Redigerer Christiansborg (avsnitt)

== Bygninger rundt slottet ==
Bygningskomplekset rundt selve Christiansborg slott fremviser de forskjellige arkitektoniske stilartene som har vært fremherskende for de tre forskjellige slottene.

=== Hoffteateret ===
{{Utdypende artikkel|Teatermuseet (København)}}
[[Fil:Hofteatret-03-2007.jpg|thumb|Teatersalen i Hofteatret{{Byline|Henrik Jessen}}]]
Københavns slott hadde fått innredet et teater, men det var ikke med i det opprinnelige Christiansborg. [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] begynte å få oppført forestillinger i spisesalen og det utviklet seg slik at man i [[1766]] besluttet å innrede et eget slottsteater. Et rom som var oppført som seletøyslager over stallene i den sørlige ridebanefløyen ble bygget om til teatersal. Rommet ble innredet av arkitekt [[Nicolas-Henri Jardin]] og innviet i januar [[1767]]. Man vet ikke mye om det opprinnelige utseende, for man har ingen detaljerte beskrivelser. I [[1842]] ble teateret bygget om. Det kom etter hvert til å fungere som anneksscene til [[Det Kongelige Teater]] og i [[1881]] ble det stengt<ref>{{Cite web| url=http://www.teatermuseet.dk/?sid=13| title=Teatrets historie| publisher=Teatermuseets hjemmeside| accessdate=2009-01-09}}</ref> og det meste av inventaret solgt. Siden [[1922]] har bygningen huset Teatermuseet.

=== Slottskirken ===
{{Utdypende artikkel|Christiansborg slottskirke}}
[[Fil:Christiansborg Slotskirke Copenhagen.jpg|thumb|Christiansborg slottskirke{{Byline|Ib Rasmussen}}]]
Christiansborg slottskirke har ligget på samme sted siden det første Christiansborg, men den ble ødelagt under brannen i 1794. På tross av en beslutning om å rive kirken, ble den gjenoppbygget. Den opprinnelige kirkebygningen skilte seg ikke ut fra resten av slottet, så det var ikke noe arkitektonisk som fremhevet dens funksjon. Det ble annerledes etter C.F. Hansens gjenreisning, da fikk den store ubrutte veggflater og en tempelinngang med fire søyler.

Den [[7. juni]] [[1992]] brøt det ut brann i kirken som følge av en [[nødrakett]] avfyrt under pinsekarnevalet. Taket brant og det var betydelige skader på interiøret og murene. Kirken ble gjenoppført som den hadde sett ut før brannen og det ble et vanskelig, men allikevel vellykket rekonstruksjonsarbeid.<ref>{{Cite web| url=http://www.kulturarv.dk/kulturarv/bygninger/seminar2006/referat/slotskirken.jsp| title=Referat af Restaureringsseminar 2006| publisher=Kurturarvsstyrelsen| accessdate=2009-01-09| archive-date=2016-03-06| archive-url=https://web.archive.org/web/20160306113655/http://www.kulturarv.dk/kulturarv/bygninger/seminar2006/referat/slotskirken.jsp| url-status=yes}}</ref> Den ble gjeninnviet av dronning Margrethe den [[14. januar]] [[1997]]

Opprinnelig var slottskirken kongehusets egen kirke hvor den kongelige [[Konfesjon (religion)|konfesjon]]arius hadde ansvaret for å avholde [[gudstjeneste]]r og andre kirkelige handlinger for kongefamilien, hoffet og ansatte ved Det Kongelige Teater og andre kongelige institutusjoner. Dette endret seg rundt 1930 da kirken etter noen år uten fast prest, ble en – i prinsippet – alminnelig sognekirke. I [[1964]] ble sognet nedlagt og siden har kirken kun blitt brukt ved spesielle anledninger.

=== Ridehuset ===
[[Fil:ChrBrg-Ridehuset-20090104.jpg|thumb|Ridehuset<br />På balkongen i bakgrunnen sees kongestolen.{{Byline|Heje}}]]
Ridehuset ligger i den nordlige ridebanefløyen overfor Hofteatret. Innredningen har stort sett ikke blitt endret siden det ble oppført sammen med det første Christiansborg. Det er oppført med kongestol og balkong så tilskuerne har kunnet overvære rideøvelsene og konkurransene som ble avholdt. Kongestolen er bemerkelsesverdig fordi det er av de få bevarte rom med original innredning fra det første slottet.<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 1, s. 245</ref>

Rommet brukes til forskjellige kulturelle arrangementer.

=== Stallene ===
Det har vært et betydelig hestehold på slottet og derfor også et betydelig stallanlegg. Det meste av førsteetasjen i ridebanebygningene, inklusiv rundingene mot Marmorbroen, var stallanlegg med plass til i alt 87 ridehester og 165 kjørehester.<ref>{{Cite web |url=http://www.ses.dk/383655f0 |title=Ridebaneanlægget |publisher=Slots- og Ejendomsstyrelsen |accessdate=2009-01-09 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090215210718/http://ses.dk/383655f0 |archivedate=2009-02-15 }} {{Kilde www |url=http://www.ses.dk/383655f0 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-03 |arkiv-dato=2009-02-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090215210718/http://www.ses.dk/383655f0 |url-status=yes }}</ref> Deler av dette stallanlegget står fortsatt uforandret med sitt ekstravagante utstyr av marmorsøyler og marmorkrypper; andre deler er innredet til vognmuseum med de gamle hestekjøretøyene. Endelig er noen deler omdannet til andre formål som kontorer og garasjer for kongehusets biler. Hestehold er det stadig med et antall hester som benyttes av dronningens adjudantskap.<ref>{{Cite web| url=http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_samlinger_stalde_hes| title=Heste i Den Kongelige Stald| publisher=Kongehuset.dk| accessdate=2009-01-09| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20100318022027/http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_samlinger_stalde_hes| archivedate=2010-03-18| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2009-01-09| arkivurl=https://web.archive.org/web/20100318022027/http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_samlinger_stalde_hes| arkivdato=2010-03-18| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_samlinger_stalde_hes |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-03 |arkiv-dato=2010-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100318022027/http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_samlinger_stalde_hes |url-status=unfit }}</ref> En periode etter [[1988]] var Københavns Politis Rytteriafdelings hester også oppstallet her.

=== Marmorbroen og paviljongene ===
{{Utdypende artikkel|Marmorbroen (København)}}
[[Fil:Marmorbroen-03-2007.jpg|thumb|Marmorbroen og paviljongene{{Byline|Henrik Jessen}}]]
[[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] over [[Frederiksholms Kanal]] er tegnet av [[Nicolai Eigtved]] og oppført sammen med det første Christiansborg i perioden [[1739]]–[[1745]]. Dette var opprinnelig slottets hovedinngang og derfor skulle den gjøre inntrykk på slottets besøkende. Der den lander på Slotsholmen er den flankert av to paviljonger smykket med skulpturarbeider som skal gi inngangspartiet en arkitektonisk helhet. Opprinnelig var det en stor gitterport montert mellom paviljongene, men ettersom den var fremstilt av jern rustet den med tiden. Den ble fjernet i [[1830-årene]].

Broen er bygget av sandsten og har være renovert atskillige ganger. Den seneste gjennomgripende restaureringen foregikk ved [[Erik Hansen (arkitekt)|Erik Hansen]] i perioden [[1970]]–[[1995]].<ref>{{Cite web| url=http://www.vestfilm.dk/erikhansenogmarmorbroen/teksten.html| title=Erik Hansen og Marmorbroen - dialogliste| publisher=Nils Vest Film| accessdate=2009-01-09}}</ref>

=== Vogngården ===
{{Utdypende artikkel|Thorvaldsens Museum}}
[[Fil:Thorvaldsens museum.jpg|thumb|[[Thorvaldsens Museum]] i slottets tidligere vogngård.]]
Vogngården var også en del av det første Christiansborg, men i [[1839]] overdro kong Frederik VI det til opprettelsen av [[Thorvaldsens Museum]]. Bygningene hadde klart seg gjennom brannen i 1794, men var i dårlig forfatning. Som vogngård hadde den vært delt opp i to parallelle fløyer som C.F. Hansen lukket med to endefløyer med kjøreporter. Bygningen ble totalt bygget om i forbindelse med omdannelsen til museum.<ref>{{Cite web| url=http://www.thorvaldsensmuseum.dk/museet/thorvaldsens_museum| title=Om Thorvaldsens Museum| accessdate=2009-01-09| publisher=Thorvaldsens Museum| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20090203140148/http://thorvaldsensmuseum.dk/museet/thorvaldsens_museum| archivedate=2009-02-03| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2009-01-09| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090203140148/http://thorvaldsensmuseum.dk/museet/thorvaldsens_museum| arkivdato=2009-02-03| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.thorvaldsensmuseum.dk/museet/thorvaldsens_museum |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-03 |arkiv-dato=2009-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090203140148/http://www.thorvaldsensmuseum.dk/museet/thorvaldsens_museum |url-status=yes }}</ref>