Redigerer Dåp (avsnitt)

== Navngivning ==
Det er ingen sammenheng mellom dåp og navngiving. I Norge er registrering av barns [[navn]] en oppgave som tas hånd om av [[Det sentrale folkeregister|Folkeregisteret]]. Tidligere ble dog avskrifter av kirkebøkene (med sine innførsler om [[fødsel]] og dåp) brukt av myndighetene til blant annet innkalling til [[verneplikt]] og andre formål. I 1905 ble kommunene pålagt [[folkeregistrering]], men det var den tyske okkupasjonsmakten som innførte en statlig folkeregistrering. I 1946 kom den første norske loven om statlig [[folkeregister]], som i realiteten fratok [[Den norske kirke]] denne funksjonen. I [[Sverige]] hadde Svenska Kyrkan registeroppgaven for alle innbyggere (uansett tro) frem til 1992, da den ble overtatt av Skatteverket.

Dåpsliturgien går historisk sett tilbake til den tid da voksendåp dominerte, og man ble da snart stilt overfor en situasjon der det kom dåpskandidater (katekumener) som hadde navn som syntes upassende i kristen sammenheng. Det var i disse tilfeller vanlig at de forut for dåpen ble gitt et nytt navn eller tilleggsnavn. Ved voksendåp er det i noen kirkesamfunn fremdeles tradisjon for at kandidaten tar et kristent navn, eller et ekstra helgennavn, i forbindelse med dåpen.

Det var også i lange tider mange steder vanlig at et nyfødt barn ble gitt navn etter dåpsdagens liturgiske (helgen)minne/festdag. For eksempel ble [[Martin Luther]] døpt på minnedagen for den hellige [[Martin av Tours]] (hadde han vært jente, ville det kanskje blitt en «Martina»); en kvinne som hette Natalia var sannsynligvis døpt (eller født) til Jul, osv.

I lys av barnedåpens rolle som ''overgangsrite'' er det fremdeles naturlig at barnet «presenteres» for samfunnet og navnet kunngjøres i forbindelse med seremonien.