Redigerer Bipolar lidelse (avsnitt)

===Psykoterapi===
[[Psykoterapi]] er rettet mot å lindre kjernesymptomene, gjenkjenne episodeutløsere, redusere negative følelser uttrykt i relasjoner, gjenkjenne prodromalsymptomer før tilbakefall, og øve på faktorer som fører til vedlikehold av remisjon.<ref>(Lam et al., 1999, Johnson &amp; Leahy, 2004; Basco og Rush, 2005; Miklowitz &amp; Goldstein, 1997; Frank, 2005.</ref> [[Kognitiv atferdsterapi]], familie-fokusert terapi, og [[psykoedukasjon]] har mest dokumentasjon for effekt i forhold til forebygging av tilbakefall, mens interpersonlig psykoterapi og kognitiv atferdsterapi har vist seg mest effektive med hensyn til rester av depressive symptomer. De fleste studiene har vært basert bare på bipolar lidelse type I, og behandling i den akutte fasen kan være en særlig utfordring.<ref>Zaretsky AE, Rizvi S, og Parikh SV. (2007).[http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=343 How well do psychosocial interventions work in bipolar disorder?] {{Wayback|url=http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=343 |date=20100714165116 }} Kan J Psychiatry, januar, 52 (1) :14-21.</ref> Noen klinikere understreker behovet for å snakke med enkeltpersoner mens de opplever mani for å utvikle en terapeutisk allianse som kan bidra til tilfriskning.<ref>Havens LL, Ghaemi SN. ((2005) Existential despair and bipolar disorder: the therapeutic alliance as a mood stabilizer Am J Psychother. 59 (2) :137-47 PMID 16170918</ref>