Redigerer Beijing (avsnitt)

== Kultur og severdigheter ==
[[Fil:Beijing Theater.JPG|thumb|Fra forestilling i Beijingteateret i juli 2007]]
[[Fil:Fearther03.jpg|thumb|Fra et Pekingopera-stykke]]
{{Se også|Turistattraksjoner i Beijing}}

=== Opera og teater ===
{{Utdypende|Pekingopera}}
Byen har mange konserthus og teatre, som for eksempel ''Folketeaterets''. Den berømte formen for [[kinesisk opera]] som kalles [[Pekingopera]]en er oppkalt etter byen. Den har sin egen blanding av særegne uttrykk innen sang, dans, akrobatikk og mimikk. Handlingen bygges som regel rundt historisk eller mytologisk stoff. Mye av Pekingoperaen fremføres på et arkaisk scenespråk som er temmelig forskjellig både fra standard mandarin og fra beijingdialekten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/art/jingxi|tittel=jingxi {{!}} History, Opera, Dance, Genre, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2022-09-13|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Det moderne teater er i rask utvikling og forandring, og det fremvises gjerne kinesiske versjoner av vestlige stykker. Eksperimenteringsviljen er stor.

Taleteateret kom ikke til Beijing før på [[1900-tallet]]. Det fikk Folkekunstteateret i Beijing som særlig hjemstavn, og frem til [[kulturrevolusjonen]] hadde det ofte på repertoaret europeiske verker med et tydelig sosialt budskap. I 1968 fikk imidlertid [[Mao Zedong]]s tredje hustru, [[Jiang Qing]], for det meste forbudt de fleste teaterstykker innen sjangeren. Teateret og de fleste kinoer var stengt i de ca. ti årene kulturrevolusjonen raste.

Det betød ikke at det var full stans på kulturarbeidet under kulturrevolusjonen. Det var imidlertid blitt en ensrettet og strømlinjeformet «kulturfront». Blant de få operastykker som var tillatt oppført, var Jiang Qing ''Den røde lanterne'' («Hongdeng ji») fra 1964. Her skildrer Maos hustru jernbanearbeideren Li Yuhe og hans kone som kjempet mot [[japan]]erne, der hans jernbanelanterne spilte en viss rolle. Denne røde lanternen overlot han senere til datteren Li Tiemei. Det henspilte på bokseropprørets kvinnelige [[røde lanterner]], og var ment å oppildne rødegardistene. Slik ble lanternen symbol på den vedvarende revolusjonære patriotiske kamp som gikk i arv fra generasjon til generasjon. En omfattende propaganda utnyttet symbolet for å trekke tråder tilbake fra [[rødegardistene]] til [[bokserne]], som ble fremstilt som de åndelige forløpere for samtidens revolusjonære rettledet av [[Mao Zedong|Mao]], den røde morgengrys sol.

I tiden etter kulturrevolusjonen har den klassiske [[Beijingoperaen]] og annen kinesisk opera opplevd en renessanse. Stykkene som oppføres er av klassisk merke, men det skjer også nyskapning innen rammer som er tro mot sjangeren. Det klassiske repertoar innen sjangeren omfatter om lag 1&nbsp;400 stykker.

[[Beijings symfoniorkester]] ble grunnlagt i 1977.

=== Museer ===
[[Fil:QingmingshangHetu.jpg|thumb|Festdekorasjon fra [[Qing-dynastiet]]s tid, noen utsnitt fra «[[Qingmingrullen]]». Den oppbevares i [[Palassmuseet i Beijing]].]]
[[Fil:NationalMuseumofChinapic1.jpg|thumb|[[Det kinesiske nasjonalmuseum]]]]
[[Palassmuseet i Beijing|Palassmuseet]] er uten tvil byens viktigste museum. Det omfatter både bygningene i Den forbudte by, det vil si den tidligere residens for keiserfamilien og hoffet, og de samlinger som oppbevares der, og av noen bygninger i sørlig forkant av dette. På [[1930-tallet]] ble disse gjenstandene evakuert og dermed sikret fra japansk plyndring. Det kom senere tilbake, og deler av det er fast utstilt, andre på rullerende utstilling, i Den forbudte by. Palassmuseet omfattende samlinger av kunst og gjenstander er for det meste bygget på samlinger oppstått i Ming- og Qing-epokene.

Gjenstander derfra er også ofte på vandreutstillinger verden rundt. Men ikke alt kom tilbake til Beijing; viktige deler havnet i [[Det nasjonale palassmuseum]] i [[Taipei]].

På grunn av en av Qing-keisernes samlemani er det et interessant og uvanlig ''urmuseum'' i Palassmuseet. De fleste av urene er barokkeksemplarer fra Europa, mange av dem tilpasset de kinesiske kunder: Man har for eksempel et urapparatur med en mekanisk figur av en [[mandarin (embedsmann)|mandarin]]; på klokkeslaget [[Kinesisk kalligrafi|kalligraferer]] figuren tre [[kinesiske tegn]]. Det er også et interessant kjempestort kinesisk vannur i museet.

Beijing har også et godt ''naturhistorisk museum'' og [[Kinas geologiske museum]].

Beijing har et stort antall kunstmuseer. Det er imidlertid vanskelig å finne god moderne kunst. Det meste av den er i alternativgallerier som lenge ikke ble oppført i byens egne guidehefter. De mest kjente er ''Courtyard Gallery'' i Donghuamen Dajie og ''Red Gate Gallery'' i ''China World Hotel'' i Jianguomenwai Dajie.

60 kilometer nord for byen er et interessant ''luftfartmuseum''. I en kjempehangar og i en utstillingshall er det utstilt mer enn 300 luftfartøy, fra en kopi av [[brødrene Wright]]s fly, og frem til kamphelikoptre fra slutten av [[1900-tallet]]. Til samlingen hører også fly fra [[Koreakrigen]], bombeflyet som slapp den første kinesiske [[atombombe]]n i 1964, [[Mao Zedong]]s personlige fly, og det flyet hvorfra [[Zhou Enlai]]s aske ble spredt for alle vinder.

I bydistriktet [[Chaoyang (Beijing)|Chaoyang]] ligger [[Kinas jernbanemuseum]].

Beijing har også et museum for ''[[Andre japansk-kinesiske krig|den antijapanske krig]]'', fremstilt etter [[Det kinesiske kommunistparti]]s historiografi.

Den samfunnskritiske forfatteren [[Lu Xun]]s residens da han bodde i Beijing er blitt et viktig museum. Han var et ledende medlem av [[4. mai-bevegelsen]] som skulle bety meget for landets kulturelle utvikling utover [[1920-årene]]. Museet ligger inne blant hutongene nær Baitaisi, og er hjem til 21&nbsp;842 gjenstander knyttet til forfatteren.

=== Byggverk ===
==== Gamlebyen og keiserpalasset ====
[[Fil:Peking Tempel in der Verbotenen Stadt.jpg|thumb|Audienshaller i Den forbudte by {{Byline|Wolfgang Beyer}}]]
[[Fil:Hydrant Verbotene Stadt.jpg|thumb|Hydrant i Den forbudte by]]
{{Utdypende|Den forbudte by|Keiserbyen}}

Gamlebyen, som opprinnelig var omgitt av [[Beijings bymur|en meget kraftig bymur]], ble ansett som et bilde på [[kosmos]] (fra [[gresk]] ''kósmos'' = Verden[sorden]). Den hadde fire firkantede distrikter. Langs byens hovedakse, i nord-sør-retning, var det portbyggverk, palasser og seremonielle byggverk. [[Den forbudte by]], som lå innenfor Keiserbyen og som opprinnelig var forbudt område for vanlige borgere, er fremdeles omgitt av sin mur. Innenfor er det tidligere keiserpalasset, som i [[1987]] ble oppført på [[UNESCO]]s liste over [[verdens kulturarv]]. Her hadde alt i alt 24 kinesiske keisere fra [[Ming-dynastiet|Ming-]] og [[Qing-dynastiet|Qing-dynastiene]] sin residens sammen familie og slekt. I dag er anlegget offisielt designert som [[Beijings palassmuseum]], men ettersom det er en helt overlappende størrelse med Den forbudte by, er det for det meste denne betegnelsen som står sterkest.

Dette komplekset fra [[1400-tallet]] har mange store haller og palasser. Vest for dette er området [[Zhongnanhai]], en stor park med to sjøer. Den er også omsluttet av en mur. Zhongnanhai betyr «sentral- og sørsjøen», de to innsjøer som ligger innen området. De to sjøene er del av en serie av irrigasjonsprosjekter som ble gjennomført da Den forbudte by ble anlagt. En tredje og nordligere innsjø, «[[Beihai-parken|Nordsjøen]]», ligger rett utenfor [[Zhongnanhai]]. Disse tre innsjøene var opprinnelig del av en keiserlig lystpark, med parkanlegg, paviljonger og templer. De mer religiøst innrettede anleggene var rundt Nordsjøen, mens Sentralsjøen og Sørsjøen snarere hadde palasser ved sine bredder. De fleste av disse bygningene står fremdeles.

Gamlebyen bestod av den ytre by, og den kvadratiske nordligere indre by som ble bygd mellom 1409 og 1420 og omgitt av en bred og 15 meter høy mur med ni porter. Den indre bys omfang tilsvarer for det meste [[Yuan-dynastiet]]s hovedstad Dadu (1271–1368). [[Keiserbyen]] lå i den indre by, med regjeringsbygg, palasser, templer, have- og parkanlegg og Den forbudte by. Utenfor Keiserbyen lå bydeler med markeder, templer og boliger. Muren var ca. 25 kilometer lang.

Den sørligere ''ytre by'' ble bygget under [[Ming-dynastiet]] mellom 1521 og 1566. Den var rektangulær og var omsluttet av en 23,5 kilometer lang mur. Her var det viktige tempelanlegg og dessuten boligområder for vanlig folk. Etter kommunistenes maktovertakelse i Kina den 1. oktober 1949 ble de gamle bymurer etterhvert revet, men flere steder er det mulig å se rester og bruddstykker.

==== Siheyuaner og hutonger ====
[[Fil:Hutong 1 (Snowyowls).jpg|thumb|En gateport fra en [[hutong]] til en [[siheyuan]] i Beijing]]
{{Utdypende|siheyuan|hutong}}
[[Siheyuan]]anlegg (四合院) representerer en tradisjonell pekingnesisk arkitektonisk stil. En siheyuan består av et kvadratisk bostedskompleks med rom som omgir en indre gårdsplass. Denne gårdsplassen har gjerne et [[granateple]]tre eller et annet slags tre, potteplanter og en fiskedam. Siheyuaner ligger langs [[hutong]]er (胡同), det vil si streder som gjennomtrekker det indre av gamlebyen. De er vanligvis helt rette og løper fra øst til vest slik at dørportene kan vende mot nord eller sør, av [[feng shui]]-grunner. De varierer i bredde &ndash; enkelte er svært trange slik at bare noen få fotgjengere kan benytte dem om gangen.

En gang var siheyuanene og hutongene å finne over alt i Beijing, men de forsvinner i dag raskt ettersom hele kvartaler jevnes med jorden for å bli erstattet av skyskrapere. Beboerne langs hutongene har rett til å få nye boliger som er minst like store som de som de måtte fraflytte, men mange klager over at det sterke tradisjonelle nabolagssamholdet som preget hutonglivet ikke lar seg gjenskape der de kommer til. Noen hutonger som er særlig historiske eller pittoreske er blitt bevart og holdt i stand av det offentlige. Eksempler på dette ser man blant annet i nabolaget [[Nanchizi]] nær Den forbudte by.

==== Tehus ====
[[Tehus]] er det mange av i Beijing. [[Kinesisk te]] finnes i mange varianter. Noen av dem er svært kostbare, men hevdes å ha medisinale virkestoffer.

==== Gammel og moderne arkitektur møtes ====
[[Fil:Beijing Military Museum Front - troops towards the sky.jpg|thumb|[[Militærmuseet i Beijing]], en av [[de ti store bygninger]] fra [[1959]].]] 
[[Fil:National Grand Theater.jpg|thumb|right|Gammelt i forgrunnen ([[Den forbudte by]]), nytt i bakgrunnen ([[Det nasjonale senter for de utøvende kunster]], «Egget»]]
[[Fil:Beijing National Aquatics Centre 1.jpg|thumb|[[Beijing nasjonale vannsportsenter|«Vannkuben»]], med [[Beijing nasjonale stadion|«Fuglereiret»]] i bakgrunnen.]]
Tre arkitektoniske stiltyper skiller seg ut blant Beijings ellers nokså pregløse for det meste høyhusbebyggelse.

Den første er den tradisjonelle arkitektur fra keisertidens Kina, kanskje best eksemplifisert ved den massive [[Tian'anmen]] (''Den himmelske freds port''), [[Den forbudte by]] og [[Himmelens tempel]]. Man ser den også i blant annet de keiserlige sommerpalassene og i mange av de gamle templene i den grad de er blitt bevart. Den historiske hutong-arkitekturen og de etterligningsformer som er kommet med moderniseringen av sentrum faller også inn i den tradisjonelle arkitektur.

Dernest det som noen ganger kalles ''sinosov-stilen'', byggverk reist fra [[1950-årene]] til [[1970-årene]] – de er gjerne bokslignende, ubestemmelige og ofte dårlig utførte. Noen er imidlertid nokså særegne. Beijing fikk ti monumentale bygninger oppført på kort tid fra utgangen av 1958 og frem til [[1. oktober]] [[1959]] - de hadde tiårsdagen for Folkerepublikken som absolutt tidsfrist. De er kjent som [[de ti store bygninger]], og var med på å gi Beijing et moderne hovedstadspreg med monumentale offentlige bygninger, likesom for eksempel [[Washington D.C.]] Ved Den himmelske freds plass ble det i full fart bygd to slike rett overfor hverandre: [[Folkets store hall]] og [[Det kinesiske nasjonalmuseum]]. Arkitekturen av de bygningene som skjøt i været var en blanding av tre hovedtendenser: En modernisme av internasjonal type, den [[stalinistisk arkitektur|stalinistiske arkitekturs]] «sosialistiske realisme», og en form for [[historisme]] basert på tradisjonell [[kinesisk arkitektur]].<ref name="Rowe/Kuan" /> ([[Mao Zedongs mausoleum]], som også ligger til Den himmelske freds plass, er fra 1976 til 1977 og dermed fra en senere epoke.)

Til slutt har man de meget mer moderne utførte arkitektoniske stiler, oppført fra [[1990-årene]] og fremover. Den finner man mange steder i byen, men kanskje særlig konsentrert i [[Beijing CBD]]-strøket. Noen av de ultramoderne bygninger er imidlertid helt nede i det historiske sentrum, og dette har utløst heftige diskusjoner for eller imot ettersom de i noens øyne beriker og i andres øyne forringer helhetsinntrykket i området.

Blant de mange mer iøynefallende eksempler på storslagen moderne arkitektur er [[Beijing nasjonale stadion|den nasjonale idrettsstadionen]] populært kalt «Fuglereiret» i olympiadeområdet, [[China Central Television Headquarters]] som er nybygget til det nasjonale statsfjernsynsselskapet [[China Central Television|CCTV]] i Beijing CBD, og [[Det nasjonale senter for de utøvende kunster|operahuset]] bak [[Folkets store hall]] og dermed ikke langt fra Den himmelske freds plass, kalt «Egget». CCTV-hovedkvarteret er tegnet av den nederlandske arkitekten [[Rem Koolhaas]] og den tyske arkitekten Ole Scheeren, «Egget» av den [[Frankrike|franske]] arkitekten [[Paul Andreu]].

De olympiske leker har også etterlatt seg et flunkende nytt [[Beijing nasjonale vannsportsenter|vannsportsenter]], som på grunn av sin utforming har fått tilnavnet «Vannkuben».

==== Den kinesiske mur ====

{{Utdypende|Den kinesiske mur}}

Med en lengde på 6&nbsp;000 kilometer bukter [[Den kinesiske mur]] seg gjennom det nordlige Kina. 
[[Fil:GreatWallNearBeijingWinter.jpg|thumb|[[Den kinesiske mur]] ved [[Badaling]] nær Beijing {{Byline|Andreas Tille}}]]

Flere deler av muren er innenfor provinsen Beijings grenser. Det mest kjente avsnittet er ved [[Badaling]], 70 kilometer nordvest for Beijing. Dette delstykket var det første som ble restaurert i moderne tid. Det skjedde i 1957. Muren er der seks meter bred og bestykket med vakttårn fra Mingtiden (1368–1644). Forløpet løper langs en kjede av høydedrag, og kunne neppe ha vært anlagt bedre enn dette fra et forsvarsmessig synspunkt. Muren ble aldri forsøkt angrepet på dette sted.

Mindre kjent er delen ved [[Mutianyu]], 90 kilometer nordøst for Beijing. Avsnittet der, bygget i 1368 og restaurert i 1983, løper med sine mange vakttårn i to kilometers lengde langs en høydekam i et grønt og vakkert landskap.

Et tredje del innen provinsen Beijing er ved [[Simatai]], 110 kilometer nordøst for byen. Størsteparten av det man der kan se er i sin opprinnelige tilstand fra Ming-dynastiets tid, og det er bare foretatt små utbedringer senere &ndash; som ramper for kanoner, og noen moderne smårestaureringer.

=== Parker ===
[[Fil:Water calligraphy - Beihai Park.JPG|thumb|Vann[[kinesisk kalligrafi|kalligrafi]] i [[Beihaiparken]].]]
[[Sommerpalasset|Det nye sommerpalasset]] (''Yiheyuan'') i nordvest er et av Beijings mest interessante parkanlegg. Det dekker et meget stort område som også omfatter en stor kunstig innsjø, [[Kunmingsjøen]]. Det var til hit, eller til [[det gamle sommerpalasset]] like ved, at de siste keiserne trakk seg tilbake da sommeren var på det heteste. Anleggene går tilbake til [[1000-tallet]], men det meste av hageanleggene og de mange tempelbygninger ble til i sin nåværende form under [[Qianlong-keiseren]] på [[1700-tallet]]. Begge sommerpalassene ble rasert helt mot slutten av keisertiden, men Det nye sommerpalasset ble relativt godt restaurert tidlig på [[1900-tallet]]. I det gamle sommerpalasset ligger meget fortsatt i ruiner, men på langt nær alt, og med sine hager og sjøer er også dette et yndet besøksmål.

Inne i sentrum ligger [[Beihaiparken]] nordvest for Keiserpalasset, og det er kjent for sine vakre [[kinesisk hage|kinesiske hager]]. Denne parken begynte i [[1179]] som sommerpalass for [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin]]-keiseren [[Shizong]].

Også nær og nord for [[Den forbudte by]] ligger [[Jingshanparken]], [[Shichahai]] og [[Ditanparken]]. Flere av byens viktige templer, som for eksempel [[Himmelens tempel]], har større eller mindre parkanlegg. Noe vest for det historiske sentrum er [[Beijings zoologiske have]] der både dyr og parkanlegg tiltrekker besøkende. I [[Xishanfjellene]] vest for byen ligger en rekke parker, som for eksempel [[Badachu]] og [[Xiangshanparken]]. Man kan også nevne de to botaniske haver i vest.

=== Matkultur ===
[[Fil:Quanjude roastduck.JPG|thumb|En kokk i den tradisjonsrike restauranten ''[[Quanjude]]'' i arbeid]]
Den lokale variant av [[det kinesiske kjøkken]] går under navnet [[pekingkjøkkenet]], eller ''mandarinkjøkkenet''. Den best kjente og mest karakteristiske matretten er [[pekingand]], og byen har restauranter som utelukkende har spesialisert seg på denne retten. Man finner også restauranter som serverer bankettmat, [[Manhan Quanxi]] («[[mandsju]]-[[han-kinesisk]] full bankett»), som skal gi inntrykk av Qing-hoffets festmåltider.

Man kan også skille ut [[det keiserlige kjøkken]], som i moderne tid nærmest oppfattes som en del av Beijingkjøkkenet, men som i keisertiden var matstellet forbeholdt dels keiseren, og dels for enkekeiserinnen, som hadde sitt eget separate hushold. Det keiserlige kjøkken serveres nå på utvalgte finere restauranter, og er populært blant besøkende.

Både Beijingkjøkkenet og det keiserlige kjøkken har gitt impulser til andre varianter av det kinesiske kjøkken; regionalt kanskje primært til Liaoningkjøkkenet, sosialt til flere varianter av det aristokratiske kjøkken.

Som verdensmetropol byr Beijing også på vestlig, japansk, thailandsk, indisk, arabisk og meget annet av internasjonal eller kinesisk regional matkultur, og internasjonale hurtigmatkjeder er også svært utbredte. I en periode hadde [[McDonald's]] en hamburgerrestaurant inne i Den forbudte by.

[[Fuling jiabing]] er en tradisjonell [[snack]] i Beijing.

=== Sport ===
[[Fil:Beijing 2008 olympic venues.png|thumb|OL-arenaer i Beijing 2008]]
Beijing og Kina forøvrig forventer seg svært store ringvirkninger etter den spektakulære gjennomførelsen av [[Sommer-OL 2008]], både av sportslig art og ved å heve landets og byens renommé i verdenssamfunnet. En ekstra drahjelp fikk man av det forhold at disse olympiske leker er de første der alle fjernsynsopptak ble gjort for [[High Definition TV|HDTV]].

De fleste sportsøvelsene fant sted i Beijing, skjønt noen blr avholdt i andre byer; som fotball (i [[Qinhuangdao]], [[Shanghai]], [[Shenyang]] og [[Tianjin]]), ridning (i [[Hongkong]]) og seiling (utenfor kystbyen [[Qingdao]] i provinsen [[Shandong]]).

I Beijing fant de fleste av øvelsene sted i de nordlige bydeler. Men det ble også øvelser avholdt vest og øst i byen.

Byggevirksomheten i og rundt byen var hektisk i flere år i forkant av De olympiske leker, med idrettsanlegg, infrastrukturforbedringer av alle slag og prangende praktbygninger og skyskrapere.

Kanskje på grunn av de strenge sikkerhetskravene og visumprosedyrene tiltrakk lekene kun 400&nbsp;000 utenlandske besøkende til Beijing, langt færre enn de henimot to millionert man hadde håpet på. Selv om alle femstjernes hoteller var fullbookede, var belegget på de firestjernes og lavere på ikke mer enn 30-40 prosent. Også en del forretninger led på grunn av OL; restaurantene hadde inntil en tredjedel færre besøkende enn vanlig.