevd hvis de hadde blitt i Neuengamme er umulig å si, da mange av fangene fra leiren ble plassert på skip, som siden ble bombet og senket av [[storbritannia|britiske]] fly. At Røde Kors' regler om lik behandling av alle ble brutt ved denne hestehandel med SS er dog et faktum.

Historikeren Kjersti Dybvig sier at de norske jødene ikke automatisk fikk være med:

{{Sitat|Da de ble arrestert, mistet de statsborgerskapet. Og da de hvite bussene reiste nedover for å hente fanger som hadde overlevd, fikk ikke jødene være med fordi de ikke lenger var norske statsborgere og regjeringen etter 8. mai ikke ville finansiere hjemtransport.|«Vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord», statsminister Jens Stoltenberg ved holocaustmarkering i Oslo 2012.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stoltenberg---Var-dype-beklagelse-over-at-dette-kunne-skje-pa-norsk-jord-6750634.html «Stoltenberg: - Vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord»], artikkel i ''Aftenposten'' 27. januar 2012</ref>}}