Redigerer
Båtbygging
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
====Hogging og saging==== [[Fil:Krummträ.JPG|200px|thumb|Krumvokste emner for spant, kne og lask.]] Etter treet var felt, ble det bearbeidet til et tømmer som kunne hentes ut eller hogges på stedet ved kløyving. Langs stokken ble det slått ned kiler slik at den ble kløyvd etter margen med øks, men det var viktig å kontrollere kløyvningen ved hjelp av boring med hull for at stokken skulle dele seg riktig. Det var viktig på de vridde stokker, som fremdeles blir hugd for å lage emner som het «halser» for båtens undervannskroget. Bord som var hogd i skogen, kunne ligge i skogen for ett år. Båtbyggerne i motsetning til skipsbyggerne trengte ikke store mengder tømmer som kom videre til skipsverftene. En småbåtbygger kunne hente treemner av egne skog eller kjøpe til seg tømmeret enten fra skogen eller sagbruket. Etter innføringen av [[håndsag]]en som kom til Norge på midten av 1700-tallet, kunne båtbyggeren sammen med sine hjelperne sage tømmeret til flere bord. Stokken ble lagt oppå to bukker, så en mann kunne stå under, og en mann oppå. Håndsagen også kalt kransag eller bordsag, ble styrt av de to mennene. Det er mange sagemetoder for å produsere det rette emnet, men den vanligste er «gjennomskur» med et stort antall bord. Fram til 1860 var det strenge restriksjoner på sagbruk i Norge, så de lokale båtbyggerne sagde deres egne tømmer etter håndsagen var blitt et alminnelige verktøy på bygdene ved 1815. Allerede før sagingen begynte var tømmeret lagret i vann for å vaske ut saftene i virket, enten i ferskvann eller saltvann. Utvalgte emner var lagt i myr i eldre tid, denne metoden het «utlutning» eller «vassgåing». Eik kunne ligge slik i vannet i opptil to år mens furu bare trenger mindre tid, men det var viktig å tørrlegge tømmeret i perioder. Etter sagingen ble plankene og andre emner tørket for å få ut vannet og krympe virket. Den eldste måten å tørke emnene på er lufttørking på et sted med god trekk og fast underlag som måtte være fritt for gress og vegetasjon. I nyere tid hadde en ny metode kalt ''kunsttørking'' med ovner oppstått. Det er forskjellige tradisjoner i Norge om hvordan materialene skulle legges opp i stabelen, og hvordan lagring skulle skje.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2024-09
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon