Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Slaveopprøret i 1795 ===
[[Fil:Museo Tula Curacao.jpg|mini|Museo Tula. {{byline|Christine Davis}}]]
En stor del av bybefolkningen var sjøfolk som sto i direkte forbindelse med så vel frie som slaver i andre kolonier. Utviklingen i regionen og verden for øvrig ble derfor kjent på øya.<ref name="Klooster 2011, s. 66ff"/> Det gjaldt også nyhetene om [[Den haitiske revolusjon|slaveopprøret i Haiti]], som startet i 1791.<ref name="Oostindie 2011a, s. 5-6">Oostindie 2011a, s. 5–6.</ref>

Den 17. august 1795 startet et slaveopprør. Det hadde også vært mindre slaveopprør tidligere. Opprørene i 1716 og 1750 fant sted blant førstegenerasjonsslaver. Det i 1774 var et større forsøk på å rømme.<ref name="Oostindie 2011a, s. 6–8">Oostindie 2011a, s. 6–8.</ref> I 1795 var det omkring 50 slaver på plantasjen De Knip som la ned arbeidet og marsjerte mot naboplantasjene. Det utviklet seg til et opprør som i løpet av et par dager samlet {{formatnum:2000}} av øyas {{formatnum:12000}} slaver.<ref name="Oostindie 2011a, s. 8">Oostindie 2011a, s. 8.</ref> Opprøret var inspirert av tidens revolusjonære tanker og hadde [[Den haitiske revolusjon|opprøret på Haiti]] som forbilde.

[[Fil:Monument to 1795 Slave Revolt, Curaçao.jpg|mini|Monument til minne om opprøret i 1795. {{byline|Charles Hoffman}}]]
Den politiske utviklingen i Europa og i regionen var kjent blant opprørerne.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9">Oostindie 2011a, s. 9.</ref><ref name="Klooster 2011, s. 66ff">Klooster 2011, s. 66ff.</ref> I det [[Den franske revolusjon|revolusjonære]] Frankrike var slaveriet opphevet i 1794. Året etter gjorde revolusjonære tropper Nederland om til [[Den bataviske republikk]]. Nyheten om dette nådde Curaçao i mai 1795.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9"/> Opprørslederen [[Tula (slaveleder)|Tula]] var kjent med ideene bak den franske revolusjon og revolusjonen på Haiti. I tillegg appellerte han til kristne verdier i sitt krav om at slavene måtte få sin frihet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9"/>

Militsen bestående av hvite, fargede og svarte soldater ble satt inn mot opprørerne.<ref name="Oostindie 2011a, s. 8"/> Innen utgangen av september var opprøret brutalt slått ned.<ref name="Oostindie 2011a, s. 10">Oostindie 2011a, s. 10.</ref> To hvite og 100 slaver mistet livet. Opprørslederen Tula ble fanget den 19. september.<ref name="Nolda-50">Römer-Kenepa 2013b, s. 50.</ref> 30 opprørere ble henrettet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 9"/> Til skrekk og advarsel ble opprørslederne torturert og lemlestet før de ble henrettet.<ref name="Oostindie 2011a, s. 10"/> Opprørslederen Tula ble erklært som nasjonalhelt i 2009.<ref name="Oostindie 2011a, s. 1"/>

Kort tid etter opprøret var slått ned, ble de første reglene om behandling av slaver vedtatt.<ref name="Oostindie 2011a, s. 16">Oostindie 2011a, s. 16.</ref> Levekårene for slavene ble bedret.<ref name="Nolda-50"/>