Redigerer Bokmål (avsnitt)

===Morfologi===
I [[morfologi (lingvistikk)|morfologi]] eller bøyingsverket skiller bokmål seg fra dialektene særlig med bøyingsendelsen ''-et'' i preteritum og perfektum partisipp av svake verb og ved helt eller delvis sammenfall mellom hankjønn og hunkjønn ([[felleskjønn]]). Disse trekkene finnes ikke i norske dialekter med unntak av bergensk bymål.

I verbbøyingen var endelsen ''-a'' i sjelden i den dannede dagligtalen, om formen i det hele fantes.<ref name="Vinje 1984"/> I dag er endelsen ''-a'' formelt sidestilt med ''-et'', men har fremdeles mindre utbredelse.

I substantivbøyingen er a-endelser vanlig i en del hunkjønnsord, men bokmål følger likevel ikke alltid systemet i dialektene. For eksempel er ''jenta'' vanligere enn ''kvinna'', selv om begge er hunkjønn og har a-endelser i dialektene. A-endelsene står sterkest i ord som har tilknytning til natur og folkeliv, for eksempel ''elva'', ''gata'', ''hytta'' og ''bygda'', men brukes også mye i noen frekvente ord som ''boka''. Denne bøyingsformen innebærer imidlertid i seg selv ikke noe egentlig hunkjønn, siden kjennetegnet på grammatisk kjønn er at andre ord [[samsvarsbøying|samsvarsbøyes]] med substantivet.<ref name="Hockett 1958">{{Kilde bok
| forfatter=Charles Hockett
| utgivelsesår=1958
| tittel=A Course in Modern Linguistics
| forlag=Macmillan
| side=231
| isbn=
}}</ref> Formelt sett har skriftlig bokmål tre kjønn i denne forstanden, men hankjønnsformene av [[adjektiv]]er og [[determinativ]]er er tillatt i hunkjønn slik at det i praksis kan skrives med to kjønn: felleskjønn og [[intetkjønn]]. I tokjønnssystemet, som altså tillater a-endelser, heter det både '''''en''' lit'''en''' roman, '''den''' lille romanen'' og '''''en''' lit'''en''' bok, '''den''' lille boka'' i motsetning til '''''et''' lit'''e''' eventyr, '''det''' lille eventyret''. Dette til forskjell fra radikalt bokmål, nynorsk og de fleste dialekter der et hunkjønnsord styrer bøyingen av andre ord slik: '''''ei''' lit'''a''' bok''. Det eneste marginale tilfellet av trekjønnssystem a-endelsene konsekvent fører med seg, er når determinativet ''min'', ''din'' eller ''sin'' kommer etter substantivet: det heter ''kua '''mi''''', ikke ''*kua '''min''''', selv om det kan hete '''''min''' ku'' eller ''se kua, den er '''min'''''.<ref name="Hegge 2011">{{Kilde www
 |url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4367
 |tittel=Boka din og mora min
 |besøksdato=2013-05-15
 |forfatter=Per Egil Hegge
 |arkiv-dato=2015-12-08
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208081138/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4367
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Kirke- og undervisningsdepartementet
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1959
  | artikkel=Regler for artikkelen -a i hunkjønnsord
  | tittel= Ny læreboknormal 1959
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Olaf Norlis Forlag
  | side=22
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://www.sprakradet.no/upload/9338/nl23a.jpg
 }}</ref>